Kne - Osteochondritis dissecans og Osteochondrale skader

Kan forekomme akutt etter traume (ofte kombinert med patellaluksasjoner eller ligamentskader i kneet) eller kronisk som ved osteochondritis dissecans (OCD). OCD oppstår sannsynligvis ved at det av ukjent årsak blir en forstyrrelse i blodtilførselen til dype lag av leddbrusken slik at den normale omdannelsen fra brusk til ben hos barnet forstyrres (3)

Ved akutt skade får man ofte låsninger og hemartros. Ved OCD har man generelle knesmerter, periodevis hydrops. Det typiske er at smertene kommer etter en periode med mye trening med smerter under og etter trening og at smertene lindres ved nedtrapping av trening. Smertedebut ofte i 10-14 års alder. Låsninger og følelse av et fritt legeme kan forekomme.

Rtg., MR eller artroskopi.

Ved akutt skade og fritt legeme i kneet, gjøres fiksasjon med bioresorberbare piler/stifter eller Herbert-skrue artroskopisk eller åpent på fragmenter > ca. 1 cm2. Mindre fragmenter fjernes.

Ved OCD der fragmentet ikke er bedømt løst på MR, lar man pasienter med åpne vekstskiver delbelaste 10-20kg i 6-12 uker. Hvis symptomlindring kan pasienten deretter belaste fullt, men avstå fra idrett fram til MR kontroll etter 6 måneder. Ved manglende effekt gjøres artroskopisk oppboring dersom fragmentet vurderes fast ved palpasjon med krok. Dersom fragmentet er løst, gjøres i tillegg fiksasjon med bioresorberbare piler/stifter eller Herbert-skrue(r). Dette kan hos mange pasienter gjøres artroskopisk. Ved løse eller nesten løse fragmenter og der det er lite bein på fragmentet gjøres åpen operasjon evt med autolog transplantasjon av spongiøst bein i tillegg.

Hos utvokste pasienter og pasienter som nærmer seg vekstslutt, tilheler OCD sjelden spontant. Hos utvokste og voksne opp til ca. 30 år, kan man finne hele fragmenter som kan fikseres. Pasienter over 30 år har oftest fragmenterte OCD som ikke kan fikseres. Frie legemer fjernes. Etter fjerning av fragmenter og debridement må pasienten forsøke et opptreningsprogram før man kan vurdere behov for videre bruskkirurgi (se kapittel om bruskskader)

Delbelastning 20 kg i 6 uker etter oppboring og fiksering. Ved fiksering, ikke idrett før CT viser tilheling av fragmentet.

Konservativ behandling: Pasienten følges med MR etter 6 måneder., deretter årlig til tilheling. Ved økende symptomer vurdereres ny MR eller kirurgi.

Etter fiksert fragment: Poliklinisk kontroll hos fysioterapeut etter 6 uker. Kontroll hos operatør etter 3 måneder. CT kontroll av fiksert fragment etter 6 måneder. Ved fiksert fragment uten synlig bein på CT må man kontrollere med MR, men tilheling er da vanskeligere å vurdere.

Løsning eller manglende tilheling av fragmentet, løsning av skruer eller resorberbare piler/stifter, infeksjon

Prognosen er god ved tilhelet fragment etter konservativ behandling. Dersom fragmentet tilheler etter fiksering er det også rimelig god prognose. Ved manglende tilheling og løsning av fragment er risikoen for artrose på sikt høy (4)