Ved denne undersøkelsen måler vi pustemønster med påkoblet utstyr om natten. En måler da luftstrøm gjennom nese og munn, snorkelyd, pustebevegelser i brystkasse og mage, surstoffinnhold i kroppen, pulsrytme og kroppsposisjon. Registreringen startes når en legger seg om kvelden og avsluttes om morgenen.

Indikasjon

Hovedindikasjonen for RPG er mistanke om søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser. RPG egner seg godt og brukes mest til ambulatorisk registrering, men kan også brukes hos inneliggende pasienter.

Nevromuskulære pasienter og pasienter med adipositas har økt risiko både for pustestopp om natten (søvnapné) og hypoventilasjon. Det er aktuelt å supplere hypoventilasjonsutredning med respiratorisk polygrafi for å avdekke søvnapné.

Ved RPG kan ikke hypopneer skåres når reduksjon av luftstrøm kun er ledsaget av en EEG arousal og metoden kan derfor være mindre sensitiv enn polysomnografi (PSG). Funn av et høyt antall respiratoriske hendelser (apne-hypopne indeks) i RPG har derfor stor diagnostisk verdi (positiv prediktiv verdi er høy) for diagnosen søvnapne. For PSG vil derimot et lavt antall respiratoriske hendelser ha stor diagnostisk verdi (negativ prediktiv verdi er høy) ved å utelukke søvnapné.

Respiratorisk polygrafi og polysomnografi kan også gjøres med samtidig NIV behandling, men det krever at utstyr tilpasses.

Se lokal fagprosedyre.

Tekniske anbefalinger:

• For respirasjonsmålinger anbefaler vi (og AASM) å bruke RIP belter.
• Thorax- og abdomen-belter anbefales brukt samtidig.
• Ved utredning av søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser anbefales det både ved RPG og PSG måling med både nasal trykkmåler, oro-nasal termistor og RIP belter.
• Søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser forekommer hyppig slik at respirasjon alltid bør måles – selv om aktuell problemstilling er en annen.
• Standard EKG elektroder kan brukes for å registrere EMG.
• Ledningene må være lange nok til at pasienten kan bevege seg fritt.
• Notch filter (50 Hz) bør unngås, og impedans under 10 kOhm bør tilstrebes.
• Hår bør barberes vekk under elektrodene.
• Ved samtidig NIV behandling må flow måling enten gjøres med pneumotachograf koblet inn i respirator krets eller hvis mulig ved at flow signal fra bi-level maskin integreres i søvnregistreringsutstyr.
• Trykk sensor må kobles til maske eller respirator krets og vil angi inspirasjon og ekspirasjonsfaser.
• Dette gjør det mulig å diagnostisere obstruktive og sentrale hendelser og pasient-respirator asynkroni ved samtidig NIV behandling. Se litteratur for detaljer.

Måling av CO₂

Hypoventilasjon manifesterer seg oftest først under søvn før en får hypoventilasjon også på dagtid. Både dagtids blodgass og CO₂ måling om natten er spesielt aktuelt ved adipositas (BMI > 30), nevromuskulære sykdommer, kronisk obstruktiv lungesykdom og lidelser i brystveggen.

• AHI er apne/hypopne index. Antall pustestopp og delvis pustestopp per time.
• REI er respiratorisk event index og brukes ved RPG for å tydeliggjøre forskjell til PSG.
• ODI er oksygen desatureringsindeks.

Voksne

Apné

Apné skåres når begge av de følgende kriteriene er oppfylt:

1. Reduksjon i amplitude av luftstrøm ≥ 90 % i forhold til luftstrøm ved basallinje, målt med oronasal termistor eller alternativt med nasal trykkmåler.
2. Varighet av luftstrøms reduksjon er ≥ 10 sekunder.

Klassifisering av apné:

1. Obstruktiv apne skåres når det i hele perioden med luftstrømsreduksjon er vedvarende eller økt inspiratorisk aktivitet.
2. Sentral apne skåres når det i hele perioden med luftstrømsreduksjon er manglende inspiratorisk aktivitet.
3. Mixed apne skåres når det er manglende inspiratorisk aktivitet initialt, etterfulgt av økende inspiratorisk aktivitet.

Hypopnea

Hypopnea skåres når alle av de følgende kriterier er oppfylt:

1. Reduksjon i amplitude av luftstrøm ≥ 30 % (men < 90 %) i forhold til luftstrøm ved basallinje, målt med nasal trykksensor.
2. Varighet av luftstrømsreduksjon ≥ 10 sekunder.
3. ≥ 3 % desaturering i forhold til basallinje før hendelse eller assosiert med arousal (målt med PSG) hvis søvn er monitorert.

