Vitamin A omfatter en familie av substanser der den viktigste er all-trans-retinol. I tillegg har mange provitamin A-karotenoider ernæringsmessig betydning. Vitamin A behøves i små mengder for normal synsevne, cellulær differensiering og fosterutvikling. Mangel på vitamin A er i global sammenheng et betydelig problem med mer enn 500 000 barn i utviklingsland som blir blinde hvert år. Lettere grad av mangel gir økt infeksjonstilbøylighet. Opptaket av vitamin A er nært knyttet til fettabsorbsjonen og er avhengig av gallesyrer. Vitamin A lagres i leverens stellatceller som retinylester. Kroppens reserver tømmes med 0,5 % per dag ved manglende tilførsel. Symptomer på vitamin A-mangel kommer når leverens lagre er tomme.
For høyt inntak av vitamin A over tid kan være toksisk. Dette gjelder ikke inntak av karotenoider da omdanning til vitamin A reguleres. Symptomer ved et toksisk nivå av vitamin A er blant annet tørr hud/øyne/munn, kvalme og oppkast, alopeci, demineralisering av knokler, hyperkalsemi og symptomer på pseudotumor cerebri med økt intrakranielt trykk og papilleødem. Siden vitamin A tas opp i lever er s-konsentrasjon av vitamin A et dårlig mål på toksisitet.
Klinisk mistanke om vitamin A-mangel. Mistanke om vitamin A-forgiftning.
Pasientforberedelse
Ingen.
Prøvetaking
Serum 1 mL. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel. Vanlig postforsendelse.
Aldersgruppe | µmol/L | Populasjon |
6 md: | 0,5–1,4 |
A |
Gravide i svangerskapsuke 18: | 0,9–2,1 | B |
Kvinner i fertil alder: | 1,3–2,9 | C |
Kommentarer
Referanseområder utgjør de sentrale 95 % av observasjonene i en antatt frisk befolkning og vil varierere i forhold til dietten i den populasjonen som referanseområdet er basert på. Referanseområder egner seg derfor ikke for å definere optimal vitamin A-status og kliniske beslutningsgrenser bør benyttes for å definere mangel eller toksisk nivå av vitamin A.
Veiledende referanseområde er basert på følgende data:
Voksne og barn | µmol/L | Ref. |
Mangel | < 0,70 | 1, 2 |
Optimalt nivå | > 1,05 | 1, 2 |
Toksisk nivå | > 3,49 | 2 |
Metode: LC-MS/MS. Verdiene er metodeavhengige, konferer utførende laboratoriums aksjonsgrense.
Lave verdier sees ved sult og faste, langvarig fettmalabsorbsjon, leversykdommer. Ved inflammatoriske prosesser kommer det et fall i serumkonsentrasjon, men ikke hvis man relaterer det til kolesterolverdien. WHO definerer verdier under 0,70 µmol/L som mangel.
Høye verdier sees ved nyresvikt og ved langvarig høyt inntak av vitamin A. Blodverdier korrelerer dårlig med graden av toksisitet og diagnosen er derfor hovedsaklig klinisk.
Analytisk variasjon: | 6 % ved 3,1 μmol/L |
Intraindividuell biologisk variasjon: | 13,6 % |
Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager–måneder. Ulike laboratorier kan ha ulike verdier.