Intensiv livsstilsbehandling med konsultasjoner i grupper og individuelt med uker til måneders intervaller over flere år har vist å gi større vektreduksjon, bedre fysisk form, lavere HbA1c, mindre søvnapné, lavere fettinnhold i lever, mindre depresjon, mindre urininkontinens, mindre nyresykdom og bedre livskvalitet enn konvensjonell behandling. Intensiv livsstilsbehandling har imidlertid ikke vist redusert forekomst av kardiovaskulære hendelser sammenliknet med standard behandling hos pasienter med type 2 diabetes.

Kalorirestriksjon

Å redusere energiinntaket (karbohydrater eller fett eller begge deler) er den mest effektive metoden for å oppnå vekttap. Ulike diettprinsipper (lavfett-, lavkarbo-, høyproteindiett eller lav glykemisk kost) med eller uten måltidserstatning (pulver, shaker og barer) har vist liknende effekt på varig vekttap (≥ 2 år).

Før man lager en behandlingssplan (kost og fysisk aktivitet) kan det være fornuftig å estimere personens totale energiforbruk. En persons energiforbruk i hvile (hvilestoffskiftet) bestemmes i stor grad av personens fettfrie masse. Energiforbruket i hvile er omkring 1 kcal/kg/time, 24 kcal/kg per døgn. Estimatet er svært grovt og flere faktorer spiller inn. Menn har høyere fettfri masse og dermed noe høyere energiforbruk per kilo kroppsmasse enn kvinner. Videre avtar energibehovet i hvile med økende alder (tap av fettfri masse) og ved økende kroppsvekt (mindre andel fettfri masse ved økende grad av overvekt). Flere vekter med kroppssammensetningsanalyser (bioimpedansmåling) kan beregne hvilestoffskiftet direkte basert på målinger og oppgitte data. Også disse estimatene er ganske upresise. For å beregne det totale energibehovet må hvilestoffskiftet multipliseres med en aktivitetsfaktor (se tabell under). En person med lav fysisk aktivitet (Aktivitetsfaktor 1,25) vil da ha et totalt energiforbruk på omkring 30 kcal/kg per døgn og dette kan brukes som et utgangspunkt ved estimering av totalt energiforbruk.

Totalt energibehov kan også beregnes ved bruk at tilgjengelig kalkulatorer, Beregning av kaloribehov - NHI.no.

Det anbefales en diett som gir et energiunderskudd på minst 500–1000 kcal/døgn. Dette vil i begynnelsen gi et vekttap på 0,5–1 kg per uke. Etter hvert som vekten avtar vil effekten reduseres frem til man er i en ny likevekt mellom vekt og energiinntak/forbruk. Energiforbruket i hvile reduseres i større grad enn tapet i kroppsmasse skulle tilsi, fenomenet kalles metabolsk adaptasjon. Dette, sammen med økt sult og mindre metthet etter måltider, gjør at varig vektreduksjon er svært utfordrende.

Personer som har et stort initialt vekttap har minst like stor sannsynlighet med å lykkes med varig vektreduksjon. Det kan derfor være fornuftig å forsøke en vanlig lavkaloridiett (800–1200 kcal/dag) eller en mer uttalt lavkaloridiett (< 800 kcal/dag) de første 6–12 ukene av et vektreduksjonsforsøk for å oppnå større vekttap på både kort og lang sikt. En multivitamintablett daglig i vektreduksjonsfasen er anbefalt.

Kostholdsplanleggeren og Start (kostverktoyet.no) er kostholdsverktøy som kan brukes av pasienter og behandlere for å finne forslag til måltider og ukemenyer for barn, ungdom og voksne. I tillegg inneholder Kostholdsplanleggeren generelle kostråd samt en matvaretabell med oversikt over energi og næringsinnhold i de vanligste matvarene i Norge. Det kan være fornuftig å be pasienten føre en dagbok/logg (flere gratisapper er tilgjengelig) hvor mat og drikke med kaloriinntaket og fysisk aktivitet registreres.

Fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet, spesielt kondisjonstrening, gir i kombinasjon med kalorirestriksjon en liten tilleggseffekt på vektreduksjon (2–3 kg). Styrketrening anbefales for å bevare muskelmasse. Forsiktig start og gradvis progresjon anbefales for å unngå belastningsskader. Sykling og svømming gir effektiv trening uten å belaste vektbærende ledd. Den generelle anbefalingen om minst 150–300 minutters moderat aktivitet (tilsvarende rask gange) per uke gjelder også pasienter med fedme. Betydningen av fysisk aktivitet i vekstabiliseringsfasen er uavklart, men flere studier har vist at pasienter som lykkes med varig vektreduksjon ofte trener mye.

Atferdsbehandling

Pasient og behandlere bør bli enige om meningsfulle, realistiske og individtilpassede mål som kan nås på kort og lang sikt. Behandler bør tilstrebe å forsterke pasientens indre motivasjon for livsstilsendring. Pasienten bør oppfordres til hyppig egenmonitorering av vekt, men ensidig fokus på vekt bør unngås ved aktiv spiseforstyrrelse. En del pasienter ønsker å bli normalvektige, men selv om noen oppnår dette er normalvekt ofte et urealistisk mål.

Tett oppføling individuelt og/eller i gruppe (≥ 14 oppmøter første halvår) anbefales og har vist å gi 5–10 % vektreduksjon. Oppfølging i spesialisthelsetjenesten kan være fra 6–24 måneder avhengig av tilbud, behov og ønske. Etter avsluttet livsstilsbehandling i spesialisthelsetjenesten bør videre oppfølging sikres hos fastlege, gjerne i samarbeid med andre kommunale tilbud.