Allergenspesifikt IgE, P

Spesifikke IgE-antistoffer mot standardiserte allergenekstrakter (f.eks. peanøtt) eller isolerte rene allergenkomponenter (f.eks. Ara h 2) kan påvises og bestemmes kvantitativt i serum eller plasma. Det finnes til sammen over 600 ulike allergenekstrakter og allergenkomponenter for slik testing.

Søking etter spesifikke allergener som utløsende faktorer ved mistanke om IgE-mediert allergi, blant annet for å unngå kontakt med og for å foreta sanering av de respektive allergener i miljøet. (1). Allergenspesifikk IgE kan også benyttes for å kartlegge pasientens sensibiliseringsprofil før oppstart av spesifikk allergen immunterapi.

På grunn av høye kostnader bør rekvirenter, på grunnlag av anamnese og symptomer, velge ut et mindre antall allergener. Ved usikkerhet omkring forholdet mellom eksponering og symptomer anbefales å begynne utredningen med screeningtester, som er blandinger av ekstrakter fra vanlige luftveis- eller matvareallergenkilder (f.eks. fx5 matallergiscreening).

Screening på IgE mot en blanding av de vanligste matvareallergener (små barn) eller de vanligste luftveisallergener (større barn og voksne) er en bedre screening på allergi/atopi enn bestemmelse av total-IgE.

Testing på IgE mot et utvalg relevante allergenkomponenter (naturlige eller rekombinante) fra f.eks. timotei og bjørk kan være aktuelt ved ved utredning av samsvar med pasientens sensibiliseringsprofil og sammensetning av hyposensibiliseringsvaksine.

Pasientens molekylære sensibiliseringsprofil brukes i tillegg til å bestemme primær sensibiliserende allergenkomponenter i motsetning til antatt kryssreaktivitet, f.eks. mellom pollen og nøtter.

Til en viss grad kan testing på IgE mot allergenkomponenter fortelle oss noe om risiko for allergiske symptomer etter eksponering for allergen i motsetning til klinisk stum sensibilisering (2).

Pasientforberedelse
Ved sesongallergier og vanlige allergier: Ta prøven når pasienten har mest plager eller like etter (2 uker–2 måneder). Ved penicillinallergi og andre medikamentallergier: Ta prøven fra 2–3 uker etter reaksjonen og innen 6 måneder.

Prøvetaking
1 mL serum per 5 allergener.

Resultatene angis i dag helst kvantitativt som kU/L, tidligere ofte semikvantitativt på en skala fra 0 (ikke påvisbare antistoffer) til 6 (svært høy konsentrasjon av antistoffer) kalt klasser.

Kommentarer til referanseområdene
Metodeavhengige verdier.

Positive funn viser at pasienten er sensibilisert mot vedkommende allergen(er). Dette er korrelert til klinisk allergi, men ikke absolutt. Nivå av spesfikk IgE er ikke prediktivt for alvorlighetsgrad av en allergisk reaksjon. Klinisk signifikante verdier er ikke undersøkt og etablert for de enkelte allergen og de ulike aldersgrupper (3). Et unntak fra dette er utvalgte matvarer hos barn (4). Det er viktig å være oppmerksom på bl.a. følgende:

• Den kliniske betydningen av svakere sensibilisering mot enkelte allergener kan være beskjeden, men betydningen vil variere fra allergen til allergen.
• Eliminasjon av viktige matvarer, f.eks. melk og hvete, fra kosten skal ikke gjøres på grunnlag av positive IgE-funn alene, men kun etter samråd med spesialist.
• Det kan forekomme betydelige kryssreaksjoner mellom allergener fra ulike planter og matvarer. Eksempler:
  • Mellom ulike gressarter (herunder korn).
  • Mellom bjørkepollen og hasselnøtt, eple, fersken, kirsebær, kiwi, valnøtt, pære, mandel, rå potet, rå gulrot m.m. (”oral allergy syndrome”).
  • Mellom burotpollen og selleri, persille, koriander, kamomille, gulrot, hvitløk m.m.
  • Mellom lateks og avokado, banan, kiwi m.m.
• Et negativt funn utelukker ikke IgE-mediert allergi.
• Allergiliknende symptomer og tegn kan også utløses via ikke-IgE-medierte mekanismer, slik som ved reaksjoner på acetylsalicylat, sitrusfrukt, jordbær m.m. I slike tilfelle kan allergenspesifikt IgE ikke forventes funnet, og testing på IgE mot sitrusfrukt og jordbær er bare unntaksvis indisert.