S92.2 Brudd i andre fotrotsknokler

• Cuboid fungerer som en statisk støtte i den laterale fotkolonnen mens de tre Cuneiforme støtter og stabilierer den mediale fotkolonnen.
• Flere ligamenter fester til disse fotrotsbena og stabiliserer i foten, se bilde. Viktig for stabilitet er bl.a. Lisfrancs ligament som forløper mellom Cuneiforme intermedius og 2. Metatars.
• Det er uvanlig med isolerte frakturer i disse fotrotsbena, 1,8 pr 100 000 (Cuboid).
• Hyppigste bruddskade er små avulsjonsfrakturer inn mot calcaneocuboidleddet.
• "Nøtteknekkerbrudd" med knusning av Cuboid i varierende grad forekommer. Dette kan redusere lengden på Cuboid og dermed endre aksene i foten.

• Stressfraktur i Cuboid kan forekomme hos dansere men sees også i andre aktiviteter som gir økt og gjentatt energi mot dette fotrotsbenet (løping, turn, rugby). Den av stressfrakturene som gror lettest (godt vaskularisert). Se forøvrig Stressfraktur generelt.

• Stressfraktur i Cuneiforme er sjeldent men er sett hos sprintere og kan ha en assosiasjon til Plantarfasceitt som også sees etter gjentatt, overbelastende energi mot den mediale del av foten, se forøvrig Stressfraktur generelt

• Anatomi fot, skjematisk

  

• Ligamenter laterale fot

  

• Fraktur i disse fotrotsbena forekommer sjeldent isolert men er hyppig assosiert med andre skader i foten, se også Chopart luksasjon/skade, Lisfranc skader og Navicularefrakturer.
• Selv ved kun subtile tegn (små beinfliser ved kanten av leddet - periartikulære avrivninger) på røntgen kan det være instabilitet i Choparts ledd.

Cuboid

• Supinasjonstraume med utoverrotasjon av tibia (avulsjonsfraktur).
• Direkte traume mot dorsolaterale fot (knusningsfraktur).
• Aksialt traume mot hæl ved plantarflektert, fiksert fot kan gi "Nøtteknekker"-fraktur (ballettdansere, ryttere).

Cuneiforme

• Aksialt traume med rotasjonskraft mot dorsal- eller plantarflektert, fiksert fot.

• Smerte, hevelse og ev. blålig misfarging over dorsale og laterale (Cuboid)/mediale (Cuneiforme) fot.
• Vansker med vektbæring og spesielt å komme opp på tå.

Røntgen

• Front
• Side
• Skråprojeksjon
• Ev. vektbærende
• Ev. sammenlikne med frisk side

CT

• Dersom klinisk frakturmistanke til tross for negativt røntgen etter et akutt traume - > henvise til CT fot (med tette snitt).

MR

• Ved mistanke om stressfraktur og negativt røntgen kan det være indisert med MR fot.

Avulsjonsfrakturer

• Små avulsjonsfrakturer uten mistanke om instabilitet/større skade (pasienten skal klare noe belastning) kan behandles med støttebind og belastning til smertegrensen.

Større frakturer

• Isolerte Cuboid- eller Cuneiformefrakturer med < 2 mm dislokasjon/step i leddflatene og uten mistanke om ligamentskader kan behandles med:
  • Gågips i inntil 6 uker.
  • Ev. krykker og delbelastning første 2 ukene.
• Manglende evne til delbelastning med gågips etter 2 uker skal gi mistanke om større skade og bør kartlegges nærmere med CT.
• Fremdeles smerter ved belastning etter 6 ukers konservativ behandling skal kartlegges nærmere med CT.

Stressfraktur i Cuboid/Cuneiforme (sjeldent)

• 1–2 uker uten vektbelastning, ev. med kun delbelastning på hæl til smertegrensen.
• Deretter i intervaller på 1–2 uker gradvis økende belastning til smertegrensen inntil pasienten er smertefri ved full belastning.
• Fra 6–12 uker etter skade gradvis gå fra gange til løping.

Cuboidfrakturer

• Komminutte frakturer.
• > 2 mm step i noen av leddflatene.

Kombuinerte skader

• Kombinerte cuboid- og cuneiformefrakturer.
• Kombinasjon med frakturer andre steder i foten.
• Frakturer som gir mistanke om ligamentskader/instabilitet (obs høyeenergitraumer).
• Åpne frakturer eller frakturer der det er mistanke om kar- eller nerveskade innlegges akutt for rask operativ behandling.

Avulsjonsfrakturer

• Ikke behov for rutinemessig kontroll.
• Rekontakt ved manglende bedring.

Større frakturer

Egnet for konservativ behandling (Se "Vurdering og behandling)

• Kontroll 2 uker:
  • Klinisk vurdering
  • Røntgen
• Kontroll 6 uker:
  • Avsluttende kontroll etter 6 uker.
  • Info om forsiktighet og varsomhet for å unngå retraume neste 6 uker.
  • Unngå løping, hopping og kontaktidrett men heller prioritere svømming, sykling og andre aktiviteter som gir mindre belastning på frakturstedet.
  • Gradvis tilbake til aktivtetsnivå før skaden ila 12–18 uker etter skade.

Stressfrakturer

• Klinisk kontroll etter 6 uker.
• Pasienten kan avbestille kontroll dersom god klinisk fremgang.

• Vær obs på kompartmentsyndrom ved større skader.
• Kroniske fotsmerter ved større og mer komplekse skader.
• Forkortning av Cuboid gir abduksjon og overpronasjon i foten.