Vurdering av traumepasienter

Sist oppdatert: 25.11.2021
Utgiver: Asker og Bærum legevakt
Versjon: 2.3
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Nb 

Prosedyren baserer seg på Traumemanualen til OUS

Målsetning 

  • rask initial undersøkelse og vurdering for å identifisere livstruende eller potensielt livstruende skader
  • gjøre pasienten forflytningsklar med tilstrekkelig kontroll av vitale funksjoner
  • starte «damage control resuscitation» etter gjeldende retningslinjer, kontinuér under transport til sykehus
  • gjennomføre rask og skånsom transport, og velg sykehus med riktig kompetanse (jmf. triageretningslinjer)

Generelt 

  • økt tidsforbruk prehospitalt uten sikker blødningskontroll er assosiert med redusert overlevelse
  • rask transport til sykehus med beredskap for akutt kirurgi / traumesenter skal prioriteres
  • behandlingsmålet er adekvat organperfusjon/oksygentransport uten å heve systolisk BT over 80–90 mmHg
  • ekstern blødningskontroll kan i de fleste tilfeller oppnås uten særlig tidsforsinkelse ved hjelp av direkte kompresjon evt. med sårpakking og/eller torniquet
  • initial stabilisering med luftveissikring (obs nakke, se eget skjema "stabilisering av columna til avklaring.pdf") og midlertidig kontroll av livstruende eksterne blødninger prioriteres ved nærhet til sykehus, spesielt ved penetrerende skader der man ikke har kontroll over indre blødninger
  • tidlig etablering av intravenøs tilgang er en forutsetning for smertebehandling, sikring av luftveier med narkose/intubasjon og for væskeresuscitering, men dette skal ikke forsinke transport til sykehus. Husk mulighet for intraossøs (IO) tilgang.
  • aktiv forebygging av hypotermi i alle faser av behandlingen prehospitalt

Traumetriage på skadestedet eller Legevakten 

Legevaktspersonell vurderer pasienten/hendelsen i henhold til Tabell 1 tom. 4 og triage-skjema, se under.

 

  • Finnes minimum ett kriterium i tabell 1 (fysiologi) ELLER tabell 2 (anatomi) gir det mistanke om alvorlig traume og pasienten skal til overflyttes akuttmottak (utkalling av traumeteam).

 

  • Finnes minimum ett kriterium i BÅDE tabell 3 (skademekanisme) OG i tabell 4 (spesielle hensyn) skal pasienten til akuttmottak. Utkalling av traumeteam vurderes av vakthavende i akuttmnottaket.

 

  • Finnes ett eller flere positive kriterier i tabell 3.3 ELLER tabell 3.4, kan pasienten undersøkes på legevakt.

 

  • Dersom ambulansepersonell etter en totalvurdering av pasienten ber om traumemottak, skal pasienten tas imot og undersøkes.

     

 

Tabell 1. Fysiologiske kriterier (voksne)

1.1

Respirasjonsfrekvens < 10/min

1.2

Respirasjonsfrekvens > 29 /min

1.3

SpO2 < 90 % uten oksygen

1.4

Systolisk BT < 90 mmHg

1.5

HJertefrekvens > 130/min

1.6 GCS ≤ 13
1.7 Åpenbart kritisk skadd
1.8.

Hypotherm < 28 grader celsius eller påvirket fysiologi

 

Tabell 2. Anatomiske kriterier

2.1

Ansiktsskader med fare for luftveisobstruksjon

2.2

Stikk eller skuddskade proksimalt for albue/kne

2.3 Åpen skallefraktur eller impresjonsfraktur
2.4

Mistanke om bekkenskade

2.5 To store frakturer
2.6 Brannskader > 15% av kroppsaverflaten eller inhalasjonsskade
2.7

Mistanke om ryggmarksskade

 

Tabell 3. Skademekanisme

3.1

Dødsfall i samme kjøretøy

3.2

Fastklemt person

3.3

Person kastet (ut) av bil/ (motor)sykkel

3.4

Fotgjenger / syklist påkjørt av motorkjøretøy

3.5

Kollisjonshastighet > 50 km/t

3.6

Kupédeformasjon

3.7

Rundvelt motorkjøretøy

3.9

Fall > 5 m (voksen)

3.10

Fall > 3 m (barn)

 

Tabell 4. Spesielle hensyn

4.1

Alder > 60 år

4.2

Alder < 5 år

4.3

Alvorlig grunnsykdom hos pasienten

4.4

Gravid pasient > 20 svangerskapsuke

4.5

Økt blødningsfare

4.6

Ruspåvirkning

 

Traumetriage - hovedprinsipp

 

  • Ett positivt kriterium i tabell 1 ELLER 2: Akuttmottak med traumeteam
  • Ett positivt kriterium i BÅDE tabell 3 OG 4: Akuttmottak, vurder traumeteam
  • Ett eller flere positive kriterier i ENTEN tabell 3 ELLER 4: behandles på Legevakten 

Primær pasientvurdering 

Livstruende tilstander identifiseres og nødvendige tiltak iverksettes i prioritert rekkefølge.

 

A – (Airway): Fri luftvei med kontroll over cervicalcolumna

Sikre fri luftvei, tilfør oksygen, stabilisér nakke.


Nakken må stabiliseres mens pasienten primærundersøkes. Hos pasienter med redusert bevissthet, der annen skade kan distrahere fra mistanke om nakkeskade eller ved mistanke om nakkeskade, skal pasienten ha nakkeimmobilisering med nakkekrage eller få stabilisert nakken på annen måte. Alle pasienter med nakkeimmobilisering skal også immobilisere resten av columna frem til undersøkelse på sykehus.


