Paracetamol (serum)

Paracetamol (Panodil, Paracet, Pinex, Pamol). Paracetamol finnes i tillegg i en rekke kombinasjonspreparater.

Paracetamol har sentral og perifer analgetisk effekt og sentral antipyretisk effekt. Det brukes ved lette smerter og som febernedsettende middel.

For informasjon rundt forhold som kan påvirke serumkonsentrasjonen - se avsnittet "Annet"

Serumkonsentrasjonsmåling benyttes som oftest i forbindelse med intoksikasjonsutredning. Måling av s-paracetamol er først og fremst nytting etter akutte enkeltinntak.

(Kan også anvendes til serumkonsentrasjonsmåling for vurdering av etterlevelse og terapisvikt, vurdering av bivirkninger, vurdering av interaksjoner, dokumentasjon ved bruk av doser utenfor anbefalt område.)

Pasientforberedelse:
Ved intoksikasjonsutredning:
Ved intoksikasjoner er nedre grense for når antidotbehandling skal gis avhengig blant annet av tiden fra inntaket skjedde til prøven er tatt. S-paracetamol tas 4 timer etter inntak (intoks) eller så snart som mulig etter dette. Man følger da behandlingsdiagrammet "Rumack-Matthew nomogram" for bruk ved akutte forgiftninger. Merk at nomogrammet kun kan brukes etter akutte enkeltinntak (strekker seg over maksimalt 1 time) der man kjenner inntakstidspunktet. Prøver tatt under 4 timer etter inntaket gir ikke representative konsentrasjoner for å forutsi toksisitet.

Ved terapeutisk bruk:
Blodprøven tas 4-6 timer etter inntak av siste dose for prøvetaking ved terapeutisk bruk

Prøvetaking:
Heparinplasma / serum (serumrør m/gel).
Sentrifugeres innen to timer.
Holdbar i 14 dager v/ 2-8°C.

Svartid:
Døgnanalyse som kan utføres som ø-hjelp alle dager.

For intoksikasjonsutredning, se avsnittet Prøvetakingsrutiner.

(Referanseområdet 70-130 µmol/l gjelder ved terapeutisk bruk når prøven er tatt 4-6 timer etter inntak av siste dose.)

Etter inntak av 10 g foreligger risiko for levercelleskade, men denne grensen kan være lavere hos personer med høyt alkoholforbruk (spesielt i abstinensfase) og hos pasienter som bruker enzyminduserende midler som for eksempel antiepileptika, der toksiske lever- og nyreskader er rapportert også ved bruk av ordinære døgndoser. Dette gjelder også underernærte pasienter (f.eks. avmagrede gamle, kakektiske kreftpasienter eller anorektiske pasienter), som kan ha lave glutationlagre og dermed dårligere avgiftningskapasitet. Behandling med N-acetylcystein ("Mucomyst") skal startes snarest mulig og helst innen 10 timer etter inntak, men senere behandling er også av verdi. Ved mistanke om intoksikasjon skal behandling starte før svar på serumanalyse foreligger, spesielt dersom det har gått mer enn 8 timer siden inntak. Veiledende behandlingsdiagram basert på serumkonsentrasjonsmålinger finnes på Helsebiblioteket. Disse grensene kan ikke brukes hvis det er tale om pasienter som har brukt enzyminduserende midler, se over. I slike tilfeller må antidotbehandlingen fortsette ved langt lavere verdier av s-paracetamol. Biologisk halveringstid for paracetamol i plasma over 4 timer antyder stor risiko for levercelleskade, det samme gjør s-paracetamol over 2000 µmol/L 4 timer etter inntak.

Feilkilder:

Etter igangsetting av NAC-behandling (N-Acetyl Cystein) kan s-paracetamol verdien bli falskt for lav pga interferens på analyseinstrumentet (gjelder for laboratoriet ved Drammen sykehus og Kongsberg sykehus).
Ved kontroll av s-speil av paracetamol bør dette først gjøres >6 timer etter oppstart av NAC iv ved standard dosering av NAC .

