Andre fotdeformiteter og fotlidelser hos barn

Se avsnitt i kapittelet Innovertåing hos barn.

Innledning

Meget sjelden og medfødt tilstand, som ofte er en del av andre medfødte misdannelser (arthrogrypose, syndromer).

Diagnostikk

Ved inspeksjon har fot vuggemeie fasong, fordi talushodet stikker ned i fotsålen. Foten er svært stiv. Ved første konsultasjon kan en ofte mistolke dette som en benign calcaneovalgus feilstilling, men manglende bedring av feilstilling gir mistanke om talus verticalis.

Billeddiagnostikk

Røntgen er diagnostisk: Talus står vertikalt, dvs. maksimalt plantarflektert i ankelleddet, med calcaneus i valgus, mens midtfot og forfot er dorsalflektert og abdusert. Foten får derfor en vuggemeie fasong, fordi talushodet stikker ned i fotsålen.

Behandling

Initialt forsøkes tøyninger og gipsing, men de aller fleste må opereres.

Etterbehandling/kontroll

Følges opp med regelmessige kontroller til foten er utvokst

Prognose

Dette er en alvorlig feilstilling. Målet er å få så god form og bevegelighet som mulig, men disse føttene blir sjelden like bra som en normal fot.

Innledning:

Sammenvoksing av tarsalknokler, oftest mellom calcaneus og naviculare, sjeldnere mellom calcaneus og talus. Kan være bilateral. Forbindelsen kan være fibrøs, brusket eller beinet.

Diagnostikk

Klinisk foreligger det en stiv plattfot, dvs. det er ikke normal bevegelighet subtalart. Symptomene kommer typisk når den relativt fleksible bruskete forbindelsen ossifiserer, ofte ved 10-12 års alderen.

Billeddiagnostikk

Røntgen undersøkelse er vanligvis avgjørende for diagnosen. Det skal derfor alltid tas skråbilde (bilde) ved mistanke om tilstanden eller ved stiv plattfot.

CT eller MR kan være nødvendig, spesielt ved talo-calcaneare koalisjoner.

Figur 4 Coalitio calcaneonaviculare

Behandling

Konservative behandlingsopplegg med solide sko, eventuelt kortere gipsperioder kan forsøkes. Kirurgisk reseksjon av synostoser anbefales ved mye plager (smerter), men det er fare for residiv av forbindelsen. Ved store og smertefulle koalisjoner mellom talus og calcaneus må artrodese vurderes. Ved små koalisjoner mellom talus og calcaneus kan skopisk fjerning vurderes.

Prognose

Operasjon gir vanligvis bedring i smerte, men bevegelighet blir sjelden normal.

Innledning

Avaskulære nekroser forekommer også i fotens knokler. Som ellers i kroppen blir det av ukjent årsak en forstyrrelse av blodforsyningen til en knokkel som er i vekst, med nekrose av beinkjernen, etterfulgt av innvekst av nye kar (revaskularisering), resorpsjon og gjenoppbygging av knokkelen.

Mb. Köhler: affeksjon av os naviculare.

Mb. Freiberg: affeksjon av caput til andre, og enkelte ganger tredje (svært sjelden 1. og 5.), metatars.

Diagnostikk

Smerter i de aktuelle områder.

Billeddiagnostikk

Røntgen gir diagnosen.

Behandling

Mb Køhler:     Kan belaste så mye smertene tillater. Noen mener gågips i 6-8 uker reduserer varigheten av symptomene, vi har ikke brukt gips på Haukeland.

Mb Freiberg:  Kan belaste så mye smertene tillater. Dersom mye smerter anbefales det sko med stiv såle, evt gips i inntil 6 uker. Ved langvarige og invalidiserende smerter kan operasjon med artrodese eller osteotomi være aktuelt, men det er svært sjeldent.

Prognose

Mb. Köhler:    Så godt som alle blir bra. Smerter i noen måneder før det går over.

Mb. Freiberg: De fleste har plager som varer i noen måneder til et år. Sequele i form av lett nedsatt bevegelighet i affisert grunnledd er vanlig, men gir sjelden funksjonelle plager. Operasjon er sjelden.

Innledning

En relativt vanlig tilstand hos nyfødte. Årsaken er mekanisk trykk intrauterint i siste del av svangerskapet. Oftest unilateralt.

Diagnostikk

Foten ligger maksimalt dorsalflektert (fotryggen opp mot forsiden av leggen), forfoten er abdusert og helen i valgus. Tibia er oftest utadrotert. Plantarfleksjonen i ankelen er god og blir etter få uker tilnærmet normal.

Behandling

Spontant korreksjon i løpet av dager til uker, men det kan ta 1-2 år før den økede tibiatorsjonen er korrigert. Passive tøyninger de første levedagene vil kanskje korrigere tilstanden raskere.

Etterbehandling/kontroll

Kontrolleres til en er sikker på at talus verticalis er utelukket.

Prognose

God. Dersom manglende bedring ila ca 2 måneder og tydelig vuggemeiefasong på fot, må en mistenke talus verticalis. Det skal da tas røntgen.

Innledning

Plattfot er vanlig og kan skape bekymring hos en del foreldre. Føttene er som oftest asymptomatiske og gir ingen fysiske begrensinger.

