Falsk krupp

Sist oppdatert: 12.04.2024
Utgiver: Oslo legevakt
Versjon: 1.4
Forfattere: Jan Arne Holtz, Ingvild Vik
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Generelt 

Akutt inflammasjon med ødem i larynks og trakea som fører til pustebesvær.

Falsk krupp (akutt laryngitt) ses oftest hos barn fra ½ - 3 år, men også hos større barn og i sporadiske tilfeller hos voksne.

Etiologi 

Utløsende agens er nesten alltid et virus. Hyppigst parainfluenzavirus, rhinovirus, coronavirus, RSV, influensavirus og andre sesongbaserte virus.

Klinikk 

Ofte typisk sykehistorie. Barnet kan på forhånd ha lett forkjølelse. Noen få timer etter at barnet har lagt seg, våkner barnet opp med typiske symptomer:

  • Inspiratorisk stridor, stridor som forverres av hoste, gråting.
  • Skarp, gjøende hoste.
  • Heshet.
  • Barnet er ofte urolig, sutrete og har økt respirasjonsfrekvens og eventuelt inndragninger.
  • Allmenntilstanden er ofte god, i hvert fall initialt.
  • Takykardi, takypne, nesevingespill, inndragninger, kontinuerlig stridor og cyanose indikerer alvorlig tilstand som skal innlegges straks

Undersøkelser 

Rolig håndtering av barnet.

Generell undersøkelse av barnet med vekt på grad av respirasjonsbesvær, frekvens, stridor, inndragninger, cyanose, metning, puls og temperatur.

 

Westley Croup Score (WCS) kan brukes for å vurdere alvorlighetsgrad før behandling:

Poeng
Symptom 0 1 2 3 4 5
Bevissthet normal forvirret
Cyanose (SpO2 ≤ 90 %) ingen når urolig i hvile
Stridor ingen når urolig i hvile
Luftpassasje (air entry) normal nedsatt markant nedsatt
Inndragninger ingen milde moderate kraftige

Tiltak 

Veiledende tolkning av WCS og håndtering av pasienter

  • 0–2 poeng: Mild krupp. Håndteres på legevakten. Vurder evt. enkeltdose steroid.
  • 3–7 poeng: Moderat krupp. Gi enkeltdose steroid og evt. inhalasjon med adrenalin. Hvis symptomfri eller bare lette symptomer (tilsvarende WCS < 2) tre til fire timer etter adrenalin inhalasjon, kan barnet sendes hjem hvis forholdene ellers ligger til rette for dette. Lav terksel for retur ved forverring.
  • 8–11 poeng: Alvorlig krupp. Gi enkeltdose steroid og inhalasjon med adrenalin (ev. gjentatte). Innlegges på sykehus.
  • ≥12 poeng: Fare for respirasjonssvikt. Gi engangsdose steroid og gjentatte inhalasjoner med adrenalin. Innlegges akutt. Respirasjonsstøtte ved behov.

 

Inhalasjonsbehandling

MEDIKAMENT DOSE TEKNIKK
Racemisk adrenalin 20 mg/ml
eller Racepinephrine 2,25%
0,2-0,3 ml per 10 kg kroppsvekt. > 2 år 0,5 ml.
Blandes i 2 ml fys. saltvann.
Forstøver tilkoblet 8 l oksygen på maske.
Pariapparat tilkoblet oksygen til større barn.
Vanlig adrenalin
1 mg/ml
2,0 ml per 10 kg kroppsvekt, maks 5,0 ml.
Blandes i 2 ml fys. saltvann.


Anbefalt observasjon i minst 3 timer etter inhalasjon pga fare for tilbakefall.

Perorale steroider (Betapred)
Betamethason skiller seg fra prednisolon ved økt antiinflammatorisk effekt (faktor 25-30 mot faktor 4). Den virker også lenger (36-72 timer mot 15-48 timer). Virkningen begynner etter 30-60 min.

Dosering: En gang daglig opp til 3 dager, første dose på legevakten, eventuelt allerede før inhalasjoner

  • barn < 10 kg: 4 mg (8 tabletter a 0,5 mg)
  • barn > 10 kg: 6 mg (12 tabletter a 0,5 mg)

 

(Dexamethasone)

Har effekt etter 2-4 timer. Lang halveringstid, én enkelt dose har dermed som regel effekt gjennom et vanlig sykdomsforløp på 2-3 dager. Ved langtrukket forløp kan dosen gjentas med 24 timers mellomrom.

Dosering: 0.15 til 0.6 mg/kg. Tabletter kan løses i vann eller saft.

  • Barn < 10 kg: 4 mg (1 tabl á 4 mg)
  • Barn > 10 kg 6 mg (1,5 tabl á 4 mg)

 

Vi ønsker ikke å tilby perorale steroider til følgende pasienter

  • barn under 1 år
  • barn med bronkiolitt
  • barn med usikker diagnose

Ved indikasjon for steroider skal disse barna henvises til barneavdelingen.

Parenteral steroid:

Ved fare for respirasjonssvikt eller dersom barnet kaster opp peroral medisin

Solu-Cortef (Hydrokortisonnatriumsuksinat) inj

  • 25-50 mg i.m. eller i.v.

 

Tiltak

  • Innleggelse i barneavdeling er aktuelt ved
    • alvorlig anfall, påvirket barn
    • residiverende anfall på tross av ambulant behandling
    • dårlig effekt av inhalasjonsbehandling
    • usikker diagnose
  • Iblant kan man avtale med vakthavende på barneavdelingen at foreldrene reiser hjem, men bringer barnet direkte til sykehuset ved forverring.

 

Tiltak i hjemmet

  • Barnet bør sove med hode og overkropp hevet i frisk, kjølig luft med åpent vindu.
  • Ta opp barnet, la det sitte oppe.
  • La barnet puste inn kald luft (kjølig rom, åpent vindu, ta barnet med ut).
  • Send med infoskriv.

Differensialdiagnoser 

  • Epiglotitt - sjelden sykdom. Har inspiratorisk stridor, men også høy feber og tegn tpå sepsis, sikling og svelgsmerter. Sjeldent hoste.
  • Trakeobronkitt/bakteriell trakeitt - også sjeldent. Økende pustebesvær og evt. økende sekreksjon.
  • Fremmedlegeme i luftveiene
  • Retrofaryngeal/retrotonsillær abscess
  • Akutt bronkiolitt

Referanser