35 uker gjennomføres årlig som strukturert internundervisning for leger og nevrofysiologiingeniører. To timer per uke tilsvarer 140 timer per år. I tillegg forutsettes 28 kurstimer per år (interne + eksterne kurs).
Ansvarlig for utdannelsen er faglig ansvarlig overlege og avdelingsleder/avdelingssykepleier ved den nevrofysiologiske avdelingen.
Det bør utpekes en veileder for nevrofysiologiingeniøren som er under opplæring. Det foretas regelmessige evalueringer av nevrofysiologiingeniørens utvikling og kompetanse i faget. Godkjent opplæring vil bli dokumentert skriftlig, normalt etter 2 års arbeid i 100 % stilling ved nevrofysiologisk avdeling.
Opplæringen kan deles inn i 3 nivåer:
Tabell 1: Plan for teoretisk undervisning og veiledning. Mal fra St.Olavs Hospital. Se egen litteraturliste | ||||
Fagområde |
Teoretisk undervisning |
Litteraturstudier/selvstudium (ca. 5 sider per time) |
Praktisk veiledning |
Sum timer |
Nevroanatomi |
10 timer |
10 t = 50 sider |
20 timer |
|
Basal Nevrofysiologi |
12 timer |
10 t = 50 sider |
|
22 timer |
Nevrologi |
20 timer |
10 t = 50 sider |
|
30 timer |
Nevropediatri |
5 timer |
5 t = 25 sider |
|
10 timer |
Nevrokirurgi |
5 timer |
5 t = 25 sider |
|
10 timer |
Psykologi/Psykiatri |
5 timer |
|
|
5 timer |
Farmakologi |
4 timer |
4 t = 20 sider |
|
8 timer |
EEG+24tEEG |
30 timer |
10 t = 50 sider |
50 timer |
90 timer |
Videometri (LTM) |
10 timer |
10 t = 50 sider |
10 timer |
30 timer |
Nevrografi/EMG |
20 timer |
10 t = 50 sider |
50 timer |
80 timer |
Fremkalt respons (EP) |
10 timer |
10 t = 50 sider |
30 timer |
50 timer |
Elektroretinografi (ERG) |
6 timer |
10 t = 50 sider |
20 timer |
36 timer |
Søvnutredning (PSG, MSLT) |
10 timer |
10 t = 50 sider |
20 timer |
40 timer |
Autonom dysfunksjon |
10 timer |
10 t = 50 sider |
20 timer |
40 timer |
Termotest |
4 timer |
6 t = 30 sider |
10 timer |
20 timer |
Magnetstimulering |
4 timer |
|
|
4 timer |
Ultralyd |
|
|
|
|
IOM |
|
|
|
|
Informasjonsteknologi |
10 timer |
|
20 timer |
30 timer |
Elektronikk |
10 timer |
|
10 timer |
20 timer |
Apparatlære |
4 timer |
|
16 timer |
20 timer |
Elektroder |
1 time |
|
4 timer |
5 timer |
|
|
|
|
|
Totalt timer (sider) |
190 timer |
120 timer = (600 sider) |
260 timer |
570 timer |
Alle nyansatte ved sykehuset må delta på obligatoriske kurs for å bli kjent med sykehuset, dets oppbygging og funksjoner. Aspiranten må lære seg sykehusets pasient-administrative system.
I samarbeid med veileder lager aspiranten en fremdriftsplan for opplæringstiden som følges opp med jevnlige evalueringer. Aspiranten må også ta ansvar for egen læring.
Den første uken gjennomgås følgende av veileder eller eventuelt annen erfaren ingeniør ved seksjonen:
Aspiranten utfører i starten oppmåling og plassering av elektrodepunkter på øvingsdukke. Etter en periode med teoretisk og praktisk opplæring samt øving på dukke, kan aspiranten ha voksne, rolige og relativt friske pasienter til registrering med supervisjon av veileder eller annen erfaren ingeniør.
