Her omtales følgende skader:
- Costafrakturer
- Pneumothorax
- Innleggelse av thoraxdren
- Subkutant emfysem
- Hemotoraks
- Pneumomediastinum
- Sternumfraktur
- Stump hjerteskade
- Penetrerende hjerteskade
- Aortaskade
- Lungeskade
- Øsofagusskade
- Lungesvikt
1. Costafrakturer
Stumpt thoraxtraume med costafrakturer, lungekontusjoner og påfølgende respiratoriske problemer er den vanligste typen pasienter i thoraxtraumatologien. Målet for behandlingen er å opprettholde oksygenering og ventilasjon, samt å forebygge pneumoni til pasienten er mobilisert og kan skrivest ut. Smertelindring og fysioterapi er derfor grunnmuren i behandlingen. Assistert ventilasjon og antibiotika tas i bruk ved komplikasjoner.
Diagnose
- Vurdering av bevissthet og respirasjonsmønster, auskultasjon.
- Rtg thx
- Blodgass
- CT ved mistanke om andre skader, ikke obligatorisk hos alle med costafrakturer.
Behandling
- Smertelindring: Paracetamol, NSAID og opioider er førstevalg. Epiduralkateter bør vurderes allerede i akuttmottaket. Kontakt anestesilege (972548).
- Assistert ventilasjon: Optiflow, CPAP,
- Intubasjon ved resp svikt.
- Fysioterapi: resp øvelser, mobilisering, PEF fløyte (OBS! pneumothorax).
- Reponering og fixering av costafrakturer er sjelden aktuelt samme dag som innleggelse. Vurderes av thoraxkirurg 970521, 93230429
Administrativt
- Innleggelse er indisert når pasienten ikke kan klare seg hjemme med perorale analgetika og når pasienten har dårlig respirasjon og/eller hostekraft.
2. Pneumothorax
Traumatisk pneumothorax kan være livstruende og må mistenkes både ved stumpe og penetrerende thoraxskader.
Diagnose
- Rtg thorax. Enkelte tilfeller blir først oppdaget på CT.
Behandling
- Konservativ beh med rtg thx kontroll etter 6 - timer ved unilateral pneumothorax hos ellers frisk pasient i stabil situasjon.
- Thoraxdren på indikasjon:
- Hypoxi
- trykkpneumothorax
- bilateral pneumothorax
- Grensen mellom konservativ behandling og dren er avhengig av pasientens komorbiditet, allmenntilstand og av om det er andre, uavklarte tilstander, som for eksempel pågående blødning eller hodeskade.
- Ellers friske og stabile pasienter med ensidig pneumothorax mindre enn 2-3 cm apikalt, og som ikke strekker seg helt ned til diafragma, kan forsøksvis behandles uten dren. Dersom luftkappen er 3 cm fra apex til diafragma, er det indikasjon for dren.
3. Prosedyre for innleggelse av thoraxdren
Thoraxdren
Administrativt
- Pasienter med spontan pneumothorax tilhører lungeavdelingen.
4. Subkutant emfysem
Subkutant emfysem tyder på at pasienten har pneumothorax. I en ustabil/uavklart situasjon, er det indikasjon for thoraxdren på den siden man mistenker lungeskade, evt. på begge sider. Det subkutane emfysemet vanskeliggjør tolkning av røntgen thorax. Svært subkutant emfysem som går opp i ansiktet og sperrer for øynene, kan «slippes ut» gjennom insisjon i jugulum, men effekten er ikke alltid god. Thoraxdren med undertrykk er standard behandling.
5. Hemotorax
I traumesammenheng tyder pleuravæske på blødning. Blødning fra relativt små kar i brystveggen kan være langvarige, og de kan begynne å blø senere i forløpet. Man bør derfor ta ståande rtg thorax etter noen dager.
Diagnose
- Rtg thorax tatt liggende er ikke sensitivt. E-FAST er sensitivt, avhengig av undersøker. CT er indisert på stabil pasient, dersom du minstenker hemotorax.
Behandling
- Det er liberal indikasjon for thoraxdren når man mistenker væske i pleura ved traumemottak. Hensikten med dren er både å vurdere blødningen og å evakuere blodet. Det må dokumenteres hvor mye blod/væske det kommer på drenet rett etter innlegging, og deretter hver påfølgande time. Ved storeblødningsvolum, kan det være nyttig å måle blødning per 10 eller 15 minutter, for å få et inntrykk av om blødningsmengden er økende eller fallende. Udrenert hemotorax gir nedsatt respirasjon på grunn av mindre plass til lungen og fare for «clotted hemothorax» med påfølgende empyem, evt. kronisk nedsatt lungefunksjon (fibrothorax). Det er derfor viktig å følge opp pasienter med pleuravæske etter traume, spesielt hos pasienter med platehemmer eller antikoagulasjon. I en stabil og rolig situasjon kan en evt. vurdere innlegging av et tynt dren på røntgenavdelingen, siden dette er mer skånsomt for pasienten. Clotted hemothorax eller empyem trenger ofte operasjon, dette vurderes i en multidisiplinær gruppe (thoraxkirurg, lungelege, infeksjonslege, anestesilege) på dagtid.
