Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Normetanefrin, P

Sist oppdatert: 18.08.2023
Utgiver: Norsk forening for medisinsk biokjemi
Versjon: 2.4
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

Normetanefrin og metanefrin dannes fra henholdsvis noradrenalin og adrenalin ved hjelp av enzymet katekol-O-metyltranferase (COMT). Økte plasmanivå av normetanefrin og metanefrin kan finnes hos pasienter med feokromocytom. Det aller meste av plasmakonsentrasjonsøkningen av normetanefrin og metanefrin som måles ved feokromocytom, skyldes omdanning av katekolaminer til metanefriner inne i tumor. Dette betyr at tumorsekresjonen av normetanefrin og metanefrin er en kontinuerlig prosess som er uavhengig av katekolaminfrigjøring fra andre vev. Det forklarer hvorfor plasmakonsentrasjonen av metanefrinene er relativt upåvirket av økt noradrenalinfrigjøring fra nervesystemet eller økt adrenalin- og noradrenalinfrigjøring fra binyrene. Måling av metanefriner er den anbefalte metoden for å påvise feokromocytom.

Indikasjoner 

Mistanke om feokromocytom og paragangliom. Rekvireres sammen med Metanefrin, P.

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse
Det anbefales at prøven tas fastende og at pasienten hviler 20-30 minutter i liggende stilling før prøvetaking. Antall minutter pasienten har hvilt i liggende stilling før prøvetaking angis på rekvisisjonen. Stress, røyking, behandling med MAO-inhibitorer, alfa-metyldopa, adrenalin og adrenalinliknende medikamenter kan gi forhøyede verdier og bør om mulig unngås.


Prøvetaking
2,5 ml EDTA-plasma. Glasset fylles helt opp og blandes ved å snu det opp og ned 8-10 ganger. EDTA-plasma sentrifugeres innen 30 min. Plasma avpipetteres i et eget glass som kan oppbevares i kjøleskap i inntil 6 timer. For oppbevaring utover dette må prøvene fryses ved -20°C. EDTA-plasma sendes frosset til laboratoriet.

Veiledende referanseområder 

Begge kjønn nmol/l Ref.
0-30 dager < 2,9 2
1-3 mnd: < 2,4 2
4-6 mnd: < 2,0 2
7-9 mnd: < 1,7 2
10-12 mnd: < 1,5 2
1-3 år: < 1,1 2
4-15 år: < 0,75 2
16-39 år: < 0,63 1
40-59 år: < 0,76 1
≥ 60 år: < 1,2 1

 

Kommentarer
Metodeavhengige verdier. Konferer utførende laboratoriums referanseområder. Analyseres alltid sammen med metanefriner med LC-MS/MS-metode.

Tolkning 

Høye verdier for normetanefrin eller metanefrin (ev. begge) sees ved feokromocytom, sporadisk eller som del av for eksempel von Hippel Lindau-syndrom eller MEN 2. Konsentrasjoner 2-3 ganger over øvre referansegrense styrker mistanke om feokromocytom (Eisenhofer 2013). Lave verdier har ingen klinisk betydning.

 

Feilkilder

Mangel på, eller farmakologisk inhibisjon av, enzymet MAO vil gi forhøyede verdier av frie metanefriner i plasma pga. forstyrret nedbryting av metabolittene via MAO og økt shunting av metabolismen via O-metylerings-veier. Lett forhøyede konsentrasjoner kan skyldes sympatomimetika (efedrin, amfetamin, kokain, kaffe, nikotin) og enkelte legemidler (SNRI, SSRI, TCA, alfablokkere, dihydropyridin og MAO-hemmere). Redusert nyreperfusjon i forbindelse med hjertesvikt eller hypertensjon med redusert nyrefunksjon kan også gi forhøyede verdier.

Analytisk og biologisk variasjon 

Total analytisk variasjon:

10 % i lavt måleområde (0,68 nmol/L)

8 % i midlere måleområde (2,6 nmol/L)

3
Intraindividuell biologisk variasjon:
Totalvariasjon (analytisk og biologisk):

Referanser 

  1. Eisenhofer et al. (2013), Reference intervals for plasma free metanephrines with an age adjustment for normetanephrine for optimized laboratory testing of phaeochromocytoma, Ann Clin Biochem, 50, 62-69
  2. Peitzsch et al (2019), Age-specific pediatric reference intervals for plasma free normetanephrine, metanephrine, 3-methoxytyramine and 3-O-methyldopa: Particular importance for early infancy, Clinica Chimica Acta, 494, 100–105 DOI: 10.1016/j.cca.2019.03.1620

  3. Tall for analytisk variasjon er hentet fra Hormonlaboratoriet, OUS. 2023