Lungeinfeksjoner er blant de hyppigste infeksjonene hos personer med redusert immunforsvar. Typen immunsvikt er avgjørende for hvilke agens som er mest aktuelle. Andre årsaker til lungeinfiltrater hos slike pasienter kan være grunnsykdommen (cancer, autoimmun sykdom), medikamentell lungeskade (metotrexat, andre cytostatika) og stråleskade. Immunsupprimerte er spesielt utsatt for alvorlig forløp av COVID-19 (COVID-19).
Nøytropeni (se Feber hos nøytropene pasienter)
Vanlige bakterielle luftveisagens inkludert gram-negative staver (inkl. Pseudomonas aeruginosa) og gule stafylokokker dominerer. Ved langvarig ( >14 dager) nøytropeni øker risiko for invasive muggsoppinfeksjoner, spesielt Aspergillus spp.
Cellemediert immunsvikt (høydose/langtids glukokortikoider, flere biologiske legemidler, calcineurinhemmere og mTOR inhibitorer)
I tillegg til vanlige luftveisagens bør man tenke på mulighet for opportunist agens som:
Hypogammaglobulinemi (se Primære immundefekter)
Medfødt eller ervervet/ iatrogen hypogammaglobulinemi (f.eks etter rituximab) gir spesielt risiko for infeksjoner med kapselkledte mikrober som pneumokokker, Haemophilus influenzae og Moraxella catarrhalis.
Røntgen og evt. CT thorax
Blodprøver inkludert kvantitering av immunglobuliner (IgG, IgA, IgM) og evt. IgG-subklasser, og differensialtelling av lymfocytter
Mikrobiologisk diagnostikk
Luftveisprøver (ekspektorat/ indusert sputum/ trakealsekret/ bronkial skyllevæske/ evt. nasofarynksBAL):
Blodprøver
Urinprøve