Backboard kan brukes til forflytning og svært korte pasienttransporter, men dersom transporttiden er over 15 min. skal backboard fjernes så raskt pasienten kommer på pasientbåren.


Våken pasient uten nevrologiske symptomer kan transporteres uten nakkekrage eller nakkeimmobilisering dersom følgende kriterier er oppfylt:

  • det finnes ingen midtlinjeømhet i cervikalcolumna eller øvre deler av thorakalcolumna
  • pasienten kan selv bevege hodet 45 grader til hver side uten smerter
  • pasienten er ikke intoksikert
  • pasienten har ikke andre sterke smerter som vanskeliggjør nakkeundersøkelse / maskerer smerter i nakken

 

se også eget skjema "stabilisering av columna til avklaring.pdf"

 

B – (Breathing): Ventilasjon

Vurdér respirasjonen (frekvens, anstrengelse, thoraxbevegelse, subkutant emfysem og auskultasjon/perkusjon). Avlast alvorlig symptomgivende pneumothorax.

 

  • pasienter med egenrespirasjon transporteres i et leie som sikrer fri luftvei, f.eks. traumesideleie eller i den stilling pasienten ligger hvis man mistenker ryggskade og man har kontroll over luftveiene
  • ikke-intubert pasient med manglende/insuffisient egenrespirasjon; gi assistert ventilasjon med maske/bag
  • intubert pasient overtrykksventileres og monitoreres minimum med SpO2 og endetidal CO2

 

C – (Circulation): Sirkulasjon

Vurdér sirkulasjonsstatus ved:

  • pulsfrekvens/fylde palpert sentralt eller perifert
  • hudtemperatur / farge / fuktighet
  • kapillærfylning er et dårlig mål på sirkulasjon ved traumer, men kan evt. brukes for å følge utvikling av hypovolemi

 

Blodtrykk bør følges under transport hvis praktisk mulig.


Stans eksterne blødninger ved direkte kompresjon, pakk sår. Benytt tourniquet dersom nødvendig.


Elevasjon av blødende ekstremitet dersom mulig.

 

Væskeresuscitering

Følg prinsippet om tilsiktet hypotensiv væskeresuscitering. Det er nok å heve blodtrykket så mye at pasienten er bevisst. Palpabel radialispuls gir tilstrekkelig perfusjonstrykk, men systolisk BT < 90 mmHg og takykardi indikerer truende sirkulasjonskollaps. Hos bevisstløs pasient med samtidig mistenkt hodeskade er situasjonen kompleks, og høyere systolisk BT må noen ganger prioriteres for å sikre adekvat cerebralt perfusjonstrykk (CPP).


Voksne: Væskestøt med 250 ml Ringer-acetat eller NaCl 0,9 %. Evaluér effekt, ved utilstrekkelig respons, gjenta væskestøt.

 

Barn: Væskestøt med 10 ml/kg Ringer-acetat eller NaCl 0,9 %. Evaluér effekt, ved utilstrekkelig respons, gjenta væskestøt.


Målet er å komme til sykehus innen man har gitt 2000 ml Ringer-acetat eller NaCl 0,9 % til voksne, eller tilsvarende 3 x 10 ml/kg til barn.

 

Anestesileger vurderer indikasjon for bruk av andre intravenøse væsker for å erstatte mistenkt blodtap eller behandle hodeskader.

  • frysetørret plasma (LYOPLAS®) brukes som resusciteringsvæske dersom blandet og klar
  • SAG brukes dersom det er tatt med til skadestedet
  • Cyklokapron® gis etter gjeldende retningslinjer
  • hypertone saltløsninger kan brukes ved hodeskader eller alvorlig uttalt hypotensjon

 

D – (Disability): Nevrologisk status

Bruk AVPU (Alert, Verbal, responsiv to Pain, Unresponsive) som første vurdering/triage. GCS observeres/dokumenteres regelmessig for å følge utviklingen av bevissthetsnivået fra skadetidspunkt.


Pupillestørrelse og lysreaksjon observeres/dokumenteres regelmessig underveis til sykehus.

 

Ekstremitetsbevegelse (hvilke ekstremiteter og bevegelsestype, målrettet eller avverge) og sensibilitet observeres/dokumenteres regelmessig. Narkose/intubasjon bør alltid vurderes hos alvorlig bevissthetspåvirkede pasienter (GCS score < 9) og ved fallende bevissthet.

 

Behandlingsmål hos bevisstløse pasienter og pasienter med tverrsnittslesjoner / lammelser

  • unngå hypotensjon, hold systolisk BT over 90 mmHg, MAP over 85 mmHg om man er sikker på at pasienten ikke blør
  • unngå hypoxi, hold SpO2 over 92 %

  • unngå hyperkapni, målet er normoventilasjon med ET-CO2 mellom 4,0–4,5 kPa

 

Ved mistanke om nevrogent sjokk kan vasoaktive legemidler forsøkes.

 

E – (Exposure): Ytre vurdering av pasienten

Skaff kort oversikt over pasientens samlede skadeomfang.


Isolér pasienten, unngå nedkjøling. Dekk vått tøy for å unngå fordampning med varmetap. Vått tøy fjernes normalt ikke før man er i varme omgivelser.

Behandling av frakturer 

  • Vurdér tidsbruk på skadestedet vs. transporttid ved multiple skader. Ekstremitetsfrakturer grovreponeres og stabiliseres.

 

  • Bekkenfrakturer kan stabiliseres og blødning reduseres ved etablering av kompresjon rundt bekkenet i høyde med trochanter major med bekkenslynge, stikklaken eller belte samt innadrotasjon av begge bein.

 

  • Åpne frakturer skylles med Ringer-acetat/NaCl og dekkes med sterile kompresser. Oppstart av antibiotika (Ke in® 2 g iv.) vurderes under transport.

Referanser