Etter hvert deltar aspiranten i økende grad i det praktiske arbeidet med EEG-registreringene ved avdelingen. Aspiranten skal alltid ha en annen ingeniør lett tilgjengelig dersom det er behov for hjelp og veiledning. Hvor mye supervisjon som trengs underveis, vurderes individuelt
Anbefalt litteratur:
PDF-versjon av tabell 2: Sjekkliste for evaluering.pdf
Tabell 2. Sjekkliste for evaluering EEG | ||
Ferdighet |
Behersker |
|
EEG-påkobling |
Kjenne til og ha lest lokale retningslinjer for EEG og søvn-EEG |
|
Oppmåling og plassering av elektroder med 10–20-systemet |
|
|
Kjenne punktenes navn |
|
|
Sikre best mulig impedanse |
|
|
Kunne oppdage løse elektroder, og rette på disse ved behov |
|
|
Kjøre EEG etter søvndeprivasjon |
|
|
Kjenne til og kunne gjennomføre ulike aktiveringer som flikkerstimulering, hyperventilering, telling med flere. |
|
|
Påta seg vanlige utfordringer, som påkobling hos nyfødte, urolige barn og voksne |
|
|
EEG på intensiv |
|
|
Kjenne til og kunne utføre de ulike aktiveringene som gjøres på intensivpasienter med nedsatt bevissthet |
|
|
Programvare |
Skrive inn pasienter i EEG-systemet |
|
Starte og stoppe en undersøkelse |
|
|
Styre kamera på en hensiktsmessig måte |
|
|
Flikkerstimulering og hyperventilering |
|
|
Skifte montasjer |
|
|
Teoretisk del |
Indikasjoner for standard EEG og søvndeprivert EEG |
|
Indikasjoner/kontraindikasjoner for aktivering |
|
|
Artefakter: gjenkjenne og tiltak |
|
|
Bakgrunnsaktivitet |
|
|
Hyperventilasjonsrespons |
|
|
Driving |
|
|
Aktivering/testing av komatøs pasient |
|
|
Forandring av EEG ved døsighet og søvn |
|
|
EEG endringer fra barn til voksen |
|
|
Fokal og generalisert epileptiform aktivitet |
|
|
Burst-suppression |
|
|
Testing/prosedyrer under anfall |
|
|
Beskrive pasientens mentale status |
|
|
Enkel feilsøking ved tekniske feil |
|
|
Ulike medikamenters påvirkning på EEG |
|
Den videre opplæringen kan deles inn i 3 moduler som kan tas i den rekkefølgen som er mest hensiktsmessig for avdelingen. Hvilke moduler som er tilgjengelige ved de enkelte KNF-laboratorium er avhengig av det kliniske tilbudet ved det enkelte laboratorium.
Den viderekomne aspiranten følger fortsatt med i avdelingens undervisningsprogram samtidig som den praktiske opplæringen fortsetter.
Modul 1a: Ambulatorisk EEG og LTM
Den viderekomne aspiranten har et akseptabelt nivå på sin utøvelse, og kan bedømme de fleste situasjoner. Den viderekomne aspiranten skal kunne ta standard-EEG og søvndeprivert EEG både av voksne og barn. Hun/han må kunne ta EEG av urolige og sengeliggende pasienter. Normale EEG-kurver kan kjennes igjen og dermed kan man også skille ut unormale kurver.
Nevrofysiologiingeniøren på dette nivået skal kunne ta hensyn til den enkelte pasients behov. Han/hun må kunne informere pasienten om undersøkelsen, samt roe ned engstelige pasienter. Det er viktig å kunne kommunisere godt med sine pasienter for å skape trygghet. Når barn er til undersøkelse, er samspillet mellom ingeniør, barn og foreldre av stor betydning.
Den viderekomne ingeniør skal få teoretisk og praktisk opplæring i ambulatorisk EEG og LTM som utføres ved avdelingen. Ingeniøren må også kunne øke sin kompetanse ved selvstudium. Hvor mye veiledning ingeniøren trenger underveis vurderes individuelt.
