Pulled elbow S 53.0

• Pulled elbow er en subluksasjon av ligamentum annulare. Mange reponeres spontant eller før pasienten kommer til lege.
• Hyppig skade hos barn. Gjennomsnittsalder er 2 år, meget sjeldent etter 7 års alder.
• Skademekanismen er drag i armens lengderetning med armen strak og pronert, f.eks. når foreldre skal dra barnet med seg.

• Smerten fra skadeøyeblikket kan gi seg raskt, men barnet vil ikke bruke armen
• Armen holdes oftest inn til kroppen med underarmen pronert.
• Kan ha rimelig smertefri bevgelse ved fleksjon/ekstensjon i albuen
• Alle forsøk på supinasjon av underarmen gjør vondt, men barnet kan ellers ha lite smerter så lenge armen holdes i ro

(Rtg albue H/V)

• Hvis typisk sykehistorie , sterk klinisk mistanke uten hevelse hos barn under 5 år er det ikke nødvendig med røntgen før manipulering.
• Ikke sjelden reponeres ligamentet når det tas røntgen fordi da blir armen supinert.

Reponering

1. Barnet sitter på fanget til én av foreldrene. Albuen holdes semiflektert.
2. Legen griper rundt barnets albue med den ene hånden og tar tak rundt håndleddet med den andre.
3. Hold et lett drag i armens lengderetning
4. Barnets arm supineres og flekteres

Hos noen merker man et ”klikk” i det radius reponeres. De fleste blir raskt smertefrie og begynner å bruke armen i løpet av noen timer.

Operativ behandling er tilnærmet aldri nødvendig.

Reponering av pulled elbow NCH 00

• Ingen kontroll. Informasjon til foreldre om skademekanisme og høy residivfrekvens, men at barnet vil vokse dette av seg rundt 5 års alder.
• Dersom barnet ikke begynner å bruke armen normalt i løpet av et par dager må barnets foreldre ta kontakt på nytt. Man må da vurdere røntgen albue på mistanke om oversett fraktur.

• Pulled elbow i seg selv har både på kort og lang sikt god prognose, da dette er noe barnet vokser av seg uten sekveler.
• Dersom barnet ikke starter å bruke armen må man be foreldrene ta kontakt. Barnet kan ha pådratt seg samtidig fraktur, særlig ved atypisk skademekanisme.
• Oversett luksasjon av caput radii, som oppdages sent, har dårlig prognose med tanke på bevegelighet av albue og underarm.