Analyser

Antitrombin

Sist oppdatert: 24.10.2024
Akkreditert: ISO 15189
Utgiver: Sykehuset Telemark
Versjon: 1.5
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

Antitrombin er den fysiologisk viktigste koagulasjonshemmeren. Antitrombin er et glykoprotein som dannes i leveren, og halveringstiden i plasma er 2–3 døgn. Antitrombin inaktiverer trombin (faktor IIa), men også de fleste andre koagulasjonsfaktorene, ved å danne bimolekylære komplekser. I fravær av heparin går kompleksdannelsen sakte, men hastigheten øker med ca. 1000 ganger når heparin er til stede. Medfødt antitrombin-mangel/-dysfunksjon nedarves autosomalt dominant og vil som regel være heterozygot siden homozygoti ikke er forenlig med liv eller presenteres som neonatale tromboser. Antitrombin-mangel/-dysfunksjon regnes som en av de alvorlige formene for arvelig økt trombosetendens. Symptomene kommer gjerne i ung alder, og ved 70 års alder har 90 % av pasientene opplevd minst en tromboembolisk hendelse. Cirka 60 % av gravide med arvelig mangel/dysfunksjon vil ubehandlet få trombose i tilknytning til svangerskap eller fødsel. I pasientpopulasjoner med venøs tromboembolisme (VTE) har 1–5 % en medfødt antitrombin-mangel/-dysfunksjon. Ervervet mangel/dysfunksjon kan sees i akuttfasen av store lungeembolier, ved nefrotisk syndrom, leversykdom med syntesesvikt, ved forbrukskoagulopati som ved disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC) og ved langtidsbehandling med heparin.

Indikasjoner 

Arvelig antitrombinmangel (Arvelig trombofili)/dysfunksjon

Indikasjoner for laboratorieutredning med tanke på arvelig økt risiko for trombose (trombofili) er omdiskutert, og indikasjonene under er noe forenklet og basert på forslag fra ulike anbefalinger. Som hovedregel gjelder at testing kun er indisert dersom resultatet vil kunne påvirke behandlingsvalget.

 

De vanligste indikasjoner er
Diagnostisk testing: Venøs trombose før 50 års alder, residiverende venøse tromboser eller venøse tromboser med uvanlig lokalisasjon. I mange tilfeller vil det være hensiktsmessig å analysere både Antitrombin og de andre arvelige defektene (Protein S, Protein C, Aktivert protein C resistens (eller Faktor V Leiden mutasjon) og Protrombinmutasjonen) og i tillegg ervervede defekter (lupus antikoagulant, antistoff mot kardiolipin og beta2 glykoprotein I). Ved påvisning av flere defekter samtidig vil risiko for tromboembolisk sykdom øke betraktelig.

 

Prediktiv testing: Kontroversielt, men det kan være aktuelt å teste asymptomatiske personer (personer som ikke har hatt venøs tromboembolisme) dersom det er økt hyppighet av venøse tromboser hos unge (< 40år) i slekten. Dette er mest aktuelt dersom det kan settes i verk tiltak (f.eks profylakse i risikosituasjoner) for å hindre venøs tromboembolisme hos den asymptomatiske personen. Prediktiv testing er mest aktuelt ved forekomst av alvorlige arvelige trombofili tilstander (mangel/dysfunksjon på antitrombin, protein C eller protein S) i familien, eller ved homozygoti for faktor V Leiden eller protrombinmutasjonen hos søsken. Ved prediktiv testing skal genetisk veiledning gis (se Bioteknologiloven).

 

Prediktiv testing av barn: Skal som hovedregel ikke utføres hos asymptomatiske (se Bioteknologiloven).

 

Feilbruk: Uselektert screening av asymptomatiske (personer som ikke har hatt en tromboembolisk hendelse) f.eks før oppstart av p-piller eller i risikosituasjoner (f.eks i forbindelse med kirurgi) er ikke indisert. Det er ikke evidens for at utredning av antitrombin mangel/dysfunksjon eller andre arvelige trombofilitester skal utføres etter arterielle hendelser (hjerteinfarkt, hjerneslag), selv om det er studier som har funnet en assosiasjon mellom arterielle hendelser og arvelig trombofili. Unntak kan være hos unge pasienter og ved sannsynlig venøst utgangspunkt (f.eks åpenstående foramen ovale). Det er heller ikke evidens for familieutredning med hensyn på arvelig trombofili dersom det er opphopning av arteriell tromboembolisk sykdom i slekten.

