Ekstern otitt

Sist oppdatert: 09.10.2024
Utgiver: Oslo legevakt
Versjon: 1.3
Forfatter: Marius Skow
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Generelt 

Betennelse i ytre øregang, ofte en kombinasjon av eksem og infeksjon. Tilstanden er ofte residiverende.

Etiologi 

Skyldes oftest Pseudomonas aeruginosa, gule stafylokokker eller sopp.

Predisponerende faktorer er bading, øregangseksem, psoriasis og fremmedlegemer.

Klinikk 

Kløe, irritasjon, smerte som kan bli meget intens, evt lett hørselstap.

Otoskopi: øregang er rød og hoven, og ofte er det ikke mulig å se trommehinnen. Av og til går infeksjonen over på trommehinnen. Pussdannelse med sekresjon ut i øremuslingen. Symptomene er oftest ensidige.

Tiltak 

  • Rens øregangen med forsiktig skylling eller sug.

 

ANTIBIOTIKA

  • Følg Nasjonalfaglige retningslinjer for antibiotikabehandling av ekstern otitt.
    • Lokalbehandling som regel
    • Systemisk behandling ved mistanke om cellulittutvikling. Konferer ØNH-lege ved cellulitt
  • Dyrkning mtp bakterier og sopp bør tas ved cellulitt, ved terapisvikt og ved residiverende infeksjoner.
  • Uttalte plager: legg salvetampong (gasbind innsatt med Terra-Cortril PolymyxinB), pasienten trekker tampongen ut etter 1-2 døgn og fortsetter med drypping.

 

SYMPTOMATISK BEHANDLING

  • Smertestillende med paracetamol eller NSAID.
  • Unngå vann i øret. Ikke pirke i øregangen.

 

OPPFØLGING

  • Ved terapiresistent ekstern otitt, særlig hos barn, må man mistenke at det kan foreligge en underliggende kronisk otitis media.
  • Oppfølging hos fastlege. Vedvarende ekstern otitt til tross for behandling henvises ØNH-lege.

Differensialdiagnose og komplikasjoner 

Malign ekstern otitt (oftest eldre diabetikere og immunsupprimerte): Utvikling av lokal cellulitt, infeksjonen kan spre seg til temporalbeinet. Innlegges ØNH-avdeling.