Prepol

25.10.2022Versjon 0.6

Generelt 

Vuderinger og undersøkelser som gjøres på en "prepol-dag" er gyldig i 3 måneder, dvs pasienten trenger ikke komme til ny "prepol-dag" såsant det ikke skjer noe uventet/interkurrent med pasientens helse.

Henvisning til preoperative undersøkelser 

Når anestesilegen ser behov for utdypende preoperativ utredning, som f ex Ekko cor, røntgen thorax, rtg cervicalcolumna etc, kan vedkommende velge enten å;

-skrive et notat i DIPS med relevante opplysninger og be Unni på Prepol om å lage og sende henvisning (bruker da notat som grunnlag for henvisningen)

- lage henvisning selv (sekundærhenivisning, se neste avsnitt.)

 

 

Sekundærhenvisning, fremgangsmåte i DIPS 

Søk frem pasienten (F11)

Skriv et journalnotat om ønsket undersøkelse, dato for planlagt operasjon og hastegrad. Lagre og godkjenn.

Velg F7. Finn hvor pasineten er i behandlingsstatus (avd ORTO) og "blå" denne linjen. Til høyre i vinduet velger du Ny s.henv. (sekundør henvisning).

I nytt vindu øverst: Avdeling (i hvitt felt): Velg den avdelingen henvisningen skal sendes til;

- HJER (hjerte), og seksjon: Noninvasiv billeddiagnostikk.

- LUNG-HBE (lungeavd) seksjon: Lunge generell-HBE

Velg utredning og hastegrad

Henvist av: 4-tegnskoden din.

Henvisningsårsak: (vis til journalnotat av dd/mm/åå

Lagre

Velg nede til høyre i vinduet; Dokumenter, knytt dokument til henvisningen. (J.notat vil nå følge henvisningsbildet)

 

 

Pre-trans og INR 

Pretrans tas på prepol-dagen og er gyldig i 3 uker, under forutsetning at pasienten ikke blir transfundert i mellomtiden. Prøve nr 2 tas operasjonsdagen (bestilles som øh, tas på sengepost før nedkjøring til SOP). Anestesi og operasjonsforebredelser kan påbegynnes. Prøvesvar må foreligge før knivstart.

Ved utsettelse av operasjon > 21 dager må pasienten ta ny prøve før kl 15.30 dagen før.

INR tas på prepoldagen og kl 19.30 dagen før operasjon. Svar sjekkes av vakthavende anestesilege ila kvelden.

Retningslinjer for henvisning av pasienter fra elektivt mottak til Ecco cor / kardiolog 

Pasienter med kjent/mistenkt hjertesykdom eller alvorlig hypertensjon skal være utredet og evt. behandlet før de kommer til preoperativ poliklinikk. Har pasienten avtale om kontroll hos kardiolog innen 3 mnd bør denne gjennomføres før større kirurgi. Husk å spørre om pasienten har vært til spesialist utenfor sykehus og innhent evt epikrise derfra. Øh henvisning må bare benyttes ved nyoppdaget patologi eller nytilkomne symptomer ved allerede kjent hjertesykdom.

 

Alle pasienter med:

-Stetoskopisk mistanke om alvorlig aortastenose og samtidig lavt funksjonsnivå eller VVH henvises til ECCO cor

-Mistanke om ustabil coronarsykdom henvises cardiolog

 

Pasienter som skal gjennomgå større kirurgiske inngrep med:

-Anamnestisk og klinisk mistanke om hjertesvikt som ikke tidligere er utredet eller kjent hjertesvikt med forverring henvises cardiolog.

ProBNP kan være et hjelpemiddel i vurderingen og kan rekvireres som øh. Ved verdier <100 picomol/l vil det svært sjelden være indikasjon for henvisning. Høyere verdier kan ha flere årsaker og er ikke alene henvisningsgrunn.

-Nyoppståtte ekg-forandringer forenelig med hjerteinfarkt eller venstre grenblokk sammen med kardiale symptomer eller lavt funksjonsnivå henvises kardiolog. Arrytmier eller andre ekg-endringer er sjelden indikasjon for henvisning.

-Ubehandlet, alvorlig hypertensjon (gjentatte BT-målinger > 180/110) skal undersøkes mhp endeorganaffeksjon. Dersom ekg viser VVH og urinen inneholder proteiner skal pasienten behandles. Effekt kan først ventes etter måneder og vil sjelden være grunn for å utsette cancerkirurgi. Hvert tilfelle må vurderes individuelt, gjerne i samråd med ansvarlig kirurg, kardiolog og/eller anestesilege.

 

Det vil selvsagt også kunne være andre sjeldnere grunner til henvisning. Hvis tvil konferer med vakthavende cardiolog eller ansvarlig anestesilege.

Februar 2015, KSK og hjerteavdelingen.

