Svarkoder

Ved formidling av elektroniske prøvesvar benytter vi Norsk laboratoriekodeverk  (NLK). Dette er i stor grad basert på det internasjonale kodeverket NPU. Forkortelsen «NPU» står for «Nomenclature, Properties and Units». Kodeverket har som formål å sikre entydig terminologi ved overføring av prøvesvar fra laboratoriene til deres rekvirenter i primær- og spesialisthelsetjenesten. Svarkodene består av et prefiks (vanligvis «NPU») etterfulgt av fem siffer. Norsk laboratoriekodeverk er administrert av Direktoratet for e-helse.

Innledning

Hver analyse eller undersøkelse skal ha en unik kode. Analysene navngis ved en tekststreng hvor de følgende fire begrepene inngår: system, komponent, egenskapsart og enhet.

Eksempler

For autoantistoffanalyser benytter vårt laboratorium stort sett tre kategorier av NPU-koder, her illustrert med to NPU-koder som begge beskriver analyseresultater for anti-Jo-1, og ett eksempel som gjelder anti-dsDNA.

Anti-Jo-1 blotteknikk; kvalitativ analyse metode

Når anti-Jo-1 påvises med blot-metode benyttes NPU14511. Dette er en kvalitativ metode: Negativ/Positiv (eventuelt med gradering av positiv).

• Komponenten er Histidin-tRNA-ligase-antistoff (IgG), dvs. autoantistoff mot en aminoacyl-tRNA syntetase som også kalles for Jo-1. Analysen påviser kun antistoff av IgG-type.
• Egenskapsarten er «arb.c.», arbitrær konsentrasjon. Denne betegnelsen brukes dersom målemetoden ikke angis i SI-enheter og rapporteres på en ordinalskala. En ordinalskala er en kvalitativ skala (positiv, negativ) eller en «semikvantitativ» skala (0, +, ++, +++). Slike resultater kan ordnes i stigende rekkefølge, og man kan beregne medianen, men et resultat kan ikke være dobbelt så høyt som et annet. «(proc.)» står for prosedyre, og forteller at ikke all viktig analyseinformasjon finnes i NPU-tekststrengen, for eksempel hvilken enhet som benyttes.

Anti-Jo-1 ELISA; kvantitativ analysemetode

Laboratoriet benytter også en kvantitativ metode for påvisning av anti-Jo-1 antistoffer. Da benyttes NPU-koden:

• Her er analytten den samme som i eksemplet over. Forskjellen mellom de to kodene er egenskapsarten, «arb.subst.c.» (arbitrær stoffkonsentrasjon). Egenskapsarten benyttes hvis måleskalaen er en ratioskala (dvs. at en dobling av verdien antas å tilsvare en dobling av konsentrasjonen).
• p.d.u. står for prosedyredefinerte enheter, i dette tilfellet units per mL.
• En av årsakene til at laboratoriet benytter to eller flere metoder for å påvise samme analytt, er for å kunne bekrefte et usikkert funn.

Anti-dsDNA ELISA; kvantitativ analysemetode kalibrert mot internasjonal standard

• I dette tilfellet er analytten autoantistoff av IgG type rettet mot dobbeltstrenget DNA. Det er også lett å se at det er en kvantitativ analyse siden egenskapsarten er «arb.subst.c.» (se forklaring ovenfor), men her inneholder tekststrengen en tilleggsinformasjon: (IS WO/80). Dette er navnet på en internasjonal standard. En internasjonal standard er ofte et pasientserum som fungerer som en målestokk for gradering av styrke til sammenligning med andre pasientserum. Spesielt er slike standarder nyttige der den kvantitative verdien av en analyse viser stor variasjon.
• Enheten er i slike tilfeller definert i NPU-tekststrengen, her 10³ internasjonale enheter/L (10³ IU/L). Ofte omskriver laboratoriet dette til IU/mL fordi denne betegnelsen er mer innarbeidet for immunologiske analyser.

Komplementfaktor C3; kvantitativ analysemetode som oppgis i SI-enheter

• Når en kvantitativ angivelse viser til masse per volum, brukes betegnelsen «mass c.» (massekonsentrasjon).
• Enheten oppgis i SI-enheter (eller tilsvarende; liter er ikke en SI-enhet), altså masse per volum. Mange plasmaproteiner oppgis på denne måten.
• Betegnelsen «arb.subst.c.» som er nevnt tidligere, benyttes for resultater som oppgis i prosedyredefinerte enheter.

Helsedirektoratet har utarbeidet norske bruksnavn til hver analysekode. Foreløpig har ikke laboratoriet innført disse analysenavnene på papirsvarrapporter. Det er likevel mulig at flere av IT-systemene som mottar elektroniske svar fra vårt laboratorium, vil velge å vise det norske bruksnavnet i stedet for analysenavnet laboratoriet benytter. Det er viktig å være klar over at det norske bruksnavnet ikke er unikt for hver enkelt kode. Dette gjelder blant annet eksempelet som er nevnt tidligere: anti-Jo-1 har to analysekoder, NPU26642 og NPU14511, som begge har samme norske bruksnavn: P-Jo-1 IgG. Her er det tekststrengen i NPU-koden som gjør det klart at det dreier seg om to ulike analyser, en kvalitativ og en kvantitativ.

• NPU-koder viser til det biologiske opphavet til prøven, ikke til prøvematerialet. Serum regnes i NPU-terminologien som et artefakt oppstått på grunn av prøvetekniske forhold. Informasjon om hvilket prøvemateriale som skal sendes inn, må derfor søkes på rekvisisjon eller laboratoriets web-sider.
• NPU-koder inkluderer ikke informasjon om hva slags metodikk som er benyttet. Analyse av samme analytt i samme materiale utført med ELISA og nefelometri vil få samme NPU-kode.
• NPU-kodene tar ikke hensyn til forskjeller mellom referanseområdene til ulike leverandørers analysekits. Særlig der hvor svar rapporteres i prosedyredefinerte enheter vil dette kunne gi store utslag, som vil skape utfordringer for datasystemer som tar imot analysesvar som bygger på NPU-koder. Informasjon om referanseområder meddeles gjerne sammen med og i tillegg til NPU-koden og selve analyseresultatet i den elektroniske meldingen.