DHEA-S
Bakgrunn
Dehydroepiandrosteronsulfat (DHEA-S) er kvantitativt sett det dominerende androgen i binyrebarken. DHEA-S er en metabolitt av dehydroepiandrosteron og har selv ingen eller meget lav androgen effekt.
Indikasjoner
Viriliserende tilstander hos kvinner, infertilitet og amenoré for å identifisere utgangspunktet for androgenene. Utredning av høyt androgennivå ved patologiske tilstander i binyrebarken. Binyrebaksvikt.
Labteknisk
Prøvemateriale
Serum (eventuelt heparin- eller EDTA-plasma)
Prøvetaking
Serumrør med gel
Prøvebehandling
Blodet blandes ved å vende røret minimum 8 ganger straks etter prøvetaking. Prøven oppbevares stående i minst 30 minutter og sentrifugeres innen 2 timer.
Prøvevolum
Ønsket: 1,5 mL serum/tilsendt helt fylt serumrør med gel
Minimumsvolum: 0,5 mL avpip.serum
Holdbarhet og oppbevaring
Kjøleskap: 8 døgn
Oppbevares 5 døgn på laboratoriet
Analysen utføres ved:
Medisinsk biokjemi, SI Elverum
Analysekode
DHEAS
Utføres
Hverdager
Referanseområder
| Kvinner | |
| 20 - 24 år: | 3,6 - 11,1 µmol/L |
| 25 - 34 år: | 2,6 – 13,9 µmol/L |
| 35 - 44 år: | 2,0 – 11,1 µmol/L |
| 45 - 54 år: | 1,5 - 7,7 µmol/L |
| 55 - 64 år: | 0,8 – 4,9 µmol/L |
| >65 år: | 0,9 – 2,1 µmol/L |
| Menn | |
| 20 - 24 år: | 6,5 - 11,1 µmol/L |
| 25 - 34 år: | 4,6 – 16,1 µmol/L |
| 35 - 44 år: | 0,8 – 13,1 µmol/L |
| 45 - 54 år: | 0,7 - 12,1 µmol/L |
| > 55 år: | 1,3 – 9,8 µmol/L |
Referanseverdier er basert på metode.
| Barn | |
| 0-1 mnd: | 4,5 – 9,8 µmol/L |
| 2 mnd-1år: | 0,4 – 2,1 µmol/L |
| 1 – 8 år: | 0,3 – 1,7 µmol/L |
| 9 -14 år: | 1,0 - 8,0 µmol/L |
Kommentarer til referanseområdene
Nyfødte har høye verdier da det dannes store mengder DHEA-S under fosterstadiet. Konsentrasjonen synker raskt etter fødselen. Fra 5-årsalder øker konsentrasjonen for så å stige kraftig like før puberteten. Høye verdier opprettholdes frem til 20-30-årsalder og avtar deretter langsomt. Det sees døgnvariasjoner med høyeste verdier om morgenen. Under graviditet sees en moderat reduksjon av konsentrasjonen i serum.
Tolkning
Høye verdier forekommer ved viriliserende tilstander som skyldes økt androgenproduksjon i binyrebarken, for eksempel medfødt binyrebarkhyperplasi. Meget høye verdier taler for hormonproduserende binyrebarksvulst. Moderat forhøyede verdier kan sees ved polycystisk ovarialsyndrom, men er ikke diagnostiske for tilstanden.
Lave verdier i forhold til alderen sees ved forsinket pubertet og ved primær binyrebarkinsuffisiens.
Analytisk og biologisk variasjon
se tabell Analytisk og biologisk variasjon
Vi kan ikke love deg svar på tilbakemeldingen din, men bruker den til å forbedre innholdet. Vi ber om at du ikke deler person- eller helseopplysninger.