Diagnostikk

På belastet fot har mediale lengdebue redusert høyde, altså redusert avstand mellom os naviculare og underlaget. Hælen står i lett økt valgus. På ubelastet fot er fotfasongen ofte tilnærmet normal. Den vanlige plattfoten er myk, dvs. har normal bevegelighet subtalart, og også normal dorsalfleksjon i ankelleddet. Ofte er disse barna også myke i andre ledd (hyperekstensjon i knær og albuer, foruten at tommelen kan bøyes ned mot underarmen). Hvis det foreligger en stiv plattfot (altså nedsatt bevegelighet subtalart), bør en tenke på tarsal coalisjon, som kan trenge behandling. Hvis det er plattfot og dårlig dorsalfleksjon i ankelleddet ( <20° ), bør en undersøke om det foreligger korte Akillessener.

Barn under 3 år har normalt så mye fett i fotsålen at det kan se ut som plattfot, hvis en bare bedømmer etter fotavtrykk på for eksempel badegulvet. Det er normalt med spontan bedring av lengdebuen i alle fall opp til 6 års alder.

Fleksibel plattfot som retter seg når barnet står på tå.

Røntgen undersøkelse er vanligvis unødvendig.

Behandling

En myk plattfot trenger ingen behandling. Det er ikke holdepunkter for at innleggssåler, ortopediske fotsenger eller ortopedisk fottøy hjelper. Enkelte beskriver mer plager ved fotsenger p.g.a. økt trykk mot den flate buen medialt. Sko med solid helkappe, og eventuelt med noe medial støtte i skoen, kan gi bedre støtte i sko og kanskje gi mindre skoslitasje. Pes planus med mye smerter og ved en del neurologiske tilstander (cerebral parese og syndromer) kan være behandlingstrengende. Hos barn med godt funksjonsnivå kan en da vurdere operasjon med calcaneusforlengelse. Hos barn med lavt funksjonsnivå er subtalar artrodese eller trippelartrodese mer aktuelt.

Prognose

God. Føttene er som oftest asymptomatiske og gir ingen fysiske begrensinger.

Innledning

Er vanligst hos jenter. Kan skyldes metatarsus primus varus, skrått ledd mellom 1. metatars og cuneiforme mediale, kort 1. metatars, trange sko.

Diagnostikk

Inspeksjon og undersøkelse.

Billeddiagnostikk

Røntgen skal tas stående med belastning. På røntgen er normalt intermetatarsalvinkelen (IMA) mellom 1. og 2. metatars ≤ 10° og hallux valgus-/MTP-vinkelen ≤ 15°.

Figur 9

Hallux Valgus med økt IMA, normal DMAA og subluksert MTPledd.

Behandling

Konservativ med gode sko med god plass. Operasjon er sjelden før foten er utvokst. Ved mye plager kan kirurgi være aktuelt. Flere metoder er aktuelle, både basal og/eller distal metatars osteotomi.

Ved nevrologisk sykdom som Cerebral Parese gjøres det grunnleddsartrodese.

Prognose

De færreste med hallux valgus trenger operasjon i barne- og ungdomsårene.

Curly Toe. Varusfeilstilling i ytterledd, vanligvis i 3. eller 4. tå. Tåen blir liggende under den mediale nabotåen. Gir vanligvis ingen plager og kan rette seg noe med veksten. Far eller mor har ofte det samme. Dersom det er svært plagsomt med gnag mot nabotå, problemer med sko etc kan operasjon vurderes i sjeldne tilfeller. Det gjøres da kun tenotomi av begge fleksorsenene til tåen i nivå med midtfalangen.

Overliggende 5.tå. Relativt vanlig at 5.tå ligger vridd over 4. tå. Kirurgisk behandling bør først overveies hvis mye plager med smerter, trykksår fra skotøy el. l. Opereres da med Lapidus plastikk.

Polydactyli. For mange tær, vanligvis et ekstra lilletåanlegg. Fjernes ofte kirurgisk i småbarnsalderen dels av kosmetiske grunner og dels fordi det kan gi problemer med skotilpassing.

Syndactyli. Sammenvoksing av to eller flere tær ved at huden mellom tærne ikke er skikkelig spaltet (zygosyndaktyli). Vanligst mellom 2. og 3. tå. Skal ikke opereres.

Beinet syndaktyli kan gi skjevvekst og må følges for å utelukke dette. Spaltes ved økende/plagsom deformitet.

Macrodactyli. En eller flere av tærne er alt for store i forhold til de andre. Vanskelig å behandle. Reseksjon av tå, evt med stråle kan være aktuelt. Ofte sekundær til hemihypertrofi med større ekstremitet.

Figur 10a Sammensatt fortdeformitet med bløtvevssyndaktyli mellom dig. 1 og 2, manglende 5. stråle og curly toe 4. tå.

Figur 10b Sammensatt fortdeformitet med bløtvevssyndaktyli mellom dig. 1 og 2, manglende 5. stråle og curly toe 4. tå.

Figur 11a Overliggende 5. tå preoperativt og 1 år etter Lapidus plastikk. Tåen er fortsatt rotert, men liggerikke over 4. tå. I tillegg moderat "curly" 4. tå.

Figur 11b Overliggende 5. tå preoperativt og 1 år etter Lapidus plastikk. Tåen er fortsatt rotert, men liggerikke over 4. tå. I tillegg moderat "curly" 4. tå.