Albue - Bicepsseneruptur, distal

Sist oppdatert: 06.06.2024
Utgiver: Helse Bergen HF
Versjon: 1.3
Forfattere: Aleksander Uchermann og Yngvar Krukhaug
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Klinikk 

Dette er en sjelden skade og vi opererer ca. 13 pasienter årlig ved HUS. Pasienten har ofte opplevd å få en plutselig ekstensjonskraft på en flektert albue. Denne kraften sammen med den eksentriske kraften fra kontraktur i biceps resulterer i en revnende følelse i festet til distale biceps. Akutt smerte som går over i mildere murring. Nedsatt kraft for fleksjon i albuen og markert nedsatt supinasjon i underarmen. I noen tilfeller mister biceps sin vanlige konfigurasjon og en tydelig deformitet kan være tilstede.

Diagnostikk 

Biceps squeeze test er en test som ligner mye på Thompsons test for å diagnostisere akillessenerupturer (3). Man trykker over bicpes brachii med albuen i 60-80 grader og forventer en supinasjon i underarmen ved en intakt sene. Testen er positiv hvis dette ikke inntreffer.

 

Hook test er en test hvor man tar en finger under laterale kanten av biceps senen, mellom bicpes senen og brachialis, og huker fingeren under den strenglikende strukturen i antecubital fossa med pasientens albue flektert 90 grader. Det poengteres at det er avgjørende at man hooker den laterale delen og ikke den mediale delen av senen. Dette grunnet lacertus fibrosus som kan mistolkes som intakt sene. Testen er beskrevet å ha 100% sensistivitet og spesifisitet. Test av supinasjonskraft!

 

 

MR kan være indisert ved mistanke om ruptur i muskel-seneovergangen eller partielle rupturer, men det poengteres at klinisk undersøkelse er klart viktigst for å stille diagnosen.

 

Rtg av albuen viser av og til forstørrelse og irregulære endringer rundt den radiale tuberositas, eller avulsjon av hele den radiale tuberositas. Rtg skal ikke tas rutinemessig.

Differensialdiagnoser 

Muskelruptur i bicepsmuskelen. Partiell ruptur i biceps.

Klassifikasjon 

Ingen klassifikasjon brukes.

Behandling (konservativ og operativ) 

Operativ behandling har mye bedre resultater enn ikke-operativ med tanke på styrke ved fleksjon i albue og supinasjon i underarm. Det er også rapportert mindre smerter etter aktivitet.

 

Man bruker ved HUS oftest to-incisjonsmetoden og fester distale biceps anatomisk til tuberositas radii med suturanker (Mitek evt juggerknot), en-insisjonsteknikk kan også brukes med fiksasjon med kortikale buttons (ToggleLoc).

 

Ikke operativ behandling er anbefalt for pasienter over 60 år, pasienter med lavt krav til albue fleksjon og supinasjon, og dem med høy komorbiditet.

Komplikasjoner 

Komplikasjoner som nerveskader (lateral antebrachial cutaneous nerve, n. radialis, n. medianus - parestesiser, pareser, kompleks reginonalt smertesyndrom), heterotop ossifikasjon, radioulnar synostose, tap av rotasjon i underarmen og sårinfeksjoner.

Etterbehandling 

Belastning og opptrening i etterkant av operasjon er avhengig av fiksasjonsmetoden og skal derfor bestemmes av operatør (Mitek-ankre er svakere enn ToggleLoc). Vi har tradisjonelt brukt gips med albuen i 90 grader etter fiksasjon med suturanker. Noen studier har vist at dette minsker risiko for heterotop ossifikasjon. Klinisk kontroll etter 6 uker og 12 uker. Det anbefales ikke tyngre fysisk aktivitet før etter 6 mnd postop.

Prognose  

God prognose ved operativ behandling, spesielt hvis skaden er under 6 uker.

Referanser 

  • Safran MR, Graham SM. Distal biceps tendon ruptures: incidence, demographics, and the effect of smoking. Clin Orthop Relat Res. 2002;404:275-83.
  • Seiler JG 3rd, Parker LM, Chamberland PD, Sherbourne GM, Carpenter WA. The distal biceps tendon. Two potential mechanisms involved in its rupture: arterial supply and mechanical impingement. J Shoulder Elbow Surg. 1995;4:149-56.
  • Ruland RT, Dunbar RP, Bowen JD. The biceps squeeze test for diagnosis of distal biceps tendon ruptures. Clin Orthop Relat Res. 2005;437:128-31.
  • O’Driscoll SW, Goncalves LB, Dietz P. The hook test for distal biceps tendon avulsion. Am J Sports Med. 2007;35:1865-9.
  • Rantanen J, Orava S. Rupture of the distal biceps tendon. A report of 19 patients treated with anatomic reinsertion, and a meta-analysis of 147 cases found in the literature. Am J Sports Med. 1999;27:128-32.
  • Boyd HB, Anderson LD. A method for reinsertion of the distal biceps brachii tendon. J Bone Joint Surg Am. 1961;43:1041-3.
  • Failla JM, Amadio PC, Morrey BF, Beckenbaugh RD. Proximal radioulnar synostosis after repair of distal biceps brachii rupture by the two-incision technique. Report of four cases. Clin Orthop Relat Res. 1990;253:133-6.
  • El-Hawary R, Macdermid JC, Faber KJ, Patterson SD, King GJ. Distal biceps tendon repair: comparison of surgical techniques. J Hand Surg Am. 2003;28: 496-502.
  • Chavan PR, Duquin TR, Bisson LJ. Repair of the ruptured distal biceps tendon: a systematic review. Am J Sports Med. 2008;36:1618-24.
  • Berlet GC, Johnson JA, Milne AD, Patterson SD, King GJ. Distal biceps brachii tendon repair. An in vitro biomechanical study of tendon reattachment. Am J Sports Med. 1998;26:428-32.
  • Greenberg JA, Fernandez JJ, Wang T, Turner C. EndoButton-assisted repair of distal biceps tendon ruptures. J Shoulder Elbow Surg. 2003;12:484-90.