Strukturert opplæringsplan

Sist oppdatert: 27.11.2024
Utgiver: Norsk forening for klinisk nevrofysiologi
Versjon: 1.0
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Oversikt 

35 uker gjennomføres årlig som strukturert internundervisning for leger og nevrofysiologiingeniører. To timer per uke tilsvarer 140 timer per år. I tillegg forutsettes 28 kurstimer per år (interne + eksterne kurs).

 

Ansvarlig for utdannelsen er faglig ansvarlig overlege og avdelingsleder/avdelingssykepleier ved den nevrofysiologiske avdelingen.

 

Det bør utpekes en veileder for nevrofysiologiingeniøren som er under opplæring. Det foretas regelmessige evalueringer av nevrofysiologiingeniørens utvikling og kompetanse i faget. Godkjent opplæring vil bli dokumentert skriftlig, normalt etter 2 års arbeid i 100 % stilling ved nevrofysiologisk avdeling.

 

Opplæringen kan deles inn i 3 nivåer:

  • Nivå 1: Aspirant
  • Nivå 2: Viderekommen aspirant
  • Nivå 3: Kompetent nevrofysiologiingeniør

 

Tabell 1: Plan for teoretisk undervisning og veiledning. Mal fra St.Olavs Hospital. Se egen litteraturliste

Fagområde

Teoretisk undervisning

Litteraturstudier/selvstudium

(ca. 5 sider per time)

Praktisk veiledning

Sum timer

Nevroanatomi

10 timer

10 t = 50 sider

20 timer

Basal Nevrofysiologi

12 timer

10 t = 50 sider

 

22 timer

Nevrologi

20 timer

10 t = 50 sider

 

30 timer

Nevropediatri

5 timer

5 t = 25 sider

 

10 timer

Nevrokirurgi

5 timer

5 t = 25 sider

 

10 timer

Psykologi/Psykiatri

5 timer

 

 

5 timer

Farmakologi

4 timer

4 t = 20 sider

 

8 timer

EEG+24tEEG

30 timer

10 t = 50 sider

50 timer

90 timer

Videometri (LTM)

10 timer

10 t = 50 sider

10 timer

30 timer

Nevrografi/EMG

20 timer

10 t = 50 sider

50 timer

80 timer

Fremkalt respons (EP)

10 timer

10 t = 50 sider

30 timer

50 timer

Elektroretinografi (ERG)

6 timer

10 t = 50 sider

20 timer

36 timer

Søvnutredning (PSG, MSLT)

10 timer

10 t = 50 sider

20 timer

40 timer

Autonom dysfunksjon

10 timer

10 t = 50 sider

20 timer

40 timer

Termotest

4 timer

6 t = 30 sider

10 timer

20 timer

Magnetstimulering

4 timer

 

 

4 timer

Ultralyd

 

 

 

 

IOM

 

 

 

 

Informasjonsteknologi

10 timer

 

20 timer

30 timer

Elektronikk

10 timer

 

10 timer

20 timer

Apparatlære

4 timer

 

16 timer

20 timer

Elektroder

1 time

 

4 timer

5 timer

 

 

 

 

 

Totalt timer (sider)

190 timer

120 timer = (600 sider)

260 timer

570 timer

Nivå 1, Aspirant 

Alle nyansatte ved sykehuset må delta på obligatoriske kurs for å bli kjent med sykehuset, dets oppbygging og funksjoner. Aspiranten må lære seg sykehusets pasient-administrative system.

 

I samarbeid med veileder lager aspiranten en fremdriftsplan for opplæringstiden som følges opp med jevnlige evalueringer. Aspiranten må også ta ansvar for egen læring.

 

Den første uken gjennomgås følgende av veileder eller eventuelt annen erfaren ingeniør ved seksjonen:

  • Gjennomgang av utstyr og rutiner ved EEG-undersøkelsen.
  • «10–20»-systemet.
  • Jording og referanse.
  • Hjernebølger, spenning, hva måles ved EEG.
  • Impedanse.
  • Hygiene og smittevern.

 

Aspiranten utfører i starten oppmåling og plassering av elektrodepunkter på øvingsdukke. Etter en periode med teoretisk og praktisk opplæring samt øving på dukke, kan aspiranten ha voksne, rolige og relativt friske pasienter til registrering med supervisjon av veileder eller annen erfaren ingeniør.

