Infeksjoner i ryggen

Pasienter med infeksjoner i ryggen som ikke er postoperative, skal som hovedregel vurderes/behandles ved infeksjonsmedisinsk avdeling. Dersom det er behov for vurdering for operativ behandling av disse pasientene, kan ryggvakt kontaktes for å bistå i slike vurderinger.

Postoperative infeksjoner i rygg

Det finnes lite egne behandlingsalgoritmer for behandling av postoperative infeksjoner i rygg. Behandlingen tar derfor utgangspunkt i mye av kunnskapen om ortopediske proteseinfeksjoner.

Vanlige infeksjonstegn i hud som rødhet, varme og smerte. Feber, CRP-stigning og eventuelt økt SR. Sårsekresjon som ikke opphører er tegn på etablert infeksjon eller vil bli infisert på et tidspunkt, og er en relativt sterk prediktor for revisjonsbehov. Infeksjonene kan være tilnærmet klassiske med mange av de typiske tegnene, eller de kan svært subtile.

Bildediagnostikk: De fleste pasienter bør ha fortrinnsvis MR (med STIR-protokoll), eventuelt kontrast-CT, som ledd i diagnostikken, blant annet for vurdering av væskelommer.

Sikring av korrekte prøver er essensielt, og antibiotikabehandling skal som hovedregel ikke startes før kirurgisk revisjon. Unntak er hvis pasienten har en livstruende sepsis, og hvis mulig bør fortsatt ryggvakt konfereres før antibiotika startes.

Tidlige postoperative infeksjoner (< 4 uker )

Kirurgisk revisjon uten skifte av metallimplantater. Leiring på Wilsonramme eller Jacksonbord, tas minimum 5-7 biopsier fra de ulike lagene av operasjonssåret. Sårhule skrapes for debris/nekrose og skylles med rikelig sterilt NaCl. Omdekking når såret er skylt rent.

Sene postoperative infeksjoner ( >4 uker)

Kirurgisk revisjon med skifte av skruer/stag/toppskruer (skivebur fjernes/skiftes kun unntaksvis). Leiring på Jacksonbord, tas minimum 5-7 biopsier fra de ulike lagene av operasjonssåret. Toppskruer/stag/skruer fjernes. Sårhule skrapes for debris/nekrose og skylles med rikelig sterilt NaCl. Omdekking når såret er skylt rent, og nye skruer/stag/toppskruer innsettes etter ren omdekking. (Ved biomekanisk ustabile situasjoner må man vurdere om fiksasjonen må byttes på én side av gangen.)

Antibiotika administreres så snart som mulig etter kirurgiske prøver er sikret. Ved ukjent bakteriologi startes intravenøs empirisk behandling med kloksacillin 2g x4 og vankomycin 1gx2, eventuelt redusert ved større risiko for nyresvikt. Se også eget kapittel i metodebok for vankomycin-behandling.

Antibiotikabehandling justeres etter vankomycinspeil og etter mikrobiologiske prøvesvar. Valg av antibiotika etter dyrkning-/resistensmønster skal skje i samråd med infeksjonsmedisiner. Varighet av behandling innebærer som regel minimum 14 dager intravenøs behandling etterfulgt av minimum fire uker peroral behandling. Varighet av behandling bestemmes også i samråd med infeksjonsmedisiner.

Pasienter på vankomycin-behandling skal ha daglige blodprøver med nyreparametre, og skal sikres rikelig drikke/hydrering. Sårtilsyn ved behov, og som regel ikke sjeldnere enn hver tredje dag. De første dagene postoperativt er det vanlig med daglige infeksjonsparametre i blodprøver, senere kan hver 2.-3. dag være tilstrekkelig. Ernæringsrik kost, og viktig å behandle godt pasientens eventuelle komorbiditetstilstander slik at kroppen har overskudd til god infeksjonsbekjempelse og sårtilheling.

Gjentatte kirurgiske revisjoner

Det er ikke sjelden behov for gjentatte kirurgiske revisjoner, eksempelvis pga. persisterende sårsekresjon eller at infeksjonsparametre i blodprøver ikke bedres. Dersom man under behandlingen går fra < 4 uker til >4 uker etter primæroperasjonen, bør skifte av metall vurderes ved gjentatt revisjon.

Alle pasienter må sikres et kontrollopplegg etter utskrivelse, men opplegget må individualiseres ut fra type operasjon, type infeksjon, type pasient etc. Mange pasienter bor annet sted i landet, og det kan være aktuelt å sørge for kontroller på pasientens hjemsykehus. Pasientene skal som hovedregel ha klinisk kontroll med blodprøver (SR, CRP) ved planlagt seponeringstidspunkt for antibiotika, som for de fleste er 6-8 uker etter antibiotikastart. Denne kontrollen bør være på sykehus.