Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

DHEA-S, P

Sist oppdatert: 18.08.2023
Utgiver: Norsk forening for medisinsk biokjemi
Versjon: 1.4
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

Dehydroepiandrosteronsulfat (DHEA-S) er kvantitativt sett det dominerende androgen i binyrebarken. DHEA-S er en metabolitt av dehydroepiandrosteron og har selv ingen eller meget lav androgen effekt.

Indikasjoner 

Viriliserende tilstander hos kvinner, infertilitet og amenoré for å identifisere utgangspunktet for androgenene. Utredning av høyt androgennivå ved patologiske tilstander i binyrebarken. Binyrebaksvikt.

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse
Ingen.

 

Prøvetaking
Serum. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel.

Veiledende referanseområder 

 

 

Kommentarer
Metodeavhengige verdier. Konferer utførende laboratoriums referanseområder. Nyfødte har høye verdier da det dannes store mengder DHEA-S under fosterstadiet. Konsentrasjonen synker raskt etter fødselen. For aldersinndelte intervaller, se: Tabell referansegrenser DHEAS.docx

Tolkning 

Høye verdier forekommer ved viriliserende tilstander som skyldes økt androgenproduksjon i binyrebarken, for eksempel medfødt binyrebarkhyperplasi. Meget høye verdier taler for hormonproduserende binyrebarksvulst. Moderat forhøyede verdier kan sees ved polycystisk ovarialsyndrom, men er ikke diagnostiske for tilstanden.

 

Lave verdier i forhold til alderen sees ved forsinket pubertet og ved primær binyrebarkinsuffisiens.

Analytisk og biologisk variasjon 

Analytisk variasjon: 9,0 % 2
Intraindividuell biologisk variasjon: 6,0 % 3
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 10,8 %

Referanser 

  1. Kilde til referansegrenser: egne data, Hormonlaboratoriet, OUS. 2023.
  2. Tall for analytisk variasjon er hentet fra Hormonlaboratoriet, OUS. 2023
  3. Tall for intraindividuell biologisk variasjon er hentet fra EFLM Biological Variation.