VRE, ESBL A, ESBL B og ESBL CARBA  

Kartlegging av smertetilstand og tidligere erfaringer med smerter knyttet til kirurgiske inngrep 

Har du vært operert før?

Hvis ja; Når?, Type inngrep?

 

Hadde du sterke smerter etter operasjonen?

Hadde du smerter i lang tid etterpå?

 

Hvis du fikk skrevet ut sterke smertestillende til bruk hjemme, hvordan gikk nedtrappingen?

 

Hadde du dårlige erfaringer knyttet til inngrepet, bedøvelsesmetode eller smertelindring?

 

Hadde du gode erfaringer knyttet til inngrepet, bedøvelsesmetode eller smertelindring?

 

Har du brukt eller bruker smertelindrende medikamenter fast?

Hvis ja: for hvilken tilstand?

 

Har du tidligere vært i kontakt med smerteklinikk eller smertespesialist?

 

Plan for perioperativ smertelindring:

Notat i Orbit

Kontakt med Akuttsmerteteamet

I forkant for å legge en plan for smertelindring

For oppfølging i etterkant

 

Gul lapp til : SO Hau SMERTE Akuttsmerteteam

 

r-FLACC:

Legges i mappen på prepol til pasienter med psykisk utviklingshemning. Fylles ut av anestesilege på prepol i samarbeid med pasientens pårørende. Skjemaet skal følge pasienten under oppholdet og er ment som en hjelp til personalet for å kunne tolke pasientens smerteuttrykk bedre.

Forklaring på bruk av r-FLACC: https://ehandboken.ous-hf.no/document/121816

Fedmekirurgi og NSAIDs/COX-II 

Gastric Sleeve og Gastric Bypass-opererte pasienter:

Kort oppsummert:

Siden pH øker til ca 5, så øker opptaket av NSAIDs. Ettersom volumet av magesekken er mindre så blir det økt konsentrasjon av NSAIDs, som igjen øker opptaket. Dette kan føre til ulcus-dannelse, som i disse tilfellene er spesielt vanskelig å behandle fordi ulcus oppstår ofte i anastomosen. Bypass-operert er mere utsatt enn de som har gjennomgått Gastric Sleeve.

COX-2 hemmere er å foretrekke, de har en mindre tendens til å danne ulcus, men vurder redusert dose.

NSAIDs: hvis man likevel velger å gi NSAIDs, vurder redusert dose og kort varighet av behandlingen.

 

link (fra relis, omtaler ikke COX-2):

https://relis.no/content/4696/Fedmekirurgi-og-legemidler-generelt-samt-NSAIDs-spesielt

 

https://www.practicalpainmanagement.com/treatments/pharmacological/non-opioids/ask-expert-nsaids-after-bariatric-surgery

RA og preoperativ rtg cervicalcolumna 

Under listes opp noen innspill til vurdering. KSK's hovedrutine for preoperativ rtg cervicalcolumna finnes under "Preoperative rutiner"

 

Behov for rtg cervikalcolumna hos pasienter med RA kan vurderes ved risikofaktorer som:

  • symptomer utover nakkesmerter (trigeminusaffeksjon, Lhermittes tegn, dysfagi, dysartri, tarm/blæreforstyrrelser ++)
  • langvarig og/eller alvorlig RA eller stormende forløp, erosiv sykdom i perifere ledd
  • seropositiv RA
  • 2 eller flere medikamenter for RA (MTX, prednisolon ++)
  • langvarig prednisolonbehov
  • spesiell leiring, ex beach eller mageleie med hodet rotert til en side
  • risiko for vanskelig luftvei

 

For øvrig:

  • dersom en med rimelig sikkerhet ikke trenger narkose kan en avstå fra bilde i de fleste tilfeller
  • undersøkelse < 1år gammel ansees som godt nok
  • røntgenbilder bør som hovedregel ikke forsinke kirurgi
  • manipulasjon av hodet i sedasjon eller narkose skal hos pasienter med RA uansett gjøres med aktsomhet
  • det anbefales at teamet gjøres kjent med og påminnes evt usikkerhet eller bekreftet glidning f.eks gjennom myk nakkekrage eller annet tiltak (f. eks «OBS nakke» på lapp/tape i pannen etter innledning)

Koronavaksine og elektiv kirurgi 

Til bruk på OT-seksjonen, som veiledende rutine:

(Sakset fra: 2020 The Royal College of Surgeons of England)

Information for surgeons on vaccination of patients awaiting surgery

With a number of COVID-19 vaccinations now available the UK Surgical Royal Colleges have been advised1 the following:

the vaccine may give some systemic events, such as a fever and chills, within 1-2 days after vaccination, but these resolve soon after. It is reported normally to settle fully within a week. Such a fever is uncommon after dose 1, but occurs in about 15% after dose 2.

A more detailed description of local and systemic side effects following vaccination is detailed here: