Mikroskopering, U

Mikroskopering av urinsediment er en kvalitativ og semikvantitativ undersøkelse av urinens formede elementer: leukocytter, erytrocytter, tubulusepitelceller, plateepitelceller, sylindre, amorfe salter, krystaller, spermier, bakterier, sopp, trichomonas vaginalis, artefakter. Selv ved god standardisering av prosedyren er der så mange feilkilder ved volummåling, sentrifugering, tillaging og vurdering av preparatet at antall elementer per synsfelt kun må betraktes som semikvantitative data.

Diagnostikk og kontroll av parenkymatøs nyresykdom (glomerulonefritt og pyelonefritt). Som rutinemessig urinundersøkelse og til diagnostikk av ukompliserte urinveisinfeksjoner, anbefales stiksundersøkelse (leukocytter, nitritt, albumin, blod).

Pasientforberedelse
Instruer pasienten om korrekt prøvetaking.

Prøvetaking
Minst 10 mL urin, helst morgenurin, godt oppblandet før uttak. Rutineprøver bør tas fra morgenurin. Prøven må tas mest mulig renslig, som midtstråleurin. Kvinner må være spesielt påpasselige, slik at vaginalsekret ikke kontaminerer prøven. Prøven må sentrifugeres og farges snarest mulig etter vannlatingen. Holdbarhet i romtemperatur 1 time, i kjøleskap 4 timer.

Etter sentrifugering tømmes glasset raskt, det som blir igjen i bunnen tilsettes 1 dråpe farging. I Norge har vi tradisjon for å bruke Sternheimer-Malbin-farging. I følge European Urinanalysis Guidelines, 4thDraft fra ECLM (European confederation og laboratory medicine), anbefales Sternheimer-farging som et bedre alternativ.

Farget sediment undersøkes med lysmikroskopi: hele preparat ved 100 ganger forstørrelse, etterpå 10 synsfelt i forskjellige deler av preparatet ved 400 ganger forstørrelse.

*Påvisning av andre sylindre enn hyaline er alltid patologisk.

Leukocytter indikerer inflammasjon, men det er vanskelig å angi hva som er normal leukocytturi, bedømt ut fra antall celler per synsfelt. Mer enn 10 leukocytter per synsfelt ved 400 ganger forstørrelse tyder vanligvis på urinveisinfeksjon (1).

Erytrocytter tyder på blødning, men heller ikke for disse cellene er sikre normalgrenser mulig å gi. Tilblanding av menstruasjonsblod er en feilkilde. Cellesylindre og kornede sylindre tyder på parenkymatøs nyresykdom.

Erytrocyttsylindre sees typisk ved glomerulonefritt. Identifikasjon av krystaller har vanligvis liten klinisk betydning. Et par unntak er oksalatkrystaller som ved forgiftning kan tyde på inntak av etylenglykol, trippelfosfatkrystaller som tyder på infeksjon og cystinkrystaller som tyder på cystinuri.

Feilkilder

Prøven er for dårlig blandet. Den hyppigste feilkilde er imidlertid vaginal tilblanding, som gjør prøven verdiløs. I ubehandlet urin er holdbarheten av sylindre meget dårlig. Det samme gjelder for leukocytter hvis pH i urinen er over 7 og for erytrocytter og leukocytter hvis urinen er hypoton. Candidasopp kan mistolkes som erytrocytter, men u-stiks blir negativ for blod. Bomullstråder kan forveksles med sylindre.