Hoste er et av de vanligste symptomene som ikke systematisk kartlegges (prevalens ca. 5 %). Ved hoste oppfattes plagen ofte som moderat eller meget plagsomt. Hoste bidrar til å frigjøre luftveiene og bør vanligvis oppmuntres, men ineffektiv eller plagsom hoste kan kreve behandling. Årsaksrettet behandling er å foretrekke og krever ofte systemisk symptomatisk behandling. Hoste kan være symptom på alvorlig underliggende akutt sykdom og bør utredes hvis hensiktsmessig.

Vanligste årsaker er øvre luftveisinfeksjon, refluks, aspirasjon, pleura- eller perikardvæske, lungeemboli, bronkospasme og legemiddelbivirkning.

Hoste inngår ikke i standard kartleggingsinstrumenter. Anamnese rettet mot type hoste og tidsaspekt kan gi indikasjoner på årsak. Målrettede spørsmål om grad av plage og tilhørenderedusert livskvalitet (søvn, kontinens og redsel) må det spørres spesifikt om.

Stridor tyder på øvre forsnevring. Plutselig debut med samtidig dyspné kan tyde på alvorlig årsak som pleura-, perikard-affeksjon eller lungeemboli.

Tørrhoste

• Steg 1:
• Enkel hostedempende (f.eks. noskapin).
• Etylmorfin 5–10 ml x 3–4.
• Steg 2:
• Morfin
• Opiatnaiv pasient: morfin (oralt) 2 mg x 3–4.
• Opiatbruker: gi behovsmedisindose av brukt opioid.

Våt hoste

• Steg 1:
• Enkel hostedempende (f.eks. Solvipect®).
• Inhalasjon (nebulisator) av 0,9 % natriumklorid.
• Steg 2:
• Ev. antibiotika for bakteriell lungebetennelse.
• Optimaliser behandling ved KOLS eller hjertesvikt (rådfør med organspesialist).
• Ved aspirasjon av spytt: reduser spytt produksjon med antikolinergika (glykopyrron, skopolamin).
• Ved refluks: protonpumpehemmer (PPI), for eksempel pantoprazol 20–40 mg x 1 p.o. /i.v.
• Ved svak hosterefleks (ved f.eks. nevrologisk sykdom) titrere antikolinergika for å redusere produksjon, men bevare noe fukt. Vurder sug eller spesifikke hjelpemidler.
• Hos døende pasient: glykopyrron startdose 0,2 mg inntil x 1 /t maks 6 x /d (se lindrende skrin).