 

Etter hvert deltar aspiranten i økende grad i det praktiske arbeidet med EEG-registreringene ved avdelingen. Aspiranten skal alltid ha en annen ingeniør lett tilgjengelig dersom det er behov for hjelp og veiledning. Hvor mye supervisjon som trengs underveis, vurderes individuelt

 

Anbefalt litteratur:

  • Retningslinjer for metoder i KNF (metodeboken) Ebersole J.S. Current clinical electroencephalography. 4th ed. Wolters Kluwer 2014.
  • Nakken KO Epilepsi. 2.utgave Cappelen akademisk 2010.
  • Pressier RM, Binnnie CD, Cooper R, Robinson R. Neonatal and Pediatric Clinical Neurophysiology. Churchill Livingstone Edinburgh 2007.
  • Brodal P. Sentralnervesystemet 5. utgave Universitetsforlaget 2013.


PDF-versjon av tabell 2: Sjekkliste for evaluering.pdf

Tabell 2. Sjekkliste for evaluering EEG

Ferdighet

Behersker

EEG-påkobling

Kjenne til og ha lest lokale retningslinjer for EEG og søvn-EEG

 

Oppmåling og plassering av elektroder med 10–20-systemet

 

Kjenne punktenes navn

 

Sikre best mulig impedanse

 

Kunne oppdage løse elektroder, og rette på disse ved behov

 

Kjøre EEG etter søvndeprivasjon

 

Kjenne til og kunne gjennomføre ulike aktiveringer som flikkerstimulering, hyperventilering, telling med flere.

 

Påta seg vanlige utfordringer, som påkobling hos nyfødte, urolige barn og voksne

 

EEG på intensiv

 

Kjenne til og kunne utføre de ulike aktiveringene som gjøres på intensivpasienter med nedsatt bevissthet

 

Programvare

Skrive inn pasienter i EEG-systemet

 

Starte og stoppe en undersøkelse

 

Styre kamera på en hensiktsmessig måte

 

Flikkerstimulering og hyperventilering

 

Skifte montasjer

 

Teoretisk del

Indikasjoner for standard EEG og søvndeprivert EEG

 

Indikasjoner/kontraindikasjoner for aktivering

 

Artefakter: gjenkjenne og tiltak

 

Bakgrunnsaktivitet

 

Hyperventilasjonsrespons

 

Driving

 

Aktivering/testing av komatøs pasient

 

Forandring av EEG ved døsighet og søvn

 

EEG endringer fra barn til voksen

 

Fokal og generalisert epileptiform aktivitet

 

Burst-suppression

 

Testing/prosedyrer under anfall

 

Beskrive pasientens mentale status

 

Enkel feilsøking ved tekniske feil

 

Ulike medikamenters påvirkning på EEG

 

Nivå 2, Viderekommen aspirant 

Den videre opplæringen kan deles inn i 3 moduler som kan tas i den rekkefølgen som er mest hensiktsmessig for avdelingen. Hvilke moduler som er tilgjengelige ved de enkelte KNF-laboratorium er avhengig av det kliniske tilbudet ved det enkelte laboratorium.

 

Den viderekomne aspiranten følger fortsatt med i avdelingens undervisningsprogram samtidig som den praktiske opplæringen fortsetter.

 

Modul 1a: Ambulatorisk EEG og LTM

Den viderekomne aspiranten har et akseptabelt nivå på sin utøvelse, og kan bedømme de fleste situasjoner. Den viderekomne aspiranten skal kunne ta standard-EEG og søvndeprivert EEG både av voksne og barn. Hun/han må kunne ta EEG av urolige og sengeliggende pasienter. Normale EEG-kurver kan kjennes igjen og dermed kan man også skille ut unormale kurver.

 

Nevrofysiologiingeniøren på dette nivået skal kunne ta hensyn til den enkelte pasients behov. Han/hun må kunne informere pasienten om undersøkelsen, samt roe ned engstelige pasienter. Det er viktig å kunne kommunisere godt med sine pasienter for å skape trygghet. Når barn er til undersøkelse, er samspillet mellom ingeniør, barn og foreldre av stor betydning.

 

Den viderekomne ingeniør skal få teoretisk og praktisk opplæring i ambulatorisk EEG og LTM som utføres ved avdelingen. Ingeniøren må også kunne øke sin kompetanse ved selvstudium. Hvor mye veiledning ingeniøren trenger underveis vurderes individuelt.