PDF-versjon av tabell 3: Sjekkliste for evaluering av ambulatorisk EEG og LTM (langtidsmonitorering med video).pdf
Tabell 3. Sjekkliste for evaluering av ambulatorisk EEG og LTM (langtidsmonitorering med video) | ||
Ferdighet |
Behersker |
|
Ambulatorisk EEG
|
Kjenne til og ha lest lokal retningslinje for 24-timers EEG |
|
Kjenne til prosedyre ved ambulatorisk EEG |
|
|
Koble på utstyret samt programmere start og stopp av registreringen |
|
|
Kunne informere pasienten om undersøkelsen og hensikten med denne |
|
|
Kunne programmere bruk av mobilt videokamera |
|
|
LTM |
Kjenne til og ha lest lokal retningslinje for LTM |
|
Koble på LTM-utstyret og beherske bruken av dette |
|
|
Kjenne til vanlige tekniske feil og kunne rette opp disse |
|
|
Kunne informere pasienten om LTM og hensikten med undersøkelsen |
|
|
Kunne utføre testing av pasienter under anfall |
|
|
Kunne styre kamera og innstillinger på dette underveis |
|
|
Kjenne til prosedyrene ved LTM og ha lest igjennom disse |
|
|
Kjenne indikasjonene for LTM |
|
Modul 1b: Søvnundersøkelser
Den viderekomne ingeniør skal få teoretisk og praktisk opplæring i søvnundersøkelsene som utføres ved avdelingen. Ingeniøren må også kunne øke sin kompetanse ved selvstudium. Ingeniøren gjennomgår først den praktiske opplæringen i påmontering av søvnregistreringsutstyr og kjøring av søvnregistreringene med supervisjon av erfaren ingeniør. Etter hvert som kompetansen øker, vurderes individuelt når den viderekomne ingeniør er klar for å gjøre registreringene mer selvstendig. Ingeniøren får etter hvert også opplæring i skåring av søvnregistreringer. Denne opplæringen gjøres av erfaren ingeniør med søvnkompetanse. Hvor mye veiledning ingeniøren trenger underveis vurderes individuelt
Anbefalt litteratur
PDF-versjon av tabell 4: Sjekkliste for evaluering av søvnundersøkelser.pdf
Tabell 4. Sjekkliste for evaluering av søvnundersøkelser | ||
Ferdighet |
Behersker |
|
Søvnundersøkelser |
Kjenne til og ha lest lokale retningslinjer for RPG, PSG og MSLT |
|
Kunne starte og stoppe aktigrafi-opptak |
|
|
Kunne informere om bruken av søvndagbok |
|
|
Sette på utstyret til PSG/MSLT og informere pasienter om undersøkelsen |
|
|
Kjenne programvaren til søvnutstyret, kunne starte, stoppe og rette opp ev. feil |
|
|
Kjenne til prosedyre ved MSLT og kunne gjennomføre denne |
|
|
Kunne kjenne igjen de ulike søvnstadiene på EEG |
|
|
Kjenne til de vanligste søvnsykdommer og hvilke sykdommer vi kan utrede ved PSG/MSLT |
|
|
Søvnskåring |
Kunne kriteriene for å skåre de ulike søvnstadier |
|
Kunne kriteriene for skåring av beinbevegelser og PLM |
|
|
Kunne kriteriene for skåring av respiratoriske parametre under søvn |
|
Modul 2a: Nevrografi
Den viderekomne aspiranten skal få teoretisk og praktisk opplæring i nevrografi av erfaren ingeniør. Ingeniøren må også kunne øke sin kompetanse ved selvstudium. Ingeniøren får i starten opplæring i undersøkelse på antatt lette pasienter (< 70 år) og undersøkelsen gjøres med tett supervisjon av erfaren ingeniør. Etter hvert som kompetansen øker vurderes individuelt når den viderekomne ingeniøren er klar for å gjøre undersøkelsen mer selvstendig. Hvor mye veiledning ingeniøren trenger underveis vurderes individuelt.