Subklassifisering av hypopne (ikke obligat).

1. Obstruktiv hypopnea skåres når minst en av de følgende kriterier er oppfylt:
   1. Snorking i løpet av hendelsen.
   2. Økende inspiratorisk avflating av luftstrøms-signal i forhold til luftstrøm ved basallinje.
   3. Assosiert thorako-abdominal paradoksal bevegelse under hendelse og ikke før hendelse.
2. Sentral hypopnea skåres når ingen av kriteriene under a. er oppfylt.

Differensiering mellom obstruktiv og sentral hypopnoe gjør man ikke alltid ved skåring av polygrafi/PSG, men ved utredning av pasienter med mulig hypoventilasjon i tillegg til søvnapne er dette ofte nødvendig. Hvis hypopnoe dominerer er det viktig å skille mellom sentrale og obstruktive hyponoer da sentral hypopnoe ofte er en del av bilde ved hypoventilasjon. Hyppige sentrale hypopnoer kan være tegn på begynnende hypoventilasjon og ved å ikke differensiere mellom sentrale og obstruktive hyponoer kan dette bli oversett. Ved undersøkelse av muskelsyke er det særlig viktig å være oppmerksom på følgende mulige feiltolkninger:

• Pseudo-sentrale events/diafragmatisk apne-hypopne. Korte hypoventilasjonsperioder: pga svekket diafragma i REM søvn . Kan også feilaktig skåres som obstruktive hendelser.
• Obstruktive hendelser feilaktig skåret som sentrale ved for svak inspiratorisk aktivitet til å generere synlig aktivitet i belter.
• Feilaktig skåring av obstruktive hendelser: Paradox bevegelse kan forkomme uten luftveis obstruksjon og ikke være utrykk for obstruktive hendelser, men svekket respirasjonsmuskulatur. Paradox bevegelse vil da typisk være til stede i større deler av undersøkelsen og ikke kun under respiratoriske hendelser.

Barn

Apné

Obstruktiv apne gir redusert luftstrøm ≥ 90 % gjennom ≥2 respirasjonssykler, kombinert med inspiratoriske bevegelser gjennom hele perioden.

Sentral apné har redusert luftstrøm ≥ 90 % i ≥ 20 sekunder, eller gjennom ≥ 2 respirasjonssykler- med tillegg av arousal.

Alternativt kan det være ≥ 3 % O2 fall eller pulsfall til under 50/min i minst 5 sekunder (hos spedbarn < 1 år til under 60/min i minst 15 sekunder) – kombinert med manglende respirasjonsbevegelser.

Blandet apné viser redusert luftstrøm ≥ 90 % gjennom ≥ 2 respirasjonssykler, en del av perioden er med respirasjonsbevegelser og en del er uten.

Hypopné

Hypopnea har redusert luftstrøm ≥ 30 % gjennom ≥ 2 respirasjonssykler, kombinert med ≥ 3 % oksygenmetningsfall eller arousal.

Inndeling av alvorlighetsgrad av respirasjonsforstyrrelser under søvn (sleep related breathing disorders, SRBD) ut fra polysomnografifunn hos barn og voksne. AHI-verdi (apné-hypopné-indeks) er antall apneer eller hypopneer per time søvn (tabell hentet fra Respirasjonsforstyrrelser under søvn, Akre H et al.).

Gradering av OSA hos barn - gradvis overgang til voksne kriterier mellom 13 til 18 år, se også "Anbefalinger for utredning av barn", under Barn med behov for LTMV (Oppstartkriterier LTMV for barn).

Det er utført nattlig respiratorisk polygrafi med Nox T3:

• Registreringstid (estimert søvntid) .....t .....min
• Teknisk kvalitet:

Hovedresultater

• REI (AHI): (.....)/t
• ODI: (.....)/t
• Snorking: (.....)%

Respirasjon

• REI (AHI) total: ...../t
  • REI (AHI) Rygg: ...../t
  • REI (AHI) annen stilling: ...../t
• Obstruktive apneer: ...../t
• Sentrale apneer: ...../t
• Mixed apneer: ...../t
• Hypopneer: ...../t

Oksymetri

• ODI: ...../t
• Gjennomsnittlig SpO2: ...../t
• Minimum SpO2: ...../t
• SpO2< 90 %: .....% av registreringsperioden

Posisjon

Ryggleie varighet: (.....) minutter, (.....)% av registreringen

Konklusjon