Forebygging - redusere alvorlige skader

29.11.2023Versjon 2.1

Introduksjon 

Personskader har et stort forebyggingspotensiale, og en reduksjon i antall skader vil gi solid helsegevinst i befolkningen. Forebyggende arbeid har imidlertid fått mindre oppmerksomhet enn behandling av allerede oppstått skade. Det internasjonale diagnoseklassifiseringssystemet ICD skiller mellom fem typer personskader: Ulykkesskader, voldsskader/overfall, selvpåførte skader, skader hvor det er uklart om de er påført med hensikt og skader etter lovhjemlet inngripen og krigshandlinger (1).

 

Hovedtrekk i skadebildet

En rapport fra Folkehelseinstituttet (2) viser at de hyppigste årsakene til skader med dødelig utgang er transportulykker, fall og forgiftning. Rapporten viser at det har vært en betydelig nedgang i skader med dødelig utgang i Norge de siste 40 årene. Det har særlig vært en nedgang i dødsfall som følge av transportulykker. Men fortsatt skades om lag 540 000 personer og om lag 2 500 dør som følge av skader i Norge hvert år. Mer enn halvparten av de som dør av skader dør før de ankommer sykehus (3). En studie som har sett på skadeforekomsten i Norge viser at femtifem prosent av skadde pasienter får behandling utelukkende i primærhelsetjenesten. Behandling i primærhelsetjenesten er hyppigere for de yngste barna og i middels voksen alder, behandling i sekundæromsorgen er hyppigere for eldre mennesker. Samlet sett var skadeforekomsten høyere for menn, men kvinner ble mer utsatt for skade med alderen (4).

Samlet viser rapporten fra FHI at det finnes mange kilder med skadestatistikk, men kunnskapsgrunnlaget er fragmentert og dekker ikke de ulike temaområdene like bra. Det er verdt å legge merke til at ulykkene som medfører flest skader i befolkningen, dvs. fallulykker, hjemmeulykker og fritidsulykker, er de vi vet minst om. Vi mangler også kunnskap om produktulykker og tannskader. Det er derfor behov for et løft i registreringen av skadedata (2,5)

 

Transportskader rammer spesielt ungdom og unge voksne, mens fallskader er mest vanlig blant eldre. To av tre personer med voldsskader var påvirket av alkohol eller andre rusmidler da skaden oppsto (6). I alle aldersgrupper er det flere menn enn kvinner som dør som følge av skader. Menn skades hyppigere enn kvinner frem til midten av femtiårene. Blant eldre er det flest kvinner som skades. Skadeforekomsten varierer geografisk, sosioøkonomisk og på bakgrunn av etnisitet (7).

 

Skader med dødelig utgang blant barn har gått betydelig ned de siste tiårene. I 1970 døde 37 gutter per 100 000 i alderen 0-17 år, som følge av skade. Tilsvarende tall i 2016 var 2. Barn er spesielt utsatt for brann- og hodeskader. Den største nedgang i skaderelaterte dødsfall hos barn er imidlertid relatert til drukning. Kunnskap om skadeomfanget hos barn og unge fordelt på ulike sektorer er mangelfull; spesielt innen ‘utdanning, fritid og hjem’. Behovet for økt kunnskap på dette området er stort. Slik kunnskap er forutsetningen for å utvikle og iverksette målrettete tiltak for å redusere skadeforekomsten blant barn.

 

Europakommisjonen har i sin strategiplan Actions for a safer Europe (2006) som mål å utvikle et felles informasjonssystem i EU om ulykker og alvorlige skader for å gi alle interessenter oppdatert informasjonen om omfanget av problemet, risikofaktorer, høyrisikobefolkningsgrupper og risiko knyttet til visse produkter og tjenester. Slik informasjon er en forutsetning for politikkutforming, etablering av tiltak og evaluering av resultater.

Lov om folkehelsearbeid (8) som trådte i kraft i 2012, slår fast at forebygging av skader er en del av folkehelsearbeidet og pålegger kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter å sette i verk tiltak og samordne sin virksomhet. Lovens kapittel om miljørettet helsevern gjelder i tillegg for privat og offentlig virksomhet og eiendom når forhold ved disse direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen.