 

Ervervet antitrombin mangel

Antitrombin kan også være aktuell å måle ved diagnostikk av mistenkt forbrukskoagulopati (DIC), ved kontroll av pasient som har fått antitrombinkonsentrat, ved leversykdom med syntesesvikt, nefrotisk syndrom eller heparinresistens.

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse

  • Ingen.

 

Prøvetaking

  • Citratplasma. Unngå langvarig stase. Fyll røret til angitt volum og bland (vend ca. 10 ganger).
  • Prøven må inspiseres nøye for evt. koagel.
 
Prøvebehandling:
  • Sentrifugering ved 2000 - 2500 g i 15 min.
 

Holdbarhet

  • Holdbarhet i plasma er 4 timer ved romtemperatur (analysen må tas på sykehuslaboratoriet).
  • Hvis prøven skal fryses, må separert plasma santrifugeres på nytt og fryses umiddelbart ved ≤ -20°C.

Referanseområder 

Antitrombin aktivitet, kromogen metode

Kvinner og menn:

80-120 %

 

Kommentarer til referanseområdene

Metodeavhengige verdier. Verdier anbefalt av reagensleverandør.

 

Ved fødselen er antitrombinkonsentrasjonen i plasma noe lavere enn nivået hos voksne og stiger til voksent nivå ved 6-12 måneders alder. Verdier hos gravide i 3. trimester kan reduseres noe, men verdiene er som regel ikke under nedre referansegrense.

Analytisk og biologisk variajson 

Tall for analytisk variasjon: Se egen tabell

Tolkning 

Kun lave verdier av antitrombin har klinisk betydning og kan være ervervet eller arvelig betinget. Arvelig homozygot mutasjon som gir mangel/dysfunksjon på antitrombin er svært sjeldent. Heterozygot mutasjon som gir antitrombin-mangel/-dysfunksjon kan være av to typer. Ved type I defekt er både funksjon og konsentrasjon av antitrombin redusert. Ved type II defekt er funksjonen til antitrombin redusert mens konsentrasjonen er normal. Det har således stor betydning å kjenne til hvilken analysemetode som brukes. Metoder som undersøker funksjon (kromogene metoder) er vanligst brukt i dag. Kommersielle metoder kan ha noe ulik evne til å fange opp de ulike mutasjonene som gir antitrombin-mangel/-dysfunksjon.

 

Ved mistanke om arvelig antitrombin-mangel/-dysfunksjon skal lave antitrombin-verdier alltid kontrolleres i minst 2 prøver (uten ervervede faktorer tilstede!) før arvelig mangel/dysfunksjon kan diagnostiseres.

 

Falsk høye/normale antitrombin verdier: Vær oppmerksom på at trombinhemmere som dabigatran, argatroban, bivalirudin og lepirudin kan interferere ved måling av antitrombinaktivitet med reagens som baserer seg på hemming av trombin. Faktor Xa-hemmere som rivaroksaban, apixaban og edoxaban kan interferere ved måling av antitrombin basert på hemming av faktor Xa. Interferensen kan føre til falsk for høy antitrombinverdi, og dermed maskere en antitrombin-mangel/-dysfunksjon.

Tilleggsinformasjon 

Analysemetode

  • Fotometrisk måling (enzymatisk test): INNOVANCE® Antitrombin, Sysmex CS-5100 (F Xa basert metode).

 

Analysen utføres ved

  • Avdeling for laboratoriemedisin, lokasjon Skien.
 
Forventet svartid
  • Rutineprøver: neste virkedag.
  • Øyeblikkelig hjelp: 2 timer.
 
Utføres
  • Daglig.
  • Øyeblikkelig hjelp.

Referanser 

  1. Kottke-Marchant K et al. Antithrombin Deficiency. Issues in Laboratory Diagnosis. Arch Pathol Lab Med 2002;126:1326-1336.
  2. Baglin T et al. Clinical guidelines for testing for heritable thrombophilia. British J Haematol 2010;149:209-220.