6. Pneumomediastinum
Små mengder luft langs hovedbronkier og trachea stammer som oftest fra mindre skader perifert i lungen og vurderes på samme måte som subkutant emfysem eller en liten pneumothorax. Større mengder indikerer trakeaskade, som derimot er en særdeles alvorlig skade.
Diagnose
Behandling
- Konservativ
- Trakea- eller bronkieruptur må behandles kirurgisk med sutur.
7. Sternumfraktur
Pasienter med dislosert sternumfraktur har vært utsatt for et relativt kraftig traume, og det er derfor fare for andre skader.
Udislosert sternumfraktur er i seg selv ikke en kraftig indikasjon på hjerteskade eller andre alvorlige tilstander. Vurdér faren for hjerteskade utifra klinikk, auskultasjon, EKG og S-Troponin-T.
Diagnose
- CT
- Ved sternumfraktur må man vurdere skade på hjertet, se under.
Behandling
- Konservativ behandling med peroral smertelindring er standard.
- Reponering og fiksering av dislokert sternumfraktur er sjelden aktuelt samme dag som innleggelse. Vurderes av thoraxkirurg 970521, 93230429
8. Stump hjerteskade
Hjerteskade kan forekomme ved trafikkulykker/ fallulykker, klemskader og under hjertekompresjon. Både myokard, koronararteriene og hjerteklaffene kan skades.
Diagnose
- Auskultasjon, EKG, S-Troponin T. Troponin T øker også ved skade i skjelettmusulatur og må tolkes sammen med andre funn.
- Pasienter som har normal auskultasjon og EKG trenger ikke ytterligere overvåkning.
- Ved patologiske funn, konferér med traumebakvakt og kardiolog.
- Det er aktuelt med ekko-cor, koronar angiografi og 24-timers telemetri.
Behandling
- Myokardskade behandles konservativt i samråd med vakthavende kardiolog 972999.
- Traumatisk hjerteklaffeskade kan medføre akutt hjertesvikt, og akutt kirurgi kan bli nødvendig.
9. Penetrerende hjerteskade
Diagnose
- Fysiologi.
- E-FAST
- OBS! Forsiktig med å ta pasienten til CT; kan plutselig dekompensere pga hjertetamponade!
-
Behandling
- Dersom pasienten har egensirkulasjon, gjøres operasjonen på operasjonsstue under sterile forhold,
- Venstresidig lateral torakotomi ved lateralt innstikk
- Sternumsplitt ved innstikk/skudd i midtre del av fremre thorax ("hjerteboksen")
- Gjøres på traumestuen ved bevitnet hjertestans < 15 minutter før operasjonsstart.
10. Aortaskade
Skademekanisme: deselerasjon (trafikkulykker, fallulykker).
Diagnostikk
Behandling
- Blodtrykkskontroll, først og fremst ved hjelp av smertelindring, unngå takykardi: evt. betablokker, nitroglyserin, niprid.
- Pasienten overvåkes på Intensiv
- Endovaskulær behandling er førstevalg. Åpen kirurgi kun unntaksvis.
- Kontakt thoraxkirurg (970521, 93230429) ved skader på aorta thoracalis, karkirurg (977382, mobil via sentralbord) ved skader på abdominalaorta. Disse kontakter intervensjonsradiolog.
11. Lungeskade
Diagnose
Behandling
- Pneumatocele; hulrom i lungeparemcymet etter stumpt traume. Krever ikke spesifikk behandling.
- Lungekontusjon
- Obs! Unngå overvæsking
- Overtrykksventilasjon kan bli nødvendig, som oftest noen dager etter skade
12. Øsofagusskade
Abdominale skader, inkl. skader på nyre og urinveier (Organskader - andre buk/bekken organer)
13. Lungesvikt
Vanlig og farlig komplikasjon til thorakstraumer, ofte senere i forløpet.
Diagnose
- Klinisk vurdering av respirasjon og oksygenering. Arteriell blodgass bør taes. Pulsoksymetri er nyttig for å følge pasienten.
Behandling
- Hypoksiske pasienter bør vurderes av anestesilege med tanke på smertelindring og assistert ventilasjon. I alvorlege tilfeller kreves intubering og respirator.