Knesmerter hos barn

Knesmerter hos barn kan skyldes en rekke faktorer, inkludert overbelastning, traumer, eller spesifikke ortopediske tilstander.

Vanligvis oppstår smerten gradvis, spesielt hos aktive barn og ungdommer som driver med idrett.

Andre årsaker kan inkludere strukturelle feiljusteringer, muskulære ubalanser, eller dårlig fleksibilitet i muskulaturen rundt kneet. Knesmerter forekommer ofte uten tidligere skader, og kan skyldes endringer i aktivitetsnivå.

Det er spesielt viktig å vurdere utviklingsrelaterte tilstander, som patellofemoralt smertesyndrom, Osgood-Schlatters sykdom og Sinding-Larsen-Johansson syndrom, som ofte rammer barn og ungdom i vekst.

Symptomene på knesmerter hos barn varierer avhengig av årsaken, men kan inkludere smerter ved aktivitet, hevelse, stivhet og redusert bevegelsesomfang. Barn kan også oppleve at kneet «gir etter», noe som indikerer svakhet eller instabilitet. Hos barn med Osgood-Schlatters sykdom oppstår ofte smerter og hevelse over tuberositas tibia, mens Sinding-Larsen-Johansson syndrom forårsaker smerter ved patellas nedre pol.

Diagnosen av knesmerter hos barn starter med en grundig sykehistorie og fysisk undersøkelse.

• Radiologiske undersøkelser: Røntgenbilder tas i stående posisjon (AP og lateral), og Merchant-visning av kneet kan være nyttig for å vurdere patellofemoral justering. I tilfeller med mistenkt Osgood-Schlatters sykdom, kan fragmentering av tibial tuberositet observeres. MR kan være nyttig for å avdekke bløtvevsskader, osteokondritis dissecans, eller symptomer assosiert med bipartitt patella.
• Funksjonell evaluering: En omfattende evaluering av kneets stabilitet, bevegelsesomfang, og muskulære balanse rundt kneet, inkludert fleksibilitet og styrke i hoftene og hamstrings, er nødvendig for å identifisere eventuelle biomekaniske faktorer.

Differensialdiagnoser
Differensialdiagnoser for knesmerter hos barn inkluderer:

1. Osgood-Schlatters sykdom: Forårsaket av repetitiv belastning på tibial tuberositas hos aktive ungdommer.
2. Sinding-Larsen-Johansson syndrom: Betennelse ved patellas nedre pol, ofte knyttet til overbelastning.
3. Patellofemoralt smertesyndrom: Vanlig ved overbelastning i sport som løping eller hopping, preget av fremre knesmerter.
4. Bipartitt patella: En medfødt tilstand hvor patella består av to separate beinfragmenter, noe som kan føre til smerter ved knebøying.
5. Patellar tendinopati (Jumper’s knee): Vanlig hos barn som deltar i hopping og idretter som basketball og volleyball.

Knesmerter hos barn kan klassifiseres etter lokalisering, varighet (akutt, kronisk eller tilbakevendende) og årsak:

• Anterior knesmerte: Kan være forårsaket av patellofemorale tilstander, som patellofemoral smertesyndrom og patellar tendinopati.
• Apofysitt-relaterte tilstander: F.eks. Osgood-Schlatters og Sinding-Larsen-Johansson, som er assosiert med vekstplater.
• Skade-relaterte tilstander: Inkluderer bruskskader eller ligamentære skader etter traumer.

Konservativ behandling:

• Aktivitetsmodifikasjon: Reduksjon i fysisk aktivitet, spesielt aktiviteter som forårsaker smerte.
• Fysioterapi: Øvelser for å styrke hofte- og kjernemuskulaturen samt quadriceps, særlig vastus medialis obliquus (VMO), kan bidra til å stabilisere kneet.
• Anti-inflammatoriske tiltak: Bruk av is og NSAIDs ved akutte episoder.
• Ortopediske hjelpemidler: Bruk av ortoser, knestabiliserende bånd eller sko med riktig støtte kan være nyttige.
• Spesifikke tiltak ved overbelastning: Gradvis økning i belastning under veiledning av fysioterapeut.

Kirurgisk behandling:

• Kirurgisk intervensjon vurderes sjelden, men kan være nødvendig for å fjerne eller feste frie fragmenter, eller for å korrigere misalignement som påvirker knefunksjonen negativt. Kirurgi brukes som regel kun i tilfeller hvor konservativ behandling ikke har vært tilstrekkelig.

Postoperativ rehabilitering eller etterbehandling etter konservativ behandling innebærer gradvis tilbakeføring til aktivitet med fokus på å gjenopprette kneets bevegelsesomfang, styrke og propriosepsjon. Fysioterapeuten kan også foreslå gradvis opptrening med styrke- og balanseøvelser tilpasset barnets spesifikke behov.

Barn med knesmerter uten avklart årsak krever tett oppfølging, først og fremst av fysioterapeut, og spesielt hvis tilstanden har vært kronisk. Regelmessig kontroll hos fysioterapeut er nødvendig for å overvåke fremgang, justere behandlingsprogrammet og sikre korrekt biomekanisk funksjon. Tidlige tegn på tilbakefall bør vurderes nøye.

Kroniske smerter: Ubehandlede tilstander kan føre til vedvarende smerter og funksjonelle begrensninger.

Muskulære ubalanser: Svakhet i lårmuskulaturen kan bidra til gjentatte episoder med knesmerter.

Bruskskader: Overbelastning og manglende rehabilitering kan føre til osteokondrale lesjoner.

Redusert aktivitetsnivå: Langvarige smerter kan føre til redusert deltagelse i sport og andre aktiviteter, noe som påvirker barnets livskvalitet.

Med riktig behandling og oppfølging er prognosen for barn med knesmerter generelt god. Tilstander som Osgood-Schlatters og Sinding-Larsen-Johansson bedres ofte etter at vekstperioden er over. For pasienter med patellofemoral smertesyndrom kan prognosen være avhengig av grad av muskulær styrke og aktivitetstilpasning. Med tilstrekkelig rehabilitering er de fleste barn i stand til å returnere til sine tidligere aktivitetsnivå uten varige problemer.