Eksempel på grad av interferens:
S-NAC-konsentrasjon 1000 mg/L (tilsvarer en konsentrasjon som typisk sees rett etter administrering av standard iv NAC ved intoksbehandling):
Målt s-paracetamol kan da tilsvare 15% av "sann verdi".

Etter 6 timer vil s-NAC-konsentrasjonen kunne ligge i området 100 mg/L:
Målt s-paracetamol kan da tilsvare 76% av "sann verdi".

(NB: Serumkonsentrasjonsmåling av NAC utføres ikke i VVHF.)

Vurdering av analysesvar (vestreviken.no)

Indikasjon for bruk av paracetamol:
Lette til moderate kortvarige smerter som menstruasjonssmerter, tannpine, hodepine, muskel- og leddsmerter, f.eks. ved feber og forkjølelse. Ubehag ved feber. Under legekontroll forebyggende mot komplikasjoner ved høy feber, langvarige hodesmerter og muskel- og leddplager.

Farmakologiske data
(Tabletter)

Absorbsjon:
Raskt og nær fullstendig etter oralt inntak. Maks. plasmakonsentrasjon etter ¹/₂-1 time.

Metabolisme:
Hovedsakelig til glukuronider og sulfatkonjugater i lever. Omkring 80-90 % av inntatt mengde paracetamol konjugeres til glukuronsyre og sulfat og utskilles som sådan i urinen. En mindre del, 3-10 % ved terapeutiske doser, oksideres via CYP2E1 og CYP3A4 i leveren og nyrene til en reaktiv metabolitt N-acetyl-P-quinonimin (NAPQI). NAPQI medbestemmes ikke. Denne detoksifiseres normalt ved konjugering til glutation og utskilles etter ytterligere konjugering med cystein og merkaptopurinsyre. Denne metabolitten kan akkumuleres ved overdosering og forårsake irreversibel vevsskade.

Eliminasjon:
Halveringstid: 2-3 timer, men ved leversvikt kan halveringstiden øke til ca 15 timer. Utskilles via nyrene.

Intoksikasjon:
Ved overdosering med paracetamol dannes større mengder av en toksisk metabolitt (NAPQI)som er direkte celletoksisk når den binder seg til intracellulære proteiner. NAPQI omdannes til ufarlige forbindelser ved konjugering med glutation. Når leverens lagre av glutation er oppbrukt 8 - 10 timer etter en toksisk dose med paracetamol, skades levercellene. Ved å tilføre N-acetylcystein (NAC), som er en prekursor til glutation, detoksifiseres allerede dannet NAPQI og nydanningen begrenses.
Leverpåvirkning debuterer gjerne innen 1,5 døgn med stigende transaminaser, deretter stiger INR og bilirubin. Maksimal leverpåvirkning sees gjerne etter 3-4 døgn. Antidoten N-acetylcystein gitt innen 8 timer etter inntak gir så godt som fullstendig beskyttelse mot leverskade.

For utfyllende informasjon se Forgiftninger-Helsebiblioteket og/eller eventuelt den enkelte avdelings egen prosedyre ved paracetamolintoks eller kontakt Giftinformasjonen.

Utvalg av interaksjoner som kan nedsette serumkonsentrasjon av paracetamol og øke konsentrasjon av den levertoksiske metabolitten NAPQI:
Isoniazid og rifamficin - nedsatt konsentrasjon av paracetamol og økt metabolisme av paracetamol til den levertoksiske metabolitten NAPQI, mulig risiko for leverskade allerede ved paracetamoldoser på 4 gram/dag.　
Barbiturater og derivater - nedsatt konsentrasjon av paracetamol (40 %), økt konsentrasjon av den levertoksiske metabolitten NAPQI.
Karbamazepin - nedsatt konsentrasjon av paracetamol (40 %), økt konsentrasjon av den levertoksiske metabolitten NAPQI.
Fenytoin - nedsatt konsentrasjon av paracetamol, økt konsentrasjon av den levertoksiske metabolitten NAPQI.

For utfyllende informasjon om legemidlet se:
Preparatomtaler: www.legemiddelverket.no
Interaksjoner: www.interaksjoner.no