 

Rapporten fra Folkehelseinstituttet viser at vi har mangelfull oversikt over det samlede skadebildet i Norge. Et nasjonalt personskaderegister er etablert, men rapporteringen inn til registeret fra norske legevakter og akuttmottak er per i dag for lav. I meld. St. 20 (2020-2021) Nasjonal Transportplan (NTP) omtales arbeidet for at det kan settes måltall for reduksjon i antall drepte og hardt skadde. Komplettheten i innrapporterte skadedata er lav og det blir derfor besluttet å sette i gang et prosjekt, Fyrtårnprosjektet, i 2022 for å bedre kvaliteten på trafikkskadedata frasykehus og legevakter. Fyrtårnsprosjektet er designet for å løse samferdselsmyndighetenes behov for data først og fremst om alvorlige trafikkulykker, og er et samarbeid mellom Samferdselsdepartementet, Statens vegvesen, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Trygg trafikk (8).

 

Forebygging av skader satt i system

Folkehelseinstituttets rapport er en direkte effekt av at regjeringen i 2009 la fram en nasjonal strategi for å oppnå bedre oversikt og samarbeid i det ulykkesforebyggende arbeidet i perioden 2009-2014 (9). De to hovedmålene med strategien er 1) å bedre kunnskapsgrunnlaget om skader og ulykker i Norge slik at man i 2014 skulle være i stand til å tallfeste mål for reduksjon av ulykker, totalt og innenfor aktuelle sektorer, og 2) å forbedre den tverrsektorielle skade- og ulykkesforebyggende innsatsen.

Strategien er meget ambisiøs, og man har ikke lyktes på alle områder. Ett område der man har gjort betydelige framskritt er i forebygging av trafikkskader. Dette arbeidet kan tjene som eksempel til etterfølgelse for andre sektorer og er et godt eksempel på tverrsektorielt samarbeid (se relaterte dokumenter i starten av dette avsnitt).

Redusere forekomsten av alvorlige skader 

Sterke anbefalinger

  • Alle som behandler hardt skadde pasienter skal bidra til utvikling av målrettede, kunnskapsbaserte forebyggingstiltak (om skadeforekomst, risikogrupper og risikoområder)
  • Det må utvikles og iverksettes tiltaksplaner (eks. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei) for å forebygge alvorlige skader i sektorer der de forekommer hyppig
  • Det må avsettes økonomiske ressurser til slike prosjekt fordi de krever både tid og dedikert personell

Kunnskapsgrunnlaget 

Forskning viser at de fleste som dør i forbindelse med en trafikkulykke dør i løpet av den første timen (3, 10), og det er derfor på forebyggingsstadiet i skadekjeden vi kan hente de største gevinstene både for samfunn og individ. Etappemålet for 2024 om antall drepte som er satt i «Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg» forutsetter et bredt forebyggende arbeid. Forbedringer i den akuttmedisinske kjeden vil kunne bidra til å forebygge dødsfall som følge av personskade.

 

Tilsvarende forpliktende tiltaksarbeid bør iverksettes i andre sektorer for å forebygge alvorlige skader. Dette gjelder så vel i arbeidslivet, hjemmet, utdanningssektoren og idretten. Systematiske gjennomganger av forskning om forebygging av ulykker i eksempelvis barns hjemmemiljø, det være seg brannskader og hjemmemiljøet generelt, gir ikke entydige svar om hvilke tiltak som har effekt (11-13). Det samme er tilfelle når det gjelder forebyggende tiltak på arbeidsplassen (14). Forebygging av fallskader blant eldre representerer imidlertid et unntak (15).

 

Målrettede tiltak kan utvikles og iverksettes på grunnlag av kunnskap om skadeforekomst, risikogrupper og risikoområder. Et eksempel på slik medvirkning er et forskningsprosjekt om «Barn i bil» (16-18). Her ble det påvist at barn som satt feilsikret i bil, hadde betydelig økt risiko for alvorlig skade og død i alvorlige bilulykker. På bakgrunn av disse resultatene er forebyggende tiltak iverksatt i form av opplysningskampanjer, og de har ført til reduksjon av alvorlige skader og død i denne pasientkategorien.

Målgrupper for anbefalingene 

Myndigheter, helsepersonell, forsknings- og utdanningsinstitusjoner

Kvalitetsindikatorer 

Registreringer i Nasjonalt traumeregister vil kunne påvise hvor forebyggingstiltak bør iverksettes. Effekten av forebyggende tiltak kan måles som endring i forekomst av alvorlig skade.

