Innovertåing hos barn

Sist oppdatert: 06.06.2024
Utgiver: Helse Bergen HF
Versjon: 2.4
Forfatter: Trude Gundersen
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Innledning 

Innovertåing hos barn er vanligvis normalvarianter, spesielt i alderen 2-5 år der barn har en umoden gange. Alle årsaker til innovertåing bedres med alderen, og det er viktig at foreldre får denne infomasjonen for å slå seg til ro med situasjonen. De aller fleste barn med innovertåing trenger ikke henvises til barneortoped, men noen kan det allikevel være aktuelt for oss å se på og evt behandle.

 

Vanligste årsaker til innovertåing hos barn er øket anteversjon i collum femoris, redusert tibiatorsjon og pes adduktus.

Anteversio colli femoris 

Vinkelen mellom collum femoris og femurskaftet måles i gjennomsnitt til 35 grader hos nyfødte, men avtar vanligvis 1-2 grader per år med vekst. Hos voksne er vanlig vinkel på 10-15 grader.

 

Ved fødsel Voksen

 

Klinikk

Vanligste presentasjon er at barnet sees med innovertåing. Noen barn har også økende tendens til snubling, sammenlignet med jevnaldrede. Økt skoslitasje foran på utsiden av tuppen.

 

Ved økende alder angir noen smerter på utsiden av kne og ankel, dersom de fortsatt har en stor grad av collum anteversjon.

 

Diagnostikk

Ved gange peker både føtter og patella innover.

Ved klinisk undersøkelse liggende på benk på mage, vil en finne øket innoverrotasjon i hoften og nedsatt utoverrotasjon.

 

Behandling

Vanligvis ingen, god informasjon til foreldre er viktig, for at de skal akseptere stillingen hos de minste barna. Fastlege kan følge opp pasientene.

 

Dersom pasienten ved 11-12 års alder fortsatt har plager med innovertåing, kan det være aktuelt å henvise til barneortoped for vurdering med tanke på kirurgi.

 

Indikasjon for kirurgi vil være smerter, dårlig utholdenhet ved aktivitet, vedvarende snubling og collumanteversjonsvinkler over 40 grader hos en pasient som er over 12 år.

 

Barn som vurderes for kirurgi med deroterende osteotomi må utredes med CT evt MR der en ber om rotasjonsmålinger både i lår og legg.

Redusert lateral tibiatorsjon 

En mindre vanlig årsak til innovertåing hos barn er redusert tibiatorsjon. Tibiatorsjon måles som vinkelen mellom intermalleolæraksen og tangenten langs bakkanten av femurkondylene. Også her skjer det en utvikling med alder der nyfødte har ca 0 graders rotasjon (dvs malleolene er tilnærmet parallelle) og hos en 4 åring vil en ha ca 30 graders intermalleolær akse. Hos voksne finner en vinkelen like i underkant av 40 grader.

 

 

Klinikk

Barn som kommer gående med innovertåing. Når en ser dem gående uten bukse, vil en se at patella peker rett frem, mens foten peker innover. De fleste har ingen plager, men noen kan ha vondt i ankler og redusert utholdenhet ved aktivitet.

 

Diagnostikk

Ved undersøkelse vil en finne normale rotasjonsforhold i hofter. Sittende på benken med beina hengende utfor kanten, vil en se at foten peker innover når kneet peker rett frem. I denne posisjonen måler en intermalleolær akse med goniometer.

 

Behandling

Vanligvis er det ikke behov for behandling av tilstanden. Det er heller ikke vist å ha noen effekt med spesialsko eller ortoser. Hos noen få med uttalt smerteproblematikk og nedsatt utholdenhet kan det være aktuelt med kirurgi. Det er da aktuelt med supramalleolær rotasjonsosteotomi med plater.

Pes adduktus 

Kalles også metatarsus adductus. Barn med innovertåing som ikke har økt collum anteversjon i hoften eller redusert tibiatorsjon i legg. Oftest til stede ved fødsel, og kan noen ganger se ut som en klumpfot i starten. Imidlertid skilles den enkelt fra klumpfot ved at de er fleksibel og har dorsalfleksjon i ankel forbi nøytralstilling, gjerne 20-30 graders dorsalfleksjon.

 

Klinikk

Vanligvis henvises barnet for vurdering fra nyfødt avdelingen, mest ofte for å utelukke klumpfot.

 

Ser da et barn med normale rotasjonsforhold i hofte og legg i forhold til alder, men med betydelig adduksjon i forfot. Kan vanligvis manipuleres til nøytralstilling uten smerter. Forfotsadduksjonen kan måles med goniometer, som legges langs 2. stråle.

 

Behandling

Vanligvis er pes adductus en mild feilstilling som ikke trenger behandling, og tilstanden kan ses an noen uker til måneder. I uttalte tilfeller behandles de med 2-4 gipser i nyfødtperioden, der en forsøker å korrigere stillingen.

 

Deretter går de over i Mitchell-ortose som brukes første 3 måneder, og deretter kun hvis ikke korreksjon.

 

Noen får tilpasset antiadduksjons-sko hos ortopediingeniør, og for de aller fleste er der en spontan bedring med vekst.

 

Det er sjelden aktuelt med korrigerende osteotomier ved pes adductus, men for noen kan det bli smerteproblematikk og vanskelig med tilpasninger i sko. En må da vurdere i hvert enkelt tilfelle hvor en skal gjøre osteotomiene i foten.