Eksplosiver

Eksplosiver, i form av bomber, granater, miner, raketter o.l. er en del av moderne krigføring. Den destruktive kraften fra konvensjonelle eksplosiver (som for eksempel TNT) utnyttes også i sivil sammenheng ved bl.a. bygnings- og anleggsarbeid. De fleste alvorlige ulykker med eksplosiver i Norge skjer som følge av uhell ved bergsprengning. Eksplosjoner kan også skyldes terror. Bruk av improviserte sprengladninger i en slik sammenheng betegnes internasjonalt som IED (Improvised Explosive Devices). I tillegg til konvensjonelle eksplosiver kan utgangsstoffer for eksplosiver brukes i ulovlig fremstilling av improviserte eksplosiver med store konsekvenser for liv, helse og bygningsmasse, som i Oklahoma City, USA i 19951 og i Oslo i 20112. Disse kjemikaliene er ikke tilgjengelige for privatpersoner og det er streng regulering av stoffene. Kripos er nasjonalt kontaktpunkt for mistenkelige transaksjoner av disse stoffene, ref. Forskrift om håndtering av utgangsstoffer for eksplosiver3.

Eksplosiver har blitt brukt til å spre skadelige C-agens i militær sammenheng, men det er pt. ingen kjente eksempler på slik spredning i sivil sammenheng. Bruk av eksplosiver for å spre radioaktivt materiale (skitne bomber, ”dirty bombs”) har fått mye oppmerksomhet4, men heller ikke her finnes det pr. i dag eksempler på at spredning har blitt gjennomført med tilsiktet resultat. Om dette skyldes at metoden er for teknisk krevende, eller at spredning av CBRN-agens ved hjelp av eksplosiver er lite effektivt, er usikkert. Etter eksplosjonshendelser bør man derfor ha hovedfokus på traumebehandling, samtidig som tilstedeværelse av CBRN-agens utelukkes gjennom prøvetaking og deteksjon hvis terror mistenkes. På skadested må fare for ev. sekundæranslag (nye eksplosjoner eller annen type PLIVO) alltid vurderes.

Eksplosjonsskader grupperes tradisjonelt i 4 hovedgrupper etter skademekanisme:56

1) Primærskader er skader som skyldes trykkbølgene fra eksplosjonen.

Trykkbølgeskader gir vanligvis indre skader i og ved luftfylte hulrom (lunger, mage/tarm, øre/trommehinne), men kan også affisere sentralnervesystemet, øyne og sirkulasjon. Skadene er ikke alltid synlige, men kan likevel være livstruende eller dødelige. Hjerneskader med varige uspesifikke symptomer kan ha sammenheng med trykkbølgeskader.

Trykkbølgeeffekter i ulike miljøer

Skadepanoramaet er ulikt ved eksplosjoner i lukket rom, åpen terreng og sammenrasing av bygninger7. I åpent terreng reduseres kraften av trykkbølgen omvendt proporsjonalt med avstanden fra eksplosjonen opphøyd i tredje, dvs. 1/m³. Ved en dobling av avstanden fra detonerte eksplosiver reduseres kraften av trykkbølgen til ca. 1/8-del. Effekten av trykkbølger blir mye større i lukkede rom8 og i områder som omgis av f. eks. hus/vegger.

2) Sekundærskader er skader som skyldes at gjenstander, splinter eller prosjektiler slynges ut av trykkbølge og luftstrømmen som følger denne. Skadeomfanget er lettere å se ved rask undersøkelse, og skadetypene (stikkskader, knusningsskader) likner det prehospitalt personell er vant til å se.

3) Tertiærskader er skader som skyldes at personer kastes mot bygninger eller gjenstander av luftstrømmen fra eksplosjonen. Bruddskader, traumatiske amputasjoner og indre skader kan oppstå.

4) Kvartære skader er alle andre skader som er en direkte følge av eksplosjonen: Brannskader, knusningsskader (fra f. eks. bygningsdeler), giftige gasser ol. Mens de tre siste skademekanismene gir symptomer som ofte vil være kjent for nødetatene, kan den første gi skader som ikke alltid vil være lette å identifisere, spesielt hvis pasienten er bevisstløs.

• Helsepersonell skal følge risikovurderinger knyttet til strukturelle skader på bygninger og mulighet for sekundæreksplosjoner, udetonerte ladninger (IED) og forsettlig spredning av C/B/R-agens. Som hovedregel skal skadestedsområdet klareres av politiet før helsepersonell starter livreddende behandling og evakuering av skadede (se avsnitt om "Sikkerhet på skadested" under Helse, miljø og sikkerhet (HMS) for innsatspersonell ).9
• I forbindelse med bruk av eksplosiver er spesielt tre forhold viktige
  • Større eksplosjoner kan gi strukturell skade av bygninger, broer og annen infrastruktur med påfølgende risiko for skade som følge av fallende bygningsmateriell eller at bygninger eller strukturer raser sammen.
  • Det har ved forsettlig bruk av eksplosiver enkelte ganger vært utplassert flere ladninger: En som sprenges primært, og en (eller flere) utplassert i nærheten av den første, som sprenges etter at hjelpemannskapene har kommet til stedet i den hensikt å skade flest mulig av disse.
  • Selvmordsbombere kan være utstyrt med flere separate sprengladninger, og det er ikke sikkert at alle har detonert i forbindelse med den første eksplosjonen. Antatte gjerningspersoner skal derfor ikke røres før situasjonen er avklart av eksperter på eksplosiver (primært politiets bombegruppe).

• Pasientevakuering fra skadested skal foretas raskt for å redusere tiden hjelpepersonell må oppholde seg i et potensielt farlig område.

• Undersøkelse og behandling skal ta høyde for at det kan foreligge både primærskader (trykkbølgeskader), sekundærskader (fra gjenstander, splinter), tertiærkader (traumer fra treff mot bygningsstrukturer) og kvartære skader (brannskader, knusningsskader).

• Akuttinnleggelse bør skje ved regionalt traumesenter.