Medikamentell fedmereduserende behandling kan være aktuelt for pasienter som har fedme eller overvekt i tillegg til minst en kardiovaskulær risikofaktor/vektrelatert følgesykdom og som ikke har lykkes med livsstilsbehandling alene.

Det er indikasjon for medikamentell behandling av pasienter med KMI ≥ 30 kg/m² og pasienter med KMI 28–29 kg/m² (orlistat)/ 27–29 kg/m² (bupropion-naltrekson, liraglutid og semaglutid). Behandlingen skal være i kombinasjon med livstilsbehandling (kaloriredusert kost og økt fysisk aktivitet).

Den vektreduserende effekten av GLP-1-analogene er størst hos kvinner og hos pasienter uten type 2 diabetes.

Behandlingen bør seponeres etter 12 uker (orlistat) eller 16 uker (bupropion-naltrekson, liraglutid) hvis pasienten ikke har mistet minst 5 % av innledende kroppsvekt. Et tilsvarende vektkrav er dog ikke spesifisert for semaglutid.

Etter oppstart medikamentell behandling må eventuelle bivirkninger kartlegges. Det er spesielt viktig med kontroll av blodtrykk og psykiske bivirkninger hos pasienter som bruker bupropion-naltrekson. Medikamentet kan gi eller forverre hypertensjon. Kvalme og oppkast er vanlig bivirkning med GLP-1-analoger og det er viktig å informere at disse plagene som oftest er forbigående slik at behandlingen ikke avsluttes før pasienten opplever vektreduksjonseffekten av medikamentene.

Vekttapet stopper etter 6–12 måneder. Det betyr ikke at medikamentene har sluttet å virke. Medikamentene er nå med på opprettholde en vekt på et lavere nivå. Behandlingen bør derfor sannsynligvis ikke avsluttes med mindre det er gode grunner for det.