Helsearbeidere foretar daglig valg basert på interesser, verdier og etiske prinsipper. Etiske dilemma oppstår når verdier eller etiske prinsipper står på spill eller er i konflikt med hverandre. I disse situasjonene er pasienter og pårørende spesielt sårbare, og beslutningstakere kan være under sterkt press. Manglende ferdigheter i håndtering av etiske dilemma kan føre til uverdig pasientbehandling, konflikter, høye kostnader, usikkerhet, utbrent personale og dårlig samarbeid. På lik linje med kommunikasjonsferdigheter, er etisk refleksjon og håndtering av etiske dilemma ferdigheter en kan øve på for å stille bedre forberedt og være tryggere i reelle situasjoner.

• Respekt for pasientens rett til selvbestemmelse versus din egen oppfatning av pasientens beste
• Hensyn til pasientens ønsker/behov versus andre pasienter i avdelingen (f.eks. toleranse for uønsket adferd)
• Ressursbruk – prioritering av behandlingsplasser
• Effektivt samarbeid i nettverk versus taushetsplikt overfor pårørende, behandlere og samarbeidspartnere
• Bruk av tvang for somatisk behandling eller når pasienten er gravid
• Avgjørelser i behandling av pasienter som ikke er samtykkekompetente
• Ansvar for forskrivning av medisiner som potensielt kan skade pasienten

Ned på siden finner du etikk-verktøyet ASK ME. Verktøyet består av spørsmål som kan hjelpe å få frem hva som er dilemmaet, hva som står på spill og hva som er en etisk akseptabel løsning og beslutningsprosess.

Spørsmålene under

• Sjekklisten kan brukes til å avklare hvilket dilemma du står i
• Beslutningsprosessen kan hjelpe til å sikre upartiskhet, åpenhet, relevante argumenter og involvering av berørte parter når etiske avgjørelser tas
• 7-trinnsanalysen brukes av klinisk etikk-komite for å belyse og analysere etiske dilemma så upartisk og grundig som mulig
• Vurdering av utfall er hjelpespørsmål for å avklare relevante fakta under 7trinnsanalysens spørsmål 2
• 4 prinsipielle spørsmål bygger på de fire etiske prinsippene i medisinen og er hjelpespørsmål til 7-trinnsanalysens spørsmål 7

I tillegg finner du en boks med kommunikasjonstips

• Tenk gjennom hvordan du kan møte pasienter/pårørende eller kollegaer i den etisk vanskelige situasjonen og tilpass strategier for informasjonsformidling, lytting og konflikthåndtering.

 

Hvis du ønsker å starte systematisk etikkarbeid i avdelingen din for å øke etisk kompetanse eller trenger ekstern hjelp i svært vanskelige etiske dilemma, ta kontakt med klinisk etikk-komite ved Haukeland universitetssjukehus: klinisketikk@helse-bergen.no , eller lokal etikk-komité ved eget helseforetak.

 

 

 

 

VÆR VARSOM

Forebygging av grenseoverskridelser i terapeutiske relasjoner - noen påminnelser for leger som arbeider med pasienter som har rusmiddelproblemer

Etiske retningslinjer
Legeforeningen har i mange år hatt etiske retningslinjer som alle leger bør kjenne til og følge:
https://legeforeningen.no/om-legeforeningen/organisasjonen/rad-og-utvalg/organisasjonspolitiske-
utvalg/etikk/etiske-regler-for-leger/

Behandling av pasienter, særlig sårbare grupper som rusmiddelavhengige, fører imidlertid med seg en rekke situasjoner der de etiske grenselinjene kan bli utydelige og derfor kan passeres uten at noen varselklokker ringer. Vi har derfor laget en Vær Varsom-plakat med noen eksempler på områder der en bør passe ekstra godt på. Vi understreker at det ikke alltid er feil å bevege seg «i grenseland», noen ganger kan det til og med være til det beste for pasienten. Man skal imidlertid alltid være på vakt og man bør ikke være alene om vurderingen.

Generelt
A) Legens rolle som behandler. Legen skal tilby pasienten en trygg og faglig optimal relasjon uavhengig av religiøs eller politisk ståsted. Relasjonen mellom lege og pasient har stor betydning for resultat av samtaleterapi og medikamentell behandling.

B) Kvaliteten på relasjonen. Relasjonen mellom lege og pasient bør være preget av integritet, uavhengighet, åpenhet og troverdighet. Dette innebærer at legen skal unngå å komme i økonomiske eller moralske bindinger til pasienten eller noen i pasientens nettverk. Taushetsplikt og informasjonsplikt skal overholdes nøye.

C) Juridiske rettigheter og rammer. Relasjonen mellom lege og pasient er hovedsakelig regulert av lov om helsepersonell, spesialisthelsetjenesteloven og pasientrettighetsloven. Alle leger skal kjenne til og følge dette lovverket.

Her følger 10 råd knyttet til vanskelige situasjoner man kan komme opp i som behandler. Vi gir ingen fasit til hvordan situasjonene bør løses, men oppfordrer deg til å tenke deg nøye om

Vær varsom
1. Om du blir fristet til å dele private erfaringer, opplysninger om din egen familie eller andre private relasjoner
2. Om du opplever at relasjonen til pasienten blir intim eller seksualisert (f.eks.kroppskontakt, komplimenter, urimelige ønsker om fysisk undersøkelse), det oppstår beundring, tiltrekning eller forelskelse
3. Om du blir fristet til å ta stilling til eller kommentere på utenforliggende relasjoner; pasientens familie eller samarbeidspartnere i behandlingen
4. Om det oppstår kontakt utenom behandlerarenaen – som f.eks. ønske om deltakelse i begravelser og bryllup, venneforespørsler på sosiale medier
5. Om det blir aktuelt å gi eller motta lån eller gaver, gjennomføre kjøp eller salg av tjenester eller gjenstander, eller inngå andre avtaler som omfatter næringsvirksomhet
6. Om du får spørsmål om å utarbeide attester der du blir bedt om eller fristet til å utelate, endre eller vri viktig informasjon for å hjelpe pasienten
7. Om du blir fristet til å gjøre unntak fra journalføringsplikt, meldeplikt til barnevern, fylkeslege eller andre offentlige myndigheter
8. Om pasienten i samtale med deg er provoserende, appellerende, presser eller truer deg

9. Om det oppstår situasjoner der det er aktuelt å gi sanksjoner (f.eks. utskrivelse fra institusjon). Dette kan gjelde situasjoner der pasienten har brutt viktige vilkår for behandling. Det kan også gjelde når medpasienter eller noen blant det øvrige personalet er provosert av pasientens atferd
10. Om det i kontakt pårørende eller andre i pasientens nettverk oppstår ønsker om å dele informasjon eller gjøre avtaler uten å involvere pasienten

Disse situasjonene vil ikke nødvendigvis medføre grenseoverskridelser. Tvert i mot kan det noen ganger være positivt for den terapeutiske relasjonen at behandler og pasient befinner seg i grenseland mellom det private og profesjonelle. Det avgjørende er at vi er bevisste og oppmerksomme på faren for at feil kan oppstå, deler dette med andre og på den måten forebygger skade.