Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Revmatoid faktor, P

Sist oppdatert: 14.12.2021
Utgiver: Norsk forening for medisinsk biokjemi
Versjon: 1.3
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

Revmatoide faktorer (RF) er polyklonale autoantistoffer rettet mot Fc-fragmentet på IgG-molekyler. RF er vanligvis av klasse IgM, men kan være IgG eller IgA. De fleste kommersielle tester påviser fortrinnsvis revmatoide faktorer av type IgM. RA lateks-testen er basert på latekspartikler dekket med denaturert IgG. Disse blir agglutinert ved tilstedeværelse av revmatoide faktorer. Testen gjøres enten kvalitativt eller kvantitativt ved nefelometri. Det brukes i økende grad ELISA-tester for bestemmelse av IgM- eller IgA-RF. I Waalers test brukes humane erytrocytter dekket (sensibilisert) med kanin-IgG, disse agglutineres av RF. Waalers test utføres som en semikvantitativ titrering, men testen anvendes i stadig mindre omfang.

Indikasjoner 

Kan være til hjelp ved differensialdiagnostikk og vurdering av prognose hos pasienter med artritt. Ved mistanke om revmatoid artritt bør det undersøkes for anti-CCP i tillegg.

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse
Ingen.

 

Prøvetaking
Serum. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel.

Veiledende referanseområder 

Kvinner og menn: Negativ.

 

Kommentarer
Metodeavhengige verdier. Konferer utførende laboratoriums referanseområder.

Tolkning 

Ved revmatoid artritt kan testen kan være positiv mange år før sykdomsdebut, men kun 40 % av pasienter med revmatoid artritt vil ha positiv test i tidlig fase. Imidlertid vil 80 % av pasientene få positiv test ved etablert sykdom. Metaanalyser har beskrevet en sensitivitet på ca. 69 % og en spesifisitet på 85 % for RA. Testen vil også være positiv hos ca. 70 % av pasienter med Sjøgrens syndrom og hos ca. 20 % av pasienter med systemisk lupus erythematosus. Positiv test kan ellers forekomme ved en rekke ulike tilstander som bl.a. primær biliær cholangitt, infeksjon med varicella-zoster-virus, cytomegalovirus og Mycoplasma pneumoniae, infeksiøs mononukleose, tuberkulose, sarkoidose, hepatitt, subakutt bakteriell endokarditt, syfilis og malaria. Pasienter med revmatoid artritt som har høye konsentrasjoner av revmatoide faktorer har større risiko for utvikling av alvorlig sykdom.

Referanser 

  1. "Elevated rheumatoid factor and long term risk of rheumatoid arthritis: a prospective cohort study". Nielsen et al. BMJ 2012.
  2. "Diagnosis and classification of rheumatoid arthritis". Kourilovitch et al. J Autoimmun 2014, Feb-Mar.