Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

LD, P

15.11.2021Versjon 1.2

Bakgrunn 

Laktatdehydrogenase (LD) finnes i cytoplasma i alle kroppens celler og katalyserer omdannelsen av L-laktat til pyruvat. Reaksjonen er reversibel og ved fysiologisk pH er likevekten sterkt i favør av den omvendte reaksjonen. Enzymkonsentrasjonen er i ulike vev 1500-5000 ganger høyere enn i plasma. Dersom erytrocytter eller andre LD-rike vev som hjerte- og skjelettmuskulatur eller lever skades, vil økningen kunne bli svært høy. LD er således en uspesifikk markør for celleskade.

Indikasjoner 

Mistanke om hemolyse/ineffektiv erytropiese (sammen med p-haptoglobin), og for å vurdere grad av hemolyse. LD benyttes som prognostikum og for å følge sykdomsutviklingen ved maligne sykdommer, spesielt innen hematologisk onkologi.

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse
Ingen.

 

Prøvetaking
Serum. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel. Bruk bare minimal stase. Serum må skilles fra blodlegemene innen 2 timer. Kan oppbevares inntil 1 døgn i romtemperatur. Prøven må ikke stå i kjøleskap og den må være helt fri for hemolyse.

Veiledende referanseområder 

Aldersgruppe U/L Ref.
0–14 d: < 1128 1,2
15 d–1 år: < 424 1,2
1–9 år: < 305 1,2
10–14 år: < 265 1,2
15–18 år: < 240 1,2
18-69 år: 105-205 3
≥ 70 år 115–255 3

Tolkning 

Kun høye verdier har klinisk betydning.

 

P-LD er en uspesifikk indikator på celleskade og høye verdier kan sees ved en rekke tilstander som hemolytiske anemier, megaloblastanemier, lymfomer, myelogene leukemier, myelomatose, lungeemboli, hepatitt, leverstuvning, akutt hjerteinfarkt, nyreinfarkt, samt ved flere andre maligne lidelser. LD er derfor lite nyttig rent diagnostisk men benyttes mye som tumormarkør til å følge effekt av behandling. Økning opp til to ganger utgangsverdi sees ved maksimalt muskelarbeide. Moderat økning forekommer i 3. trimester av normale svangerskap.

 

Feilkilder

In vitro hemolyse i prøven gir falskt for høye verdier.

Analytisk og biologisk variasjon 

Analytisk variasjon: 2,5 %
Intraindividuell biologisk variasjon: 8,6 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 9,0 %

 

Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Referanser 

  1. Adeli K, Higgins V, Trajcevski K et al. The Canadian laboratory initiative on pediatric reference intervals: A CALIPER white paper. Crit Rev Clin Lab Sci. 2017;54:358-413. PMID: 29017389. DOI: 10.1080/10408363.2017.1379945
  2. CALIPER Pediatric Reference Interval Database. https://caliper.research.sickkids.ca/#/ (LDH, Roche Cobas.)
  3. Strømme JH, Rustad P, Steensland H et al. Reference intervals for eight enzymes in blood of adult females and males measured in accordance with the International Federation of Clinical Chemistry reference system at 37 degrees C: part of the Nordic Reference Interval Project. Scand J Clin Lab Invest. 2004;64:371-84. PMID: 15223701. DOI: 10.1080/003655104100027423.