Øycelleantistoffer i serum (IA-2 antistoff, insulin antistoff, Sink T8 C-terminal antistoff)

Ny metode. Ved rekvirering av enten IA-2 antistoff, Insulin antistoff eller Sink T8 C-terminal antistoff analyseres alle 3 øycelleantistoffer. Svar gis ut for hver enkelt analyse uten benevning, men som negativ, svak positiv, positiv eller sterk positiv.

Pankreas øycelle antistoffer, IA-2 antistoff, Anti-protein tyrosin fosfatase – intracellulær del, auto-antistoffer mot protein tyrosin fosfatase - intracellulær del, anti-IA2_ic, anti-ICA512, anti sinktransporter T8, anti-ZnT8, autoantistoffr mot insulin, IAA

Skille mellom type 1 (autoimmun) og type 2 diabetes mellitus

Insulin antistoff også ved svært svingende blodsukker hos pasienter som bruker insulin

Hormonlaboratoriets rekvisisjon

1ml serum når det kun er bestilt en analyse og i tillegg 0,5 ml til hver påfølgende analyse.

Tidspunkt på dagen for prøvetaking synes uvesentlig

Se Forsendelse av prøver til Hormonlaboratoriet.

For hvert enkelt antistoff gis svar ut som enten negativ, svak positiv, positiv eller sterk positiv

Det er sannsynlig at autoimmune reaksjoner er en viktig årsak til ødeleggelsen av beta-cellene i Langerhans celleøyer i pankreas og det medfølgende bortfall av insulinsekresjonen ved type I diabetes (IDDM). Hva som utløser den autoimmune reaksjonen er ikke klarlagt, men en del av de cellulære antigenene som deltar i og opprettholder immunresponsen er nå kjent. Glutaminsyre dekarboksylase (GAD), Insulin, IA-2 og Sink T8 C-terminal er slike antigener.

Ved nyoppdaget type 1 diabetes ser det ut til at IA-2 antistoffer og insulin antistoffer kan påvises i blodet hos ca. 60 % av pasientene. Autoantistoffer er ofte til stede før det utvikles kliniske symptomer på diabetes.

Det er publisert en rekke arbeider som viser nytten av å bestemme sirkulerende øycelleautoantistoffer (ICA) ved debut av type I diabetes. Feeney et al. har vist nytten av å bestemme sirkulerende autoantistoffer mot de tre øycelleantigenene IA-2, GAD og insulin. Se figuren under.

Antistoffer mot insulin kan også skyldes behandling med insulin. Insulinantistoffer kan gi svingende blodsukker hos pasienten, da anstistoffene binder opp det sirkulerende insulinet i ulik grad.

Ved mistanke om type 1 diabetes og negativt funn av Anti-GAD er det aktuelt å analysere flere øycelleantistoffer.

Figur 1. Frekvensen av auto-antistoffer mot insulin (IAA), GAD og IA2 hos barn med nylig påvist type I diabetes (Feeney et al 1997)

Utføres vanligvis 3 ganger i uken

Hormonlaboratoriet OUS

Prinsipp

Antibody Detection by Agglutination-PCR (ADAP)

Metode

ADAP metode benytter DNA-barkodede øycelleantigener og real-time quantitative PCR (qPCR) for kvantifisering av øycelleautoantistoffer. Tilstedeværelse av autoantistoffer medfører dannelse av immunkomplekser (agglutinering av autoantistoff og DNA-barkodet antigen), som gir PCR amplisifiserbare DNA-barkoder. Kvantifisering av DNA-barkoder med qPCR gjenspeiler mengde av de ulike autoantistoffer i pasientprøven. (Tsai et al 2016, Cortez et al 2020)

Leverandør/instrument

Enable Biosciences. Metoden ble tatt i bruk juni 2024.

Svarutsendelse

IA-2 antistoff: NPU16403

Insulin antistoff: NPU14359

Sink T8 C-terminal antistoff: NPU28810

Svar gis ikke ut med tallverdi, men som negativ, svak positiv, positiv eller sterk positiv for hvert enkelt antistoff.

Analysen er ikke akkreditert.

Se siden Akkreditering.

Nasjonal brukerhåndbok i medisinsk biokjemi, IA-2 antistoff

Nasjonal brukerhåndbok i medisinsk biokjemi, insulin antistoff

Nasjonal brukerhåndbok i medisinsk biokjemi, Sink T8 C-terminal antistoff