Anbefalt litteratur
PDF-versjon av tabell 5: Sjekkliste for evaluering av nevrografi.pdf
Tabell 5. Sjekkliste for evaluering av nevrografi | |||
Ferdighet |
Behersker |
||
Praktisk del |
Kjenne til og ha lest lokale retningslinjer for Nevrografi/EMG, både voksne og barn: |
|
|
Kjenne programvare, kunne starte opp EMG-maskin og legge inn pasientdata |
|
||
Kunne utføre nevrografi av n. medianus og n. ulnaris motorisk og sensorisk, f-responser |
|
||
Kunne kjenne igjen artefakter og potensielle feil ved undersøkelsen |
|
||
Kunne gjennomføre nevrografi av andre nerver: |
n. radialis sensorisk |
|
|
n. peroneus motorisk, f-responser |
|
||
n. tibialis motorisk, f-responser |
|
||
n. suralis sensorisk anti- og ortodromt |
|
||
n. peroneus superficialis sensorisk |
|
||
n. plantaris medialis sensorisk |
|
||
Kunne utføre nevrografi til barn |
|
||
Kunne assistere nevrofysiolog ved sphinkter-EMG og pudendus-nevrografi |
|
||
Teoretisk del |
Gode kunnskaper om anatomi av n.medianus og n.ulnaris |
|
|
Standardutredning ved CTS (carpal tunnel syndrom) |
|
||
Gjenkjenne funn ved ulike grader av CTS |
|
||
Standardutredning av ulnarisentrapment |
|
||
Gjenkjenne funn ved ulnarisentrapment og utføre utvidet nevrografi |
|
||
Kunnskap om anatomi av andre nerver |
|
||
Standardutredning ved polynevropati |
|
||
Gjenkjenne funn ved polynevropati |
|
||
Kunnskap om sedering til barn som skal til nevrografi |
|
||
Gode kunnskaper om anatomi av n.medianus og n.ulnaris |
|
||
Standardutredning ved CTS (carpal tunnel syndrom) |
|
Modul 2b: Termotest
Den viderekomne ingeniøren skal få teoretisk og praktisk opplæring i termotest-undersøkelsen. Ingeniøren må også kunne øke sin kompetanse innen feltet ved selvstudium.
Undersøkelsen gjøres i starten med supervisjon av erfaren ingeniør. Det er viktig at ingeniøren forstår viktigheten med nøyaktig instruksjon slik at pasienten skjønner hva som skal markeres for. Hvor mye veiledning ingeniøren trenger underveis vurderes individuelt.
Anbefalt litteratur
PDF-versjon av tabell 6: Sjekkliste for evaluering av termotest.pdf
Tabell 6. Sjekkliste for evaluering av termotest |
|
Ferdighet |
Behersker |
Kjenne til og ha lest lokal retningslinje for termotest |
|
Kjenne programvaren, kunne skru av og på og gjennomføre termotest |
|
Instruksjon og forklaring til pasient før og under undersøkelsen |
|
Kjenne til vanlige feilkilder ved undersøkelsen |
|
Kjenne til indikasjonene for å gjennomføre termotest |
|
Gjenkjenne funn ved tynnfibernevropati |
|
Kjenne til indikatorer for når kjølevæske må etterfylles, og kunne bestille dette |
|
Modul 3a: Fremkalte responser
Den viderekomne ingeniøren skal få teoretisk og praktisk opplæring i fremkalte responser. Ingeniøren må også kunne øke sin kompetanse innen feltet ved selvstudium.
Undersøkelsene utføres først på pasienter som kommer til avdelingen og etter hvert som kompetansen øker kan fremkalte responser også utføres på pasienter ved intensivavdelingen. Undersøkelsen gjøres i starten med supervisjon av erfaren ingeniør. Hvor mye veiledning som trengs underveis, vurderes individuelt.
