Infeksjoner med ikter (trematoder eller flatmark/-orm på norsk) er svært vanlig på verdensbasis, men forekommer i praksis kun som importinfeksjoner i Norge. Schistosomiasis er viktigst og omtales separat. De øvrige ikteinfeksjoner omtales kun kort. I motsetning til Schistosoma, smittes disse peroralt ved inntak av ulike matsorter. Alle har kompliserte livssykluser med vevsfase hos mennesket og kan derfor gi eosinofili.
Smitte skjer i hovedsak gjennom inntak av utilstrekkelig varmebehandlet ferskvannsfisk (clonorchiasis og opistorchiasis), ferskvannsskalldyr (paragonimiasis), grønnsaker og grønne (vann-)planter (fascioliasis og fasciolopsiasis). De kan inndeles etter hvilke organsystemer som oftest affiseres:
Leverikter
Fasciola spp. har planteetere som hovedvert. Mellomvert er ferskvannssnegler som frigir larvestadier som fester seg på vannplanter.
Galleveisikter
Clonorchis sinensis og Opistorchis spp. Voksne ormer i galleveiene til hovedverten (fiskeetende rovdyr), mens larvestadiene finnes i ferskvannssnegler og fisk.
Lungeikter
Paragonimus spp. Voksne ormer i lungene til hovedverten. Egg i ekspektorat eller feces etter svelging av ekspektorat. Mellomverter er ferskvannssnegler og skalldyr. Forekommer i Amerika, Afrika og Sørøst-Asia. P. westermani er vanligst og forekommer i Sørøst-Asia og Japan.
Tarmikter
Fasciolopsis buski finnes i tarmen til dyr og mennesker som spiser dårlig rengjorte ferskvannsplanter. Egg i avføring fra infiserte dyr, spesielt gris og evt. mennesker, frigir larver med ferskvannssnegler som mellomverter. Forekommer i Asia.
Akutt infeksjon
Inkubasjonstid alt fra dager til 3 måneder. Asymptomatisk eller milde symptomer til magesmerter, urtikaria, hoste, feber og eosinofili. Symptomene øker med økende antall ormer.
Ved fascioliasis kan man få kraftige smerter under høyre hypokondrium og eosinofili når markene vandrer gjennom levervevet. Karakteristisk utseende på CT/MR lever. Ektopisk infeksjon forekommer.
Kronisk infeksjon
Ofte asymptomatisk, uspesifikke og vage abdominale symptomer, ascites og tarmobstruksjon (fasciolopsiasis) galleveisobstruksjon og bakteriell cholangitt, evt. pankreatitt, (clonorchiasis, opistorchiasis og fascioliasis), langvarig hoste og brunfarget ekspektorat (paragonimiasis). Kronisk clonorchiasis/opistorchiasis er assosiert med cholangiocarcinom og kan sees hos innvandrere fra SØ-Asia.
Opphold i land hvor sykdommene er endemiske. Inntak av risikoføde, klinikk, eosinofili, radiologiske funn.
Serologi fins for Fasciola og Paragonimus (sendes til UNN som videresender prøven).
Påvisning av egg i feces og/eller sputum (paragonimiasis) for sikker diagnose. Minst 3 fecesprøver tatt på 3 påfølgende dager. Eggene til Opistorchis og Clonorchis er identiske i mikroskopet. Lavere sensitivitet enn serologi. Voksne ikter kan ses i avføringen etter anti-parasittær behandling.
Mikrobiom-undersøkelse av avføring (Statens Serum Institut, Danmark).
Clonorchiasis, opistorchiasis og paragonimiasis
Prazikvantel (Biltricide®) tabletter 600 mg, i høydose på 75 mg/kg fordelt på 2–3 doser daglig i 2–3 dager.
Fasciolopsiasis og andre tarmikter
Prazikvantel lavdose 25 mg/kg x 1.
PRZ tas med mat.
Feces-kontrollprøve 4 uker etter avsluttet behandling for clonorchiasis, opistorchiasis og fasciolopsiasis. Klinisk kontroll og av eosinofile, samt rtg. thorax for paragonimiasis.
Fascioliasis
Triklabendazol (Egaten®) tabletter 250 mg, uregistrert, 10 mg/kg/dag med fettholdig mat i 2 dager, tilsvarer 750 - 1000 mg i 2 dager til de fleste voksne pasienter. Steroider aktuelt i akuttfasen. Ved manglende effekt gis ny behandling etter noen uker. Kontroll av eosinofile og feces 3 måneder og antistoffer 6 og ev. 12 (hvis fortsatt pos. etter 6) måneder etter behandling.
Intervensjon med ERCP, evt. kirurgi, ved obstruksjon.