Se avsnitt i kapittelet Innovertåing hos barn.
Innledning
Meget sjelden og medfødt tilstand, som ofte er en del av andre medfødte misdannelser (arthrogrypose, syndromer).
Diagnostikk
Ved inspeksjon har fot vuggemeie fasong, fordi talushodet stikker ned i fotsålen. Foten er svært stiv. Ved første konsultasjon kan en ofte mistolke dette som en benign calcaneovalgus feilstilling, men manglende bedring av feilstilling gir mistanke om talus verticalis.
Billeddiagnostikk
Røntgen er diagnostisk: Talus står vertikalt, dvs. maksimalt plantarflektert i ankelleddet, med calcaneus i valgus, mens midtfot og forfot er dorsalflektert og abdusert. Foten får derfor en vuggemeie fasong, fordi talushodet stikker ned i fotsålen.
Behandling
Initialt forsøkes tøyninger og gipsing, men de aller fleste må opereres.
Etterbehandling/kontroll
Følges opp med regelmessige kontroller til foten er utvokst
Prognose
Dette er en alvorlig feilstilling. Målet er å få så god form og bevegelighet som mulig, men disse føttene blir sjelden like bra som en normal fot.
Innledning
Sammenvoksing av tarsalknokler, oftest mellom calcaneus og naviculare, sjeldnere mellom calcaneus og talus. Kan være bilateral. Forbindelsen kan være fibrøs, brusket eller beinet.
Diagnostikk
Klinisk foreligger det en stiv plattfot, dvs. det er ikke normal bevegelighet subtalart. Symptomene kommer typisk når den relativt fleksible bruskete forbindelsen ossifiserer, ofte ved 10-12 års alderen.
Billeddiagnostikk
Røntgen undersøkelse er vanligvis avgjørende for diagnosen. Det skal derfor alltid tas skråbilde (bilde) ved mistanke om tilstanden eller ved stiv plattfot.
CT eller MR kan være nødvendig, spesielt ved talo-calcaneare koalisjoner.
Behandling
Konservative behandlingsopplegg med solide sko, eventuelt kortere gipsperioder kan forsøkes. Kirurgisk reseksjon av synostoser anbefales ved mye plager (smerter), men det er fare for residiv av forbindelsen. Ved store og smertefulle koalisjoner mellom talus og calcaneus må artrodese vurderes. Ved små koalisjoner mellom talus og calcaneus kan skopisk fjerning vurderes.
Prognose
Operasjon gir vanligvis bedring i smerte, men bevegelighet blir sjelden normal.
Innledning
Avaskulære nekroser forekommer også i fotens knokler. Som ellers i kroppen blir det av ukjent årsak en forstyrrelse av blodforsyningen til en knokkel som er i vekst, med nekrose av beinkjernen, etterfulgt av innvekst av nye kar (revaskularisering), resorpsjon og gjenoppbygging av knokkelen.
Diagnostikk
Smerter i de aktuelle områder.
Billeddiagnostikk
Røntgen gir diagnosen.
Behandling
Prognose
Innledning
En relativt vanlig tilstand hos nyfødte. Årsaken er mekanisk trykk intrauterint i siste del av svangerskapet. Oftest unilateralt.
Diagnostikk
Foten ligger maksimalt dorsalflektert (fotryggen opp mot forsiden av leggen), forfoten er abdusert og helen i valgus. Tibia er oftest utadrotert. Plantarfleksjonen i ankelen er god og blir etter få uker tilnærmet normal.
Behandling
Spontant korreksjon i løpet av dager til uker, men det kan ta 1-2 år før den økede tibiatorsjonen er korrigert. Passive tøyninger de første levedagene vil kanskje korrigere tilstanden raskere.
Etterbehandling/kontroll
Kontrolleres til en er sikker på at talus verticalis er utelukket.
Prognose
God. Dersom manglende bedring ila ca 2 måneder og tydelig vuggemeiefasong på fot, må en mistenke talus verticalis. Det skal da tas røntgen.
Innledning
Plattfot er vanlig og kan skape bekymring hos en del foreldre. Føttene er som oftest asymptomatiske og gir ingen fysiske begrensinger.
Diagnostikk
På belastet fot har mediale lengdebue redusert høyde, altså redusert avstand mellom os naviculare og underlaget. Hælen står i lett økt valgus. På ubelastet fot er fotfasongen ofte tilnærmet normal. Den vanlige plattfoten er myk, dvs. har normal bevegelighet subtalart, og også normal dorsalfleksjon i ankelleddet. Ofte er disse barna også myke i andre ledd (hyperekstensjon i knær og albuer, foruten at tommelen kan bøyes ned mot underarmen). Hvis det foreligger en stiv plattfot (altså nedsatt bevegelighet subtalart), bør en tenke på tarsal coalisjon, som kan trenge behandling. Hvis det er plattfot og dårlig dorsalfleksjon i ankelleddet ( < 20° ), bør en undersøke om det foreligger korte Akillessener.
Barn under 3 år har normalt så mye fett i fotsålen at det kan se ut som plattfot, hvis en bare bedømmer etter fotavtrykk på for eksempel badegulvet. Det er normalt med spontan bedring av lengdebuen i alle fall opp til 6 års alder.
Fleksibel plattfot som retter seg når barnet står på tå.
Røntgen undersøkelse er vanligvis unødvendig.
Behandling
En myk plattfot trenger ingen behandling. Det er ikke holdepunkter for at innleggssåler, ortopediske fotsenger eller ortopedisk fottøy hjelper. Enkelte beskriver mer plager ved fotsenger p.g.a. økt trykk mot den flate buen medialt. Sko med solid helkappe, og eventuelt med noe medial støtte i skoen, kan gi bedre støtte i sko og kanskje gi mindre skoslitasje. Pes planus med mye smerter og ved en del neurologiske tilstander (cerebral parese og syndromer) kan være behandlingstrengende. Hos barn med godt funksjonsnivå kan en da vurdere operasjon med calcaneusforlengelse. Hos barn med lavt funksjonsnivå er subtalar artrodese eller trippelartrodese mer aktuelt.
Prognose
God. Føttene er som oftest asymptomatiske og gir ingen fysiske begrensinger.
Innledning
Er vanligst hos jenter. Kan skyldes metatarsus primus varus, skrått ledd mellom 1. metatars og cuneiforme mediale, kort 1. metatars, trange sko.
Diagnostikk
Inspeksjon og undersøkelse.
Billeddiagnostikk
Røntgen skal tas stående med belastning. På røntgen er normalt intermetatarsalvinkelen (IMA) mellom 1. og 2. metatars ≤ 10° og hallux valgus-/MTP-vinkelen ≤ 15°.
Behandling
Konservativ med gode sko med god plass. Operasjon er sjelden før foten er utvokst. Ved mye plager kan kirurgi være aktuelt. Flere metoder er aktuelle, både basal og/eller distal metatars osteotomi.
Ved nevrologisk sykdom som Cerebral Parese gjøres det grunnleddsartrodese.
Prognose
De færreste med hallux valgus trenger operasjon i barne- og ungdomsårene.
Curly Toe
Varusfeilstilling i ytterledd, vanligvis i 3. eller 4. tå. Tåen blir liggende under den mediale nabotåen. Gir vanligvis ingen plager og kan rette seg noe