Pleuravæske klassifiseres som transudat eller eksudat med hjelp av Lights kriterier (sammenligner LD og protein i serum(s) og pleuravæsken(p)) eller med forenklede tester som kun vurderer innhold i pleuravæsken.
Eksudat:
Ved "pseudoeksudat" ved diuretikabehandling vil s-albumin – p-albumin >12 g/l tale for transudat.
Ingen kriterier er absolutte og ved grenseverdier kan feilklassifisering gjøres. Resultat bør vurderes opp mot klinisk sannsynlighet for det ene eller andre.
Transudat: Serøs væske, ikke eksudat
Serosanginøs-sanginøs (blodig, evt. mål Hb)
Empyem (purulent/blakket, pH < 7,2, LD >1000 UE/l, glukose < 2,2 mmol/l)
Husk yrke (asbesteksposisjon), røykevaner, medikamenter (evt. sjekk opp mot pneumotox.com), andre sykdommer (hjertesvikt, nyresvikt/dialyse, infeksjoner i thorax eller øvre abdomen, malign sykdom, lungeembolisme, bindevevssykdommer).
Dyspné dominerer. Evt. pleurasmerter og tørrhoste. Nedsatt bevegelse av affisert hemithorax. Dempning og svekket/opphevet respirasjonslyd. Evt. bronkial blåst like over væskenivå (konsolidert lunge/atelektase).
Prøvetaking
Pleuravæskeundersøkelser
Andre mulige pleuravæskeundersøkelser
LD, glukose, pH, kolesterol, TG, amylase, hvite med diff.
Gjentatt undersøkelse av pleuravæske (flere tappinger) øker det diagnostiske utbyttet.
Pleurabiopsi gjøres rutinemessig når diagnostisk tapping ikke er konklusiv og spes. ved mistanke om tbc eller malignitet. Prosedyren kan/bør gjøres veiledet av UL.
Bronkoskopi gjøres ved mistanke om sykdom i lunge/luftveier, fortrinnsvis etter å ha tappet ut det meste av pleuravæsken. Pleuravæske vil likeså kunne minske den diagnostiske verdien av CT thorax.
Torakoskopi vurderes der annen utredning ikke har gitt noen diagnose.
Prinsipielt av årsaken. Ved malign residiverende pleuravæske hvor annen behandling ikke fører frem vurderes kjemisk pleurodese (talk eller mepakrin) etter forutgående drensinnleggelse. Dette forutsetter at væsken er drenert og lungen er ekspandert til brystveggen for vellykket resultat.