 

PDF-versjon av tabell 3: Sjekkliste for evaluering av ambulatorisk EEG og LTM (langtidsmonitorering med video).pdf

Tabell 3. Sjekkliste for evaluering av ambulatorisk EEG og LTM (langtidsmonitorering med video)

Ferdighet

Behersker

Ambulatorisk EEG
(24-timers EEG)

 

Kjenne til og ha lest lokal retningslinje for 24-timers EEG

 

Kjenne til prosedyre ved ambulatorisk EEG

 

Koble på utstyret samt programmere start og stopp av registreringen

 

Kunne informere pasienten om undersøkelsen og hensikten med denne

 

Kunne programmere bruk av mobilt videokamera

 

LTM

Kjenne til og ha lest lokal retningslinje for LTM

 

Koble på LTM-utstyret og beherske bruken av dette

 

Kjenne til vanlige tekniske feil og kunne rette opp disse

 

Kunne informere pasienten om LTM og hensikten med undersøkelsen

 

Kunne utføre testing av pasienter under anfall

 

Kunne styre kamera og innstillinger på dette underveis

 

Kjenne til prosedyrene ved LTM og ha lest igjennom disse

 

Kjenne indikasjonene for LTM

 

 

Modul 1b: Søvnundersøkelser

Den viderekomne ingeniør skal få teoretisk og praktisk opplæring i søvnundersøkelsene som utføres ved avdelingen. Ingeniøren må også kunne øke sin kompetanse ved selvstudium. Ingeniøren gjennomgår først den praktiske opplæringen i påmontering av søvnregistreringsutstyr og kjøring av søvnregistreringene med supervisjon av erfaren ingeniør. Etter hvert som kompetansen øker, vurderes individuelt når den viderekomne ingeniør er klar for å gjøre registreringene mer selvstendig. Ingeniøren får etter hvert også opplæring i skåring av søvnregistreringer. Denne opplæringen gjøres av erfaren ingeniør med søvnkompetanse. Hvor mye veiledning ingeniøren trenger underveis vurderes individuelt

 

Anbefalt litteratur

  • Skard-Heier M, Wolland A. Søvn og søvnforstyrrelser, Cappelen 2005.
  • Bjørn Bjorvatn Søvnsykdommer – moderne utredning og behandling, Fagbokforlaget 2013.
  • Kryger MH, Dement WC, Roth T. Principles and practice of sleep medicine. Principles and Practice of Sleep Medicine, 5th Edition. Elsevier Inc.; 2010. 1–1723 p.

 

PDF-versjon av tabell 4: Sjekkliste for evaluering av søvnundersøkelser.pdf

Tabell 4. Sjekkliste for evaluering av søvnundersøkelser

Ferdighet

Behersker

Søvnundersøkelser

Kjenne til og ha lest lokale retningslinjer for RPG, PSG og MSLT

 

Kunne starte og stoppe aktigrafi-opptak

 

Kunne informere om bruken av søvndagbok

 

Sette på utstyret til PSG/MSLT og informere pasienter om undersøkelsen

 

Kjenne programvaren til søvnutstyret, kunne starte, stoppe og rette opp ev. feil

 

Kjenne til prosedyre ved MSLT og kunne gjennomføre denne

 

Kunne kjenne igjen de ulike søvnstadiene på EEG

 

Kjenne til de vanligste søvnsykdommer og hvilke sykdommer vi kan utrede ved PSG/MSLT

 

Søvnskåring

Kunne kriteriene for å skåre de ulike søvnstadier

 

Kunne kriteriene for skåring av beinbevegelser og PLM

 

Kunne kriteriene for skåring av respiratoriske parametre under søvn

 

 

Modul 2a: Nevrografi

Den viderekomne aspiranten skal få teoretisk og praktisk opplæring i nevrografi av erfaren ingeniør. Ingeniøren må også kunne øke sin kompetanse ved selvstudium. Ingeniøren får i starten opplæring i undersøkelse på antatt lette pasienter (< 70 år) og undersøkelsen gjøres med tett supervisjon av erfaren ingeniør. Etter hvert som kompetansen øker vurderes individuelt når den viderekomne ingeniøren er klar for å gjøre undersøkelsen mer selvstendig. Hvor mye veiledning ingeniøren trenger underveis vurderes individuelt.

 

Anbefalt litteratur

  • Preston D, Shapiro B. Electromyography and neuromuscular disorders 4th ed Elsevier 2020.
  • Pressier RM, Binnnie CD, Cooper R, Robinson R. Neonatal and Pediatric Clinical Neurophysiology. Churchill Livingstone Edinburgh 2007.

