ALAT (alaninaminotransferase) er et enzym som katalyserer overføring av aminogruppen fra alanin til alfa-ketoglutarat, slik at det dannes pyruvat og glutamat. Noe ALAT-aktivitet kan påvises i mange vev, men aktiviteten er særlig høy i lever der enzymet er lokalisert til levercellenes cytoplasma. ALAT er derfor en relativt leverspesifikk markør. Ved skade av levercellene kommer økte mengder ALAT ut i blodbanen via sinusoider og lymfekar. Halveringstiden for ALAT i plasma er ca. 2 døgn.
Mistanke om leversykdom. Kontroll av parenkymatøse leversykdommer.
Pasientforberedelse
Ingen.
Prøvetaking
Serum. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel. Unngå langvarig stase.
Aldersgruppe | U/L | Ref. |
0–< 1 år | 5–51 | 1,2 |
1–12 år | 11–30 | 1,2 |
13–18 år, jenter | 8–24 | 1,2 |
13–18 år, gutter | 10–33 | 1,2 |
> 18 år, kvinner | 10–45 | 3 |
> 18 år, menn | 10–70 | 3 |
Kommentarer til referanseområdene
Referansegrenser for barn er basert på data fra CALIPER (Abbott Architect). Små metodeforskjeller. Høyere verdier ved overvekt.
Kun høye verdier har klinisk betydning:
Svært høye verdier, 10-100 ganger øvre referansegrense, sees ved hepatitt av ulike etiologier. Ved akutt virushepatitt vil s-ALAT være forhøyet tidlig i sykdomsforløpet (før pasienten blir ikterisk), nå sitt maksimum om lag når pasienten blir ikterisk, og falle til normale verdier i løpet av 4-8 uker i ukompliserte tilfeller.
Moderat høye verdier, opp til 10 ganger øvre referansegrense, kan stundom sees ved gallevegsobstruksjon, primær levercellecancer og levermetastaser. Moderat forhøyet s-ALAT kan også sees ved hjertesvikt, som uttrykk for stuvning i leveren. S-ALAT er normal eller bare lett forhøyet ved ukomplisert hjerteinfarkt, men kan være forhøyet ved større skader og sykdommer i skjelettmuskulatur. En rekke medikamenter inkludert p-piller, opiater, salisylater og ampicillin kan gi forhøyet s-ALAT.
Ved de fleste leversykdommer vil s-ALAT være høyere enn s-ASAT. Unntak kan være alkoholbetinget leversykdom og ved levercirrhose.
Feilkilder
Langvarig stase under prøvetaking gir økt aktivitet.
Analytisk og biologisk variasjon | |
Analytisk variasjon: | 2,2 % ved 25 U/L |
Intraindividuell biologisk variasjon: | 24 % |
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): | 24 % |
Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.
Andre mulige kilder til pediatriske referanseområde: