Definisjon CPAP:
Continous Positive Airway Pressure = > konstant positivt luftveistrykk.
Indikasjoner:
- Behandling og forbygging av atelektaser.
- Sekretmobilisering (røykere - demaskert bronkitt/pneumoni m.v.).
- Lungeødem (venstre ventrikkel svikt).
- Moderat forverring av kronisk obstruktive lungesykdommer og astma.
- Søvnapnoe-syndrom.
- Sterkt adipøse pasienter (med respirasjonsproblem / forebyggelse av resp.problem).
- Risikopasienter - postoperativt etter spes. langvarig generell anestesi ev. sedasjon.
- Overveies ved postop. aspirasjon til luftveier
Kontraindikasjoner:
- Ubehandlet pneumothorax / mistanke om pneumothorax.
- Hode- og ansiktsskader.
- Større blødninger.
- Fare for abdominal aspirasjon.
- Ufrie luftveier/store mengder sekret i luftveiene.
- Nedsatt bevissthet og pasient med høy PaCO2.
- Pasient som ikke er i stand til å samarbeide.
- Forsiktighet ved uttalt astma/KOLS (ved uttalt bronkospasme).
- Epiglottit
- (Hemodynamisk ustabile pasienter med farlige arrytmier).
Tiltak som er viktig for at pasienten skal godta CPAP:
- Gi god informasjon til pasienten.
- Avtale med pasienten hvor lenge masken skal sitte på.
- Start gjerne med å ha den på 5 min. av gangen i starten. Den bør etter hvert sitte 10-20 min. før pasienten får en pause.
- Plassér masken forsiktig over pasientens ansikt og unngå at luftstrømmen slår oppover mot øynene. (Kan gi irritasjon av øyeslimhinnene og betennelse).
- Hold masken for pasienten i starten og evt. vente med å feste fikseringsbåndet.
- Ikke forlate pasienten.
- Mulighet til korte pauser.
- La pasienten få tørke seg i ansiktet.
- Observere hud på nese og kinn.
CPAP med inhalasjon:
- Nebulisatoren kobles til mellom masken og generatoren.
- Legemidlet drives opp med 5-8 liter O2 eller lufttrykk.
Fukting:
- Masken utgjør et kondensreservoar, og med CPAP - Boussignac-behandlingen er det derfor ikke nødvendig med fukting før etter 4 dager.
EFFEKT AV BEHANDLINGEN:
- CPAP utøver sin virkning ved å øke det intrathorakale trykket.
- Motvirker/forebygger atelektaser i lungene ved å øke alveolenes dimensjon.
- Reduserer respirasjonsarbeidet ved KOLS/astma ved å sette ned motstanden i luftveiene.
- Øker gassvolumet i lungene slik at det ikke blir noe tap av ventilasjonevne; funksjonell residual kapasitet (FRC)
- Bedrer oksygeneringen ved lungeødem ved å redusere fylningen i hjertet ved venstre ventrikkel svikt og rekrutterer væskefylte alveoler.
Hvilke forhold hos pasienten kan gi atelektaser:
- Redusert sekretmobilisering/pneumoni
- Imobilisering og ensidig sengeleie
- Nedsatt respirasjons- og /eller hostekraft(evt. pga.lungesykdom)
- Ødemvæske (interstitielt).
- Overdosering av opiater.
Tidlig tegn hos pasienten på atelektaseutvikling kan være:
- Dyspnoe.
- Rask respirasjonsfrekvens.
- Anstrengt respirasjon med inndragning av thorax.
- Raskere puls.
- Høyt blodtrykk.