 

PDF-versjon av tabell 5: Sjekkliste for evaluering av nevrografi.pdf

Tabell 5. Sjekkliste for evaluering av nevrografi

Ferdighet

Behersker

Praktisk del

Kjenne til og ha lest lokale retningslinjer for Nevrografi/EMG, både voksne og barn:

 

Kjenne programvare, kunne starte opp EMG-maskin og legge inn pasientdata

 

Kunne utføre nevrografi av n. medianus og n. ulnaris motorisk og sensorisk, f-responser

 

Kunne kjenne igjen artefakter og potensielle feil ved undersøkelsen

 

Kunne gjennomføre nevrografi av andre nerver:

n. radialis sensorisk

 

n. peroneus motorisk, f-responser

 

n. tibialis motorisk, f-responser

 

n. suralis sensorisk anti- og ortodromt

 

n. peroneus superficialis sensorisk

 

n. plantaris medialis sensorisk

 

Kunne utføre nevrografi til barn

 

Kunne assistere nevrofysiolog ved sphinkter-EMG og pudendus-nevrografi

 

Teoretisk del

Gode kunnskaper om anatomi av n.medianus og n.ulnaris

 

Standardutredning ved CTS (carpal tunnel syndrom)

 

Gjenkjenne funn ved ulike grader av CTS

 

Standardutredning av ulnarisentrapment

 

Gjenkjenne funn ved ulnarisentrapment og utføre utvidet nevrografi

 

Kunnskap om anatomi av andre nerver

 

Standardutredning ved polynevropati

 

Gjenkjenne funn ved polynevropati

 

Kunnskap om sedering til barn som skal til nevrografi

 

Gode kunnskaper om anatomi av n.medianus og n.ulnaris

 

Standardutredning ved CTS (carpal tunnel syndrom)

 

 

Modul 2b: Termotest

Den viderekomne ingeniøren skal få teoretisk og praktisk opplæring i termotest-undersøkelsen. Ingeniøren må også kunne øke sin kompetanse innen feltet ved selvstudium.

 

Undersøkelsen gjøres i starten med supervisjon av erfaren ingeniør. Det er viktig at ingeniøren forstår viktigheten med nøyaktig instruksjon slik at pasienten skjønner hva som skal markeres for. Hvor mye veiledning ingeniøren trenger underveis vurderes individuelt.

 

Anbefalt litteratur

  • Knardahl S. Kropp og sjel. Psykologi, biologi og helse. Universitetsforlaget 1998

 

PDF-versjon av tabell 6: Sjekkliste for evaluering av termotest.pdf

Tabell 6. Sjekkliste for evaluering av termotest

Ferdighet

Behersker

Kjenne til og ha lest lokal retningslinje for termotest

 

Kjenne programvaren, kunne skru av og på og gjennomføre termotest

 

Instruksjon og forklaring til pasient før og under undersøkelsen

 

Kjenne til vanlige feilkilder ved undersøkelsen

 

Kjenne til indikasjonene for å gjennomføre termotest

 

Gjenkjenne funn ved tynnfibernevropati

 

Kjenne til indikatorer for når kjølevæske må etterfylles, og kunne bestille dette

 

 

Modul 3a: Fremkalte responser

Den viderekomne ingeniøren skal få teoretisk og praktisk opplæring i fremkalte responser. Ingeniøren må også kunne øke sin kompetanse innen feltet ved selvstudium.

 

Undersøkelsene utføres først på pasienter som kommer til avdelingen og etter hvert som kompetansen øker kan fremkalte responser også utføres på pasienter ved intensivavdelingen. Undersøkelsen gjøres i starten med supervisjon av erfaren ingeniør. Hvor mye veiledning som trengs underveis, vurderes individuelt.

 

Anbefalt litteratur

  • Chiappa KH (ed). Evoked Potentials in Clinical Medicine. New York: Raven Press, 1997 (3rd ed).
  • Pressier RM, Binnnie CD, Cooper R, Robinson R. Neonatal and Pediatric Clinical Neurophysiology. Churchill Livingstone Edinburgh 2007.

