Prøven tas ved mistanke om Denguefeber etter reise til tropiske eller subtropiske land.
Elektronisk rekvirering anbefales. For rekvirenter uten slik tilgang, bruk Papirrekvisisjoner.
For valg av beste analysemetode og tolkning av svar er det vesentlig at rekvirenten gir opplysninger om første sykdomsdag, reiseanamnese, reisevaksinasjon og utfyllende kliniske opplysninger.
Immunkjemisk analyse på automatisk analyseplattform, VirClia Lotus.
Seksjon for genteknologi og infeksjonsserologi.
Påvist / Ikke påvist / Gråsone.
IgM blir vanligvis positiv 5–7 dager etter symptomstart og holder seg positiv i noen måneder. IgG kan påvises noen dager senere og forblir positiv i flere år. Ved reinfeksjon kan både IgM og IgG påvises tidlig i sykdommen, men IgM kan være svak eller fraværende.
Det kan forekomme kryssreaksjoner med antistoffer fra andre flavivirus, både IgM og IgG. Det er derfor viktig å tolke svarene i lys av tidligere flavivirussykdommer eller vaksiner samt mulig eksponering for andre aktuelle flavivirus i området pasienten har oppholdt seg. Personer som tidligere er vaksinert mot, eller har gjennomgått infeksjon med, flavivirus som gulfeber, japansk encefalitt, TBE eller dengue kan få en positiv dengue IgG-test.
Ved mistanke om infeksjon i tidlig fase denguevirusinfeksjon bør blodprøven også analyseres for tilstedeværelse av viruset (antigen (NS1) eller virus-RNA (PCR)). Dette er aktuelt tidlig i sykdomsforløpet (første uken) og særlig ved kompliserte tilfeller. Vår test analyserer kun for antistoffer og prøven vil derfor bli videresendt referanselaboratoriet om indikasjon til undersøkelse for denguevirus antigenet foreligger.
Påvisning av denguevirus-antigen (NS1) er som regel positiv de første 6 dager av sykdommen og brukes ved spørsmål om akutt eller svært alvorlig sykdom. En positiv NS1-test bekrefter denguevirusinfeksjon, men gir ikke serotypeinformasjon.