Folat, P

Folat er et vannløselig B-vitamin, som er naturlig forekommende i mat og i organismen. Folinsyre er et syntetisk folat som brukes i kosttilskudd. Daglig trenger voksne ca. 100-300 µg folat. Kroppens folatdepoter er på omkring 5 mg og tømmes i løpet av 3-4 måneder ved sterkt redusert tilførsel. Det er et økt behov for folat i perioder med rask vekst, som i svangerskap, ammeperiode og barnealder. Pasienter med sykdommer som fører til økt celleproliferasjon, for eksempel psoriasis, har også økt folatbehov. Suboptimalt inntak av folat er i flere studier funnet å være assosiert med økt risiko for ulike typer kreft, f.eks. colorektal-, prostata- og brystkreft. Ensidig kosthold, spesielt i kombinasjon med alkoholmisbruk, og tarmsykdom som medfører malabsorpsjon kan gi folatmangel. Et daglig inntak på 400 µg folat en måned før og under de 2 -3 første måneder av svangerskapet er vist å gi redusert risiko for utvikling av nevralrørsdefekter hos fosteret.

Folater absorberes hurtig i øvre del av tynntarmen. Cellene tar opp 5-metyltetrahydrofolat som må omdannes til tetrahydrofolat og videre til mer komplekse former. Intracellulært forekommer minst 50 forskjellige folatformer, der 5-metyltetrahydrofolat er blant de viktigste. Folater deltar i flere viktige biokjemiske prosesser: Overføring av en-karbonforbindelser, omdanning av visse aminosyrer og syntese av nukleinsyrer. Metylkobalamin (koenzymform av vitamin B12) er en nødvendig kofaktor for omdanning av 5-metyltetrahydrofolat til tetrahydrofolat. Metylgruppen fra folatet overføres til homocystein slik at metionin dannes i samme reaksjon. B12-mangel fører til en relativ økning av N5-metyltetrahydrofolat, en folatform som cellene retinerer dårlig og som de ikke kan gjøre seg nytte av («folate trap»). Vitamin B12-mangel kan derfor gi en funksjonell intracellulær folatmangel. En hyppig forekommende polymorfisme i enzymet 5,10-metylentetrahydrofolatreduktase (MTHFR) resulterer i en opphopning av 10-formyltetrahydrofolat i erytrocyttene. Et lavt folatnivå vil hos pasienter som er homozygote for denne polymorfismen (TT) gi et høyt p-homocysteinnivå (opp mot 70-100 μmol/L).

Folatmangel fører til hematologiske endringer med hypersegmenterte nøytrofile granulocytter, anemi med økt MCV (megaloblastanemi). Folatmangel er videre assosiert med nevropsykiatriske forstyrrelser, hvorav depresjonstilstander og psykoser er mest vanlig, men polynevropatier og myelopatier er beskrevet.

Mistanke om folatmangel.

S-folat er bedre korrelert til homocystein enn erytrocytt-folat. Analysemetoden for s-folat er videre enklere og mer pålitelig enn for erytrocytt-folat og er således den anbefalte analysen ved utredning av folatstatus.

Pasientforberedelse
Ingen.

Prøvetaking
Serum. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel. Unngå hemolyse. Prøven må beskyttes mot sollys.

Veiledende referanseområde er basert på følgende populasjoner:

1. 6 måneder gamle spedbarn (n=94) fra Bergensområdet
2. Gravide kvinner (n=114) fra Bergensområdet
3. Kvinner i fertil alder (n=158) fra Bergensområdet
4. Europeiske kvinner og menn i alderen 18–65 år (n=290)

Kommentarer

Referanseområder utgjør de sentrale 95 % av observasjonene i en antatt frisk befolkning og vil varierere i forhold til dietten i den populasjonen som referanseområdet er basert på. Referanseområder egner seg derfor ikke for å definere optimal folatstatus og kliniske beslutningsgrenser bør benyttes for å definere mangel på folat.

Hos barn varierer folatnivået med alderen: Det er høyt første 1-2 leveår og faller deretter til verdier som man ser hos voksne. I svangerskapet reduseres s-folat.

Kommentarer til kliniske beslutningsgrenser

Homocysteinnivået i plasma begynner å stige når s-folat faller under 25 nmol/L.

De kliniske beslutningsgrensene er basert på endring i p-tHcy i pasientprøver som samtidig har normal nyrefunksjon (normal kreatinin eller GFR >60) og kobalamin >400 pmol/L, internasjonale retningslinjer og gjennomgang av publiserte artikler (se referanser).

Verdiene er metodeavhengige, konferer utførende laboratoriums aksjonsgrense.

Lav konsentrasjon kan sees ved nedsatt inntak, redusert opptak i tarm eller økt inaktivering (alkohol). Redusert konsentrasjon kan også skyldes økt forbruk som ved graviditet, leukemi, psoriasis og hemolytiske anemier. Forstyrrelser i folatmetabolismen kan forekomme ved bruk av antiepileptika, barbiturater og folatantagonister.

Høy konsentrasjon kan ses ved kobalaminmangel, samt ved langvarig faste (mer enn 1-2 dager). Hos pasienter som har en grenseverdi for s-folat og samtidig kobalaminmangel bør man kontrollere s-folat etter kobalaminsubstitusjon.

Feilkilder

Hemolyse i forbindelse med prøvetakingen gir falskt for høye verdier.
Siden folatmangel kan gi liknende hematologiske og nevropsykiatriske plager som kobalaminmangel kan det være vanskelig klinisk å skille mellom de to mangeltilstandene. Analyse av Metylmalonsyre, P (høy ved kobalaminmangel, men ikke ved folatmangel) og Homocystein, P (høy ved begge tilstander) kan i slike tilfeller være til hjelp.

Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Kliniske beslutningsgrenser er basert på: Metode: Immunoassay, Roche Cobas.

Metoden er godt korrelert til s-folat undersøkt med mikrobiologisk metode (såkalt gullstandard for s-folatmåling).