Perikarditt

Syndrom karakterisert av inflammasjon i perikard. Kan være akutt, tilbakevendende eller kronisk (>3mnd m/symptom).

Kan ha en rekke årsaker, både infeksiøse og ikke-infeksiøse. Vanligst i den vestlige verden er viral eller idiopatisk perikarditt.

Infeksiøse

• Virus: Coxsackie A og B, Echovirus, Influensavirus, Adenovirus, Epstein-Barr virus, CMV, Varizella/zostervirus, hiv, Parotittvirus.
• Bakterier: Mykobakterier, meningokokker, salmonella, legionella, pneumokokker, stafylokokker, streptokokker, campylobacter, influenzae, mykoplasma, klamydia, borrelia, etc
• Andre: Rickettsiae, sopp, familiær middelhavsfeber, protozoer og andre parasitter

Ikke infeksiøse

Kan forekomme ved f.eks uremi, neoplasmer, revmatisk feber, traumer, hjerteinfarkt, autoimmune sykdommer (SLE), visse medikamenter.

• Brystsmerter er klassisk ved akutt pericarditt, som regel lokalisert bak og til venstre for sternum. Kan ha utstrålende smerter. Smertene kan forverres ved dyp inspirasjon, hoste eller svelging, men bedres typisk når pasienten setter seg opp og lener seg fremover.
• Dyspne.
• Takykardi
• Ved tamponade (akutt > 200 ml perikardvæske) ses økt systemisk venetrykk (halsvenestuvning), pulsus paradoxus, takypné og takykardi, lavt systemisk blodtrykk, fjerne hjertetoner og symptomer på nedsatt perifer sirkulasjon.

Diagnosen stilles ved tilstedeværelse av minst 2 av 4 følgende kriterier:

• Brystsmerter - tilstede hos > 82-90%.
• Gnidningslyd - tilstede hos < 33%. Skrapende bilyd best hørbar langs venstre sternalrand. Kan komme og gå i forløpet.
• EKG forandringer - tilstede hos >60%. Utbredte, oppadvendte konkave ST-elevasjoner eller PR depresjoner.
• Perikardeffusjon - nytilkommet eller økende mengde. Perikardvæske kan føre til lavspennings (low voltage) EKG. Påvises best ved ekkokardiografi.

Diagnostisk støttende funn er forhøyet CRP og hvite blodlegemer. Tegn på perikardinflammasjon kan også påvises med CT og MR (CT har en tendens til å overestimere mengde væske).

Perimyokarditt

Ved samtidig myokarditt (perimyokarditt) vil det kunne være økning av markører på myokardskade, for eksempel hs-troponinT og CK-MB.

Major risikofaktorer assosiert med dårlig prognose (Høyrisikopasienter):

• Feber >38◦C.
• Subakutt forløp- symptomer over lengre tid uten noe sikkert debuttidspunkt
• Betydelig perikardvæske- >20 mm perikardvæske i diastole
• Tamponade- klinisk diagnose (se over)
• Manglende respons på NSAID innen 7 dager

Høyrisikopasienten (en eller flere majorkriterier) bør legges inn på sykehus. Andre faktorer som også bør taes hensyn til er tegn på myocarditt, immunosuppresjon og bruk av antikoagulasjon.

• Penselprøve fra hals/nese til PCR-undersøkelse på SARS-CoV-2 , andre luftveisvirus, Mycoplasma pneumoniae DNA, samt dyrkning (bakterier / sopp).
• Serologiske prøver (Coxsackie, adenovirus, hiv, EBV, CMV, echovirus, Varicella-zoster virus, hepatitt B, Parvovirus B19, Toxoplasma gondii)
• Immunologiske prøver til diagnostikk av autoimmune sykdommer (SLE, reumatoid artritt, systemisk sclerose, dermatomyositt / polymyositt).
• Event. perikardvæske til direkte undersøkelse (Gram og Ziehl-Nielsen) og dyrkning av mikrobe. Væske til cytologi og til undersøkelse på Hb/Hct, hvite blodlegemer, totalprotein, glukose.
• Blodkulturer ved feber
• Mistanke om tuberkuløs pericarditt? (TB-IGRA etc)
• Mistanke om parasitt pericarditt? (eks. Ekinokokkose, amøbiasis)

NSAIDS eller ASA f.eks Ibuprofen 600 mg x 3 i 1-2 uker til symptomfrihet og normalisering av inflammasjonsparametere, deretter gradvis nedtrapping over kommende uker. Evt Aspirin 750-1000 mg hver 8, time i 1-2uker, nedtrapping 200-400 mg/uke

Samtidig kolkisinbehandling anbefales grunnet hyppig tilbakefallsrekvens (15-30%). Kolkisin 0,5 mg x 1 (<70kg) og 0,5 mg x 2 (>70kg) i 3 måneder. Ikke behov for nedtrapping.

Behandlingen har vanligvis effekt innen en uke, ved manglende effekt vurder annen årsak enn viral eller ideopatisk.

Prednisolon bør ikke gis, vurderes kun ved alvorlige tilfeller hvor NSAIDS/ASA ikke kan brukes eller ikke har effekt, kan vurderes ved antituberkuløs behandling (alvorlige tilfeller). Gastroproteksjon med PPI bør vurderes.

Antibiotika ved påvist bakteriell årsak. Event ved sterk mistanke om bakteriell etiologi.

Perikardiocentese og drenasje er aktuelt ved mistanke om pyogen perikarditt eller ved truende- eller påvist tamponade.

Streptokinase installasjon i perikard har vært brukt ved for eksempel pneumokokk perikarditt.