Dyrkning av spinalvæske

Mistanke om meningitt eller ventrikkulitt. Se også Meningitt og encefalitt, Hasteprøver og Meningitt og encefalitt hurtigtest.

Spinalvæske

Elektronisk rekvirering anbefales.

Rekvirenter uten slik tilgang, se Rekvisisjoner

Se også Hasteprøver

Se Spinalvæske

• Lumbalpunksjon
• Ved mistanke om shuntinfeksjon, kan spinalvæske også aspireres fra shuntreservoaret
• Sterilt prøverør uten tilsetning skal alltid brukes, helst 1 - 3 ml (minimum 4 dråper) spinalvæske
• Spinalvæske (0,5 ml) inokulert på blodkulturflasker er nyttig i enkelte tilfeller og er i alle fall anbefalt dersom pasienten har fått antibiotika før prøvetakningen. Erstatter ikke prøve i sterilt glass uten tilsetning, men skal tas i tillegg til slik prøvetakning

• Spinalvæske på beholder uten tilsetning skal vanligvis oppbevares i romtemperatur, men ved mistanke om shuntinfeksjon bør prøven oppbevares kjølig.
• Prøve inokulert på blodkulturflasker skal oppbevares i romtemperatur og er holdbare i ett døgn

• Bakteriologisk dyrkningsmetodikk
• Diagnostikken kan supplimenteres av direkte mikroskopi av spinalvæske samt nukleinsyre-amplifikasjonsteknikk (PCR) undersøkelse

• Enhet for bakteriologi, OUS Ullevål
• Enhet for bakteriologi, OUS Rikshospitalet

Relevante bakteriefunn rapporteres med mengdeangivelse og resistensbestemmelse.

Vanligste etiologiske agens:

• Pneumokokker
• Neisseria meningitidis
• Beta-hemolytiske streptokokker gruppe B
• Gram negative stavbakterier
• Haemophilus influenzae
• Listeria monocytogenes

Fremmedlegeme i spinalkanalen:

• Stafylokokker
• Cutibacterier

• Positive prøver: Vanligvis 3-5 døgn.
• Negative prøver til bakteriologisk dyrkning: Vanligvis 3 døgn, ved fremmedlegeme 7 døgn.
• Negative prøver til sopp-dyrkning: Vanligvis 7 døgn, for immunsupprimerte inntil 21 døgn.

Spinalvæske er normalt steril og som hovedregel blir alle funn av mikrober vurdert til å ha mulig klinisk betydning.

Spinalvæske kan bli kontaminert av bakterier på hud, enten ved prøvetakning eller ved senere håndtering av prøven, og tolkning ved funn av mikrober som normalt ikke gir infeksjon i sentralnervesystemet er avhengig av den kliniske situasjonen. Kliniske opplysninger er derfor avgjørende for vurdering og håndtering av slike mikrober.

Dersom laboratoriet vurderer et funn til å ha usikker klinisk betydning, vil dette bli kommentert i svarrapporten.

Resistensbestemmelse vil vanligvis utføres på mikrober som laboratoriet vurderer til å ha klinisk betydning.

Analysen er akkreditert etter ISO 15189.

• Stategimøte nr. 22,2008. Bakterielle infeksjoner i CNS (pdf).