Generelt:
Enkle kjevekirurgiske inngrep hos barn som f.eks. tannekstraksjon, blottlegging av tenner og ortognatisk kirurgi som krever behandling i narkose. Ved forventet vanskelig luftvei skal pasientene settes opp på SOP.
Antibiotikaprofylakse:
Svært sjelden nødvendig, forordnes i så fall av operatør. Standard er penicillin, klindamycin ved penicillinallergi.
Anestesi:
Standard er oral preformert intubasjon. Nasal intubasjon kun på indikasjon etter avtale med kjevekirurg. TIVA/TCI uten relaks. Standard monitorering med blodtrykk, EKG, SpO2 og kapnografi.
Post-operativ/utskrivning:
Kjevekirurg setter som oftest lokalbedøvelse Lidokain m/adrenalin. Ellers standard post-operativ smertelindring med Paracet og Toradol/Ibux, samt morfin ved behov. De fleste pasienter kan reise hjem etter 1-2timer observasjon. Om innleggelse er nødvendig, ordnes det av kjevekirurgisk poliklinikk.
Generelt:
Barneseksjonen har ansvaret for tannbehandling i narkose, dette gjelder også voksne pasienter. Pasienter til tannbehandling i narkose er en svært heterogen gruppe pasienter, alt fra friske 3-åringer til syke 90-åringer og fra samtykkekompentente pasienter til de som ikke er samtykkekompetent. Det er TOO/TKVestland som er ansvarlige for denne pasientgruppen, de «leier» rom og personale på sykehuset for å få gjennomført tannbehandling. Pasientene er «ekstern», dvs, de er ikke innlagt på sykehuset og har ikke vært på en poliklinisk kontroll/innkomst. Dette gjør at forberedelse og gjennomføring av behandling til disse pasienter til tider kan være utfordrende. Kort fortalt deles disse pasientene inn i følgende grupper:
Forberedelse/Previsitt:
Det er svært mange pasienter som ikke har vært på sykehus før eller der informasjonen i DIPS er flere år gammel. Pasienter som er henvist til narkosebehandling fyller ut et egenmeldingsskjema (Pasientopplysninger til Anestesilegen) som blir skannet inn i DIPS. I noen tilfeller henviser tannlegen pasienter til oss via DIPS til vurdering før de blir satt opp på narkoseprogrammet, disse er som oftest syke eldre pasienter eller pasienter med spesielle syndromer/medisinske tilstander der vi må vurdere nytte av tannbehandling opp mot narkoserisiko. Skriv notat i DIPS om resultatet etter en slik vurdering!
Tvangsvedtak og tvangsbehandling:
Det er en god del pasienter som har tvangsvedtak mtp. tannbehandling, dette er noe tannlegene har ordnet før pasientene kommer til oss. Om ikke dette er på plass, kan vi ikke gjennomføre behandlingen om pasienten gjør motstand.
Når det gjelder barn skal en være svært tilbakeholden med bruk av tvang. Som oftest kan behandlingen utsettes slik at vi kan forsøke å komme i mål med f.eks. premedikasjon ved neste anledning. Kun i spesielle tilfeller der tannbehandling ikke kan utsettes skal dette gjennomføres etter nøye informasjon til og med aksept fra pårørende.
Premedikasjon:
På indikasjon. Det kan med fordel brukes til pasienter i gruppe B/C. Mange er «vant» til beroligende tabletter (Sobril eller Vival) fra institusjon eller hjemmet før de skal til diverse prosedyrer og personale/pårørende vet som oftest hva som fungerer best. Alternativt kan pasienter få premedikasjon når de har kommet på sykehus: tablett eller buccolam eller midazolam/ketamin blandet ut i noe drikke.
Anestesi:
Standard er oral preformert intubasjon. Nasal intubasjon kun på indikasjon etter avtale med tannlege. Nasal intubasjon til barn skal utføres av spesialist. TIVA/TCI uten relaks med standard monitorering.
Vær forberedt på «utfordrende» pasienter, det er mange som ikke lar seg stikke og de må holdes fast til en maske-innledning. I sjeldne tilfeller er det indisert med ketamin im før en etter hvert får lagt inn veneflon og går over til «vanlig» anestesi.
Post-operativ/utskrivning:
Tannlege setter lokalbedøvelse ved tanntrekking øvrig tannbehandling er som regel ikke smertefullt. Standard smertestillende med paracet og toradol/ibux, samt morfin ved behov.
Standard post-operativ overvåkning i 1-2 timer før pasienten kan reise hjem. Det er en god del pasienter som ikke klarer å være der når de har våknet, de har som regel personale med seg fra institusjonen og disse pasientene kan forlate avdelingen etter kortere overvåkningstid.