Referanser 

  1. International Classification of diseases.
  2. Skadebildet i Norge. Fordeling etter utvalgte temaområder https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2019/skadebildet-i-norge_rapport_2019.pdf Oslo: Folkehelseinstituttet.
  3. Soreide K, Kruger AJ, Vardal AL, Ellingsen Cl, Soreide E, Lossius HM. Epidemiology and contemporary patterns of trauma deaths: changing place, similar pace, older face. World J Surg. 2007; 31:2092-2103
  4. Ohm E, Holvik K, Madsen C, Alver K, Lund J Incidence of injuries in Norway: linking primary and secondary care data, Scandinavian Journal of Public Health 2019, Volume 48, issue 3 https://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/1403494819838906?journalCode=sjpc
  5. Personskadedata 2021, NOrsk pasientregister, Helsedirektoratet, Rapport IS-3032, https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/personskadedata-arsrapporter/Årsrapport%20personskadedata%202021.pdf/_/attachment/inline/d5a29d12-9a72-46ef-8928-2dc0ae71281e:29a98fd5636b2e97e05bc56b925430c241dcf185/Årsrapport%20personskadedata%202021.pdf
  6. Bakke E, Bogstrand ST, Normann PT, Ekeberg Ø, Bachs L. Influence of alcohol and other substances of abuse at the time of injury among patients in a Norwegian emergency department. BMC Emerg Med. 2016; 16: 20.
  7. Innvandrerpasienter og akuttmedisinske tjenester, Ekspertnotat for Akuttutvalget, NAKMI-rapport nr. 4 2015, https://www.regjeringen.no/contentassets/477c27aa89d645e09ece350eaf93fedf/no/sved/06.pdf
  8. Lov om folkehelsearbeid, http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-29
  9. Ulykker i Norge – Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade 2009-2014.
  10. Trunkey DD. Trauma. Accidental and intentional injuries account for more years of life lost in the U.S. than cancer and heart disease. Among the prescribed remedies are improved preventive efforts, speedier surgery and further research. Sci Am. 1983;249:28-35.
  11. Turner C, Spinks A, McClure RJ, Nixon J. Community-based interventions for the prevention of burns and scalds in children. Cochrane Database of Systematic Reviews 2004, Issue 2. Art. No.: CD004335. DOI: 10.1002/14651858.CD004335.pub2.
  12. Turner S, Arthur G, Lyons RA, Weightman AL, Mann MK, Jones SJ, John A, Lannon S. Modification of the home environment for the reduction of injuries. Cochrane Database of Systematic Reviews 2011, Issue 2. Art. No.: CD003600. DOI: 10.1002/14651858.CD003600.pub3.
  13. Kendrick D, Young B, Mason-Jones AJ, Ilyas N, Achana FA, Cooper NJ, Hubbard SJ, Sutton AJ, Smith S,Wynn P, Mulvaney C, Watson MC, Coupland C. Home safety education and provision of safety equipment for injury prevention. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 9. Art. No.: CD005014. DOI: 10.1002/14651858.CD005014.pub3.
  14. van der Molen HF, Lehtola MM, Lappalainen J, Hoonakker PL, Hsiao H, Haslam R, Hale AR, Frings-Dresen MH, Verbeek JH. Interventions to prevent injuries in construction workers. Cochrane Database Syst Rev. 2012 Dec 12;12:CD006251. doi: 10.1002/14651858.CD006251.pub3. Review.
  15. McClure RJ, Turner C, Peel N, Spinks A, Eakin E, Hughes K. Population-based interventions for the prevention of fall-related injuries in older people. Cochrane Database of Systematic Reviews 2005, Issue 1. Art. No.: D004441. DOI: 10.1002/14651858.CD004441.pub2.
  16. Skjerven-Martinsen M, Naess PA, Hansen TB, Rognum TO, Lereim I, Stray-Pedersen A. In-depth evaluation of real-world car collisions: fatal and severe injuries in children are predominantly caused by restraint errors and unstrapped cargo. Traffic Injury Prevention, 2011, 12, 491-499.
  17. Skjerven-Martinsen M, Naess PA, Hansen TB, Staff T, Stray-Pedersen A. Observational study of child restraining practice on Norwegian high-speed roads: restraint misuse poses a major threat to child passenger safety. Accident Analysis & Prevention 2013, 59, 479–486.
  18. Skjerven-Martinsen M, Naess PA. Hansen TB, Gaarder C, Lereim I, Stray-Pedersen A. A prospective study of children aged < 16 years in motor vehicle collisions in Norway: Severe injuries are observed predominantly in older children and are associated with restraint misuse. Accident Analysis & Prevention, 2014, 73, 151–162.