Medfødt klumpfot (pes equinovarus)

Vel 1 av 1000 levende fødte har pes equinovarus (PEV) som eneste deformitet. En del syndromer har klumpfot som ledd i tilstanden (f.eks. Larsens syndrom og AMC).

Karakteristisk er spissfot (equinus) med tom hælpute, varus av hælen, forfotsadduksjon og supinasjon. Ved en uttalt deformitet, kan det foreligge en kraftig medial, tversgående fure under planta. En klumpfot er som regel bredere og kortere enn en vanlig fot og leggen er (varig) tynnere og kan være kortere enn en vanlig legg. Rtg. er ikke nødvendig i diagnostikken. Idiopatisk klumpfot må skilles fra leiebetinget deformitet som er en mildere tilstand som som regel ikke har spissfot.

Vi benytter Piranis system som tar hensyn til seks karakteristika ved klumpfoten. Man journalfører poeng ved hver konsultasjon.

Behandlingen starter innen få dager etter fødselen. (Hvis en får meldingen fredag ettermiddag, gjør barneortoped den første tøyning og gipsing påfølgende mandag.) Behandlingsrutinene ved avdelingen er basert på Ponsetis metode hvor deformitetene tøyes etter et oppsatt system og hvor man seriegipser. Man bytter gips omtrent ukentlig. Man anlegger Soft Cast fra tærne til midt på låret med ca. 90º i knærne. Etter ca. 5-10 uker gjør man achillotomi (hos 90%) vanligvis i narkose, men det kan også gjøres i lokalbedøvelse ved poliklinikken. Etter ytterligere en gipseperiode, får barnet en klumpfotortose (sko med bøyle mellom) som barnet bruker mesteparten av døgnet i noen mnd. Fysioterapeuter ved Barnesenteret instruerer foreldrene i tøyninger som skal gjøres 2-3 ganger om dagen. Tøyninger må fortsette i noen år med avtagende hyppighet, skinnebruken kanskje i 5 år, ved 1-års alder bare om natten. I noen tilfeller forekommer residiv av feilstillingene, og man må da gjøre nye seriegipsinger. I kanskje 15-20% av tilfellene blir det nødvendig med større operative korrigeringer som kan skje når som helst i barneårene.

PEV-føtter har en tendens til å ville tilbake til sin opprinnelige deformitet og de må følges opp nøye. Det er gjerne 2-3 polikliniske kontroller første året etter gipsfjerning. Deretter er barnet til halvårlige eller årlige kontroller til føttene er utvokst. Kontrollene foregår gjerne ved tverrfaglige poliklinikker sammen med spesialfysioterapeut og ortopediingeniør.

Det ligger i "klumpfotens vesen" at det som oftest er en stivere enn en normal fot. Smerteproblematikk kan forekomme fra ungdomsårene. Klumpfoten kan være kortere og bredere enn normalt, og ved unilateral deformitet kan det være behov for å benytte sko av forskjellig størrelse. Ved unilateral manifestasjon kan det forekomme anisomeli med affiserte underekstremitet kortest. Anisomelien overskrider oftest ikke en-halvannen cm.

Prognosen til en ”ekte” klumpfot er varierende, men som regel god ved tidlig igangsatt behandling. Noen ungdommer har dog smerter ved (eller etter) aktivitet og opplever at klumpfoten er stivere enn en vanlig fot.