 

PDF-versjon av tabell 7: Sjekkliste for eveluering av fremkalte responser.pdf

Tabell 7. Sjekkliste for evaluering av fremkalte responser

Ferdighet

Behersker

VEP

Kjenne til og ha lest lokal retningslinje VEP

 

Kjenne programvaren, koble på og gjennomføre VEP

 

Kjenne til indikasjonene for å gjennomføre VEP

 

Teste visus

 

Kjenne til P50, N70, P100, N145 og hvordan denne markeres

 

SEP

Kjenne til og ha lest lokal retningslinje SEP

 

Kjenne programvare, koble på og gjennomføre medianus og tibialis SEP

 

Kjenne til indikasjonene for å gjennomføre SEP

 

Kjenne til bruk av sedering under SEP

 

Kjenne til p0, N9, N13 (N11, N14), P15, N18, n0, N20 og P25 og hvordan disse markeres på medianus-sep

 

Kjenne til P8, N10, n0, N22, N37, P40, N50 og P60 og hvordan disse markeres på tibialis-sep.

 

Kjenne til feilkilder ved manglende svar ved SEP-undersøkelsen

 

BAER

Kjenne til og ha lest EQS retningslinje BAER

 

Kjenne programvare, koble på og gjennomføre BAER

 

Kjenne til indikasjonene for å gjennomføre BAER

 

Kjenne de ulike bølgene (I, In, III, IIIn, IV, V og Vn), hvordan de markeres og hva de representerer

 

 

Modul 3b: Elektroretinografi (ERG)

I denne modulen skal den viderekomne ingeniøren skal få teoretisk og praktisk opplæring i elektroretinografi. Ingeniøren må også kunne øke sin kompetanse innen feltet ved selvstudium. Undersøkelsen gjøres i starten med supervisjon av erfaren ingeniør. Hvor mye veiledning som trengs underveis, vurderes individuelt.

 

PDF-versjon av tabell 8: Sjekkliste for evaulering ERG.pdf

Tabell 8 Sjekkliste for evaulering ERG

Ferdighet

Behersker

Kjenne til og ha lest lokal retningslinje for ERG og øyedrypping

 

Instruksjon og forklaring til pasient før og under undersøkelsen

 

Kunnskap om de ulike øyedråpene som benyttes under ERG-undersøkelsen

 

Øyedrypping

 

Kjenne programvaren, koble på og gjennomføre ERG

 

Kjenne til indikasjonene for ERG

 

Kjenne til artefakter og mulige feilkilder under registreringen

 

Kjennskap til markørene i svarpotensialene samt kunne justere åpenbare feilplasseringer

 

Kunne utføre ERG til pasienter i narkose

 

Nivå 3, Kompetent nevrofysiker 

På dette nivået har nevrofysiologiaspiranten jobbet i avdelingen i 2 år og skal kunne ta alle standardundersøkelser og vurderes da som utdannet nevrofysiologiingeniør. I løpet av denne tiden har han/hun fått en del erfaring som gjør han/henne i stand til å analysere situasjonene bedre. Med erfaring kommer også muligheten til å være mer fleksibel i de situasjoner som krever fokusskifte.

 

Modul 4: Intraoperativ monitorering (IOM)

Etter minimum 2 år i arbeid som ferdig utdannet nevrofysiologiingeniør kan den viderekomne ingeniøren gis teoretisk og praktisk opplæring i å assistere nevrofysiolog ved IOM. Ingeniøren må også kunne øke sin kompetanse innen feltet ved selvstudium. Undersøkelsen gjøres i starten med supervisjon av erfaren ingeniør. Hvor mye veiledning som trengs underveis, vurderes individuelt.

 

PDF-versjon av tabell 9: Sjekkliste for evaluering IOM.pdf

Tabell 9 Sjekkliste for evaluering IOM

Ferdighet

Behersker

Kjenne til og ha lest lokal retningslinje IOM

 

Kjenne programvaren og koble på elektroder til IOM

 

Kjenne til artefakter og mulige feilkilder under registreringen

 

Kjenne til indikasjonene for IOM

 

Kjennskap til markørene i svarpotensialene

 

Bruk av spesialisert utstyr 

Apparaturen er komplisert og baserer seg i økende grad på datautstyr. Undersøkelsen skal foretas på pasienter som ofte er kritisk syke, med varierende grad av samarbeidsevne. Det er også registreringer på intensiv avdeling og kuvøseavdeling. Registreringene foregår over tid (30 minutter til 2 timer) slik at det ofte er en svært krevende oppgave å få gode registreringer på kritisk syke pasienter.