Om farmakogenetiske analyser

Det kan være aktuelt å utføre farmakogenetiske analyser hos pasienter som har avvikende legemiddelrespons (for eksempel terapisvikt eller uttalte bivirkninger). Slike analyser kan også vurderes når det er dårlig samsvar mellom dose og legemiddelnivå som er målt i blod/plasma. Det vil kun være relevant å undersøke genvarianter som er kjent å kunne påvirke det spesifikke legemidlet.

Det kan også være aktuelt å utføre farmakogenetiske analyser før oppstart med spesifikke legemidler. Behandlende lege kan da vurdere valg av legemiddel og dosering basert på resultatene fra den farmakogenetiske undersøkelsen. Et eksempel er TPMT-genotyping før man eventuelt starter med azatioprin eller merkaptopurin.

Mer informasjon finnes under hver enkelt farmakogenetiske analyse i analyseoversikten.

Genetiske faktorer kan ha betydning for effekten av en del legemidler. Hos enkelte personer kan slike genetiske faktorer føre til mangelfull terapeutisk effekt eller uttalte bivirkninger. Genene koder for proteiner som er involvert kroppens legemiddelomsetning, -fordeling eller -respons. Slike proteiner kan være metaboliserende enzymer, transportproteiner og reseptorer. Ulike genvarianter kommer da til uttrykk ved at proteinene/enzymene har endret aktivitet (økt, redusert eller fraværende), eller ved at den direkte interaksjonen mellom legemiddel og reseptor påvirkes. Genvariantene kan dermed ha indirekte betydning for legemidlets effekt ved å påvirke legemiddelnivået i kroppen, eller de kan ha direkte betydning for legemidlets effekt på virkestedet. Ulike genvarianter forekommer i ulike andeler av befolkningen.

Ved farmakogenetiske analyser undersøkes et utvalg DNA-sekvensvarianter som er kjent å ha betydning for legemidlets omsetning, fordeling eller respons. Det kan ikke utelukkes at det også finnes andre sjeldne sekvensvarianter som kan ha betydning for effekten av legemidlet.

Mennesker har vanligvis to kopier av hvert gen, og varianter i hvert av genene kalles alleler. Personer som har to kopier av samme allel er homozygote for dette allelet, mens personer som har to ulike alleler er heterozygote. Genotypen som rapporteres, er en allelkombinasjon. Resultatet angis ofte med * etterfulgt av et tall som henviser til hvilket allel som er påvist. For eksempel vil resultatet CYP2C19 *1/*1 innebære at en person har to *1 alleler (dvs. homozygot for *1-allelet), som i dette tilfellet indikerer normal enzymaktivitet. Resultatet CYP2C19 *1/*3 innebærer at en person har ett *1-allel og ett *3 allel (heterozygot), som i dette tilfellet medfører redusert enzymaktivitet.

Flere forhold må tas i betraktning ved tolkning av farmakogenetiske resultater. Betydningen av en påvist genotype må vurderes ut ifra hvor viktig sekvensvarianten er for legemidlets effekt, og videre om det er en homozygot eller heterozygot genotype. Man må også ta hensyn til om det aktuelle genet (proteinet) er involvert i aktivering eller inaktivering av legemidlet. I visse tilfeller vil det være hensiktsmessig å vurdere genotype i relasjon til målt legemiddelnivå i blod/plasma, samt i relasjon til etterlevelse av legemiddelbehandlingen.

CYPinfo

CYPinfo er et beslutningsstøttende verktøy til hjelp for leger som rekvirerer farmakogenetiske analyser. Tjenesten er web-basert og fritt tilgjengelig på http://www.cypinfo.no/. For å bruke CYPinfo må du ha et farmakogenetisk prøvesvar. Verktøyet viser hvordan den enkelte pasients genvarianter påvirker behandling med ulike legemidler. Påviste genvarianter kobles opp mot enkeltlegemidler eller en legemiddelgruppe. Det genereres en rapport som gir en oversikt over hvordan pasientens genetikk kan påvirke effekten av aktuelle legemidler og det gis forslag til hvordan behandlingen kan tilpasses for å veie opp for dette.

For mer informasjon om farmakogenetiske analyser se her.

Rekvirerende og behandlende lege kan kontakte vakthavende ved avdeling for farmakologi ved spørsmål (tlf 94133218). Vi har ikke mulighet til å besvare henvendelser direkte fra pasienter.