DHEA-S
Bakgrunn
Dehydroepiandrosteronsulfat (DHEA-S) er kvantitativt sett det dominerende androgen i binyrebarken. DHEA-S er en metabolitt av dehydroepiandrosteron og har selv ingen eller meget lav androgen effekt.
Indikasjoner
Viriliserende tilstander hos kvinner, infertilitet og amenoré for å identifisere utgangspunktet for androgenene. Utredning av høyt androgennivå ved patologiske tilstander i binyrebarken. Binyrebaksvikt.
Labteknisk
Prøvemateriale
Serum (eventuelt heparin- eller EDTA-plasma)
Prøvetaking
Serumrør med gel
Prøvebehandling
Blodet blandes ved å vende røret minimum 8 ganger straks etter prøvetaking. Prøven oppbevares stående i minst 30 minutter og sentrifugeres innen 2 timer.
Prøvevolum
Ønsket: 1,5 mL serum/tilsendt helt fylt serumrør med gel
Minimumsvolum: 0,5 mL avpip.serum
Holdbarhet og oppbevaring
Kjøleskap: 8 døgn
Oppbevares 5 døgn på laboratoriet
Analysen utføres ved:
Medisinsk biokjemi, SI Elverum
Analysekode
DHEAS
Utføres
Hverdager
Referanseområder
| Kvinner | |
| 20 - 24 år: | 3,6 - 11,1 µmol/L |
| 25 - 34 år: | 2,6 – 13,9 µmol/L |
| 35 - 44 år: | 2,0 – 11,1 µmol/L |
| 45 - 54 år: | 1,5 - 7,7 µmol/L |
| 55 - 64 år: | 0,8 – 4,9 µmol/L |
| >65 år: | 0,9 – 2,1 µmol/L |
| Menn | |
| 20 - 24 år: | 6,5 - 11,1 µmol/L |
| 25 - 34 år: | 4,6 – 16,1 µmol/L |
| 35 - 44 år: | 0,8 – 13,1 µmol/L |
| 45 - 54 år: | 0,7 - 12,1 µmol/L |
| > 55 år: | 1,3 – 9,8 µmol/L |
Referanseverdier er basert på metode.
| Barn | |
| 0-1 mnd: | 4,5 – 9,8 µmol/L |
| 2 mnd-1år: | 0,4 – 2,1 µmol/L |
| 1 – 8 år: | 0,3 – 1,7 µmol/L |
| 9 -14 år: | 1,0 - 8,0 µmol/L |
Kommentarer til referanseområdene
Nyfødte har høye verdier da det dannes store mengder DHEA-S under fosterstadiet. Konsentrasjonen synker raskt etter fødselen. Fra 5-årsalder øker konsentrasjonen for så å stige kraftig like før puberteten. Høye verdier opprettholdes frem til 20-30-årsalder og avtar deretter langsomt. Det sees døgnvariasjoner med høyeste verdier om morgenen. Under graviditet sees en moderat reduksjon av konsentrasjonen i serum.
Tolkning
Høye verdier forekommer ved viriliserende tilstander som skyldes økt androgenproduksjon i binyrebarken, for eksempel medfødt binyrebarkhyperplasi. Meget høye verdier taler for hormonproduserende binyrebarksvulst. Moderat forhøyede verdier kan sees ved polycystisk ovarialsyndrom, men er ikke diagnostiske for tilstanden.
Lave verdier i forhold til alderen sees ved forsinket pubertet og ved primær binyrebarkinsuffisiens.
Analytisk og biologisk variasjon
se tabell Analytisk og biologisk variasjon