Anbefalt litteratur
PDF-versjon av tabell 7: Sjekkliste for eveluering av fremkalte responser.pdf
Tabell 7. Sjekkliste for evaluering av fremkalte responser | ||
Ferdighet |
Behersker |
|
VEP |
Kjenne til og ha lest lokal retningslinje VEP |
|
Kjenne programvaren, koble på og gjennomføre VEP |
|
|
Kjenne til indikasjonene for å gjennomføre VEP |
|
|
Teste visus |
|
|
Kjenne til P50, N70, P100, N145 og hvordan denne markeres |
|
|
SEP |
Kjenne til og ha lest lokal retningslinje SEP |
|
Kjenne programvare, koble på og gjennomføre medianus og tibialis SEP |
|
|
Kjenne til indikasjonene for å gjennomføre SEP |
|
|
Kjenne til bruk av sedering under SEP |
|
|
Kjenne til p0, N9, N13 (N11, N14), P15, N18, n0, N20 og P25 og hvordan disse markeres på medianus-sep |
|
|
Kjenne til P8, N10, n0, N22, N37, P40, N50 og P60 og hvordan disse markeres på tibialis-sep. |
|
|
Kjenne til feilkilder ved manglende svar ved SEP-undersøkelsen |
|
|
BAER |
Kjenne til og ha lest EQS retningslinje BAER |
|
Kjenne programvare, koble på og gjennomføre BAER |
|
|
Kjenne til indikasjonene for å gjennomføre BAER |
|
|
Kjenne de ulike bølgene (I, In, III, IIIn, IV, V og Vn), hvordan de markeres og hva de representerer |
|
Modul 3b: Elektroretinografi (ERG)
I denne modulen skal den viderekomne ingeniøren skal få teoretisk og praktisk opplæring i elektroretinografi. Ingeniøren må også kunne øke sin kompetanse innen feltet ved selvstudium. Undersøkelsen gjøres i starten med supervisjon av erfaren ingeniør. Hvor mye veiledning som trengs underveis, vurderes individuelt.
PDF-versjon av tabell 8: Sjekkliste for evaulering ERG.pdf
Tabell 8 Sjekkliste for evaulering ERG | |
Ferdighet |
Behersker |
Kjenne til og ha lest lokal retningslinje for ERG og øyedrypping |
|
Instruksjon og forklaring til pasient før og under undersøkelsen |
|
Kunnskap om de ulike øyedråpene som benyttes under ERG-undersøkelsen |
|
Øyedrypping |
|
Kjenne programvaren, koble på og gjennomføre ERG |
|
Kjenne til indikasjonene for ERG |
|
Kjenne til artefakter og mulige feilkilder under registreringen |
|
Kjennskap til markørene i svarpotensialene samt kunne justere åpenbare feilplasseringer |
|
Kunne utføre ERG til pasienter i narkose |
|
På dette nivået har nevrofysiologiaspiranten jobbet i avdelingen i 2 år og skal kunne ta alle standardundersøkelser og vurderes da som utdannet nevrofysiologiingeniør. I løpet av denne tiden har han/hun fått en del erfaring som gjør han/henne i stand til å analysere situasjonene bedre. Med erfaring kommer også muligheten til å være mer fleksibel i de situasjoner som krever fokusskifte.
Modul 4: Intraoperativ monitorering (IOM)
Etter minimum 2 år i arbeid som ferdig utdannet nevrofysiologiingeniør kan den viderekomne ingeniøren gis teoretisk og praktisk opplæring i å assistere nevrofysiolog ved IOM. Ingeniøren må også kunne øke sin kompetanse innen feltet ved selvstudium. Undersøkelsen gjøres i starten med supervisjon av erfaren ingeniør. Hvor mye veiledning som trengs underveis, vurderes individuelt.
PDF-versjon av tabell 9: Sjekkliste for evaluering IOM.pdf
Tabell 9 Sjekkliste for evaluering IOM | |
Ferdighet |
Behersker |
Kjenne til og ha lest lokal retningslinje IOM |
|
Kjenne programvaren og koble på elektroder til IOM |
|
Kjenne til artefakter og mulige feilkilder under registreringen |
|
Kjenne til indikasjonene for IOM |
|
Kjennskap til markørene i svarpotensialene |
|
Apparaturen er komplisert og baserer seg i økende grad på datautstyr. Undersøkelsen skal foretas på pasienter som ofte er kritisk syke, med varierende grad av samarbeidsevne. Det er også registreringer på intensiv avdeling og kuvøseavdeling. Registreringene foregår over tid (30 minutter til 2 timer) slik at det ofte er en svært krevende oppgave å få gode registreringer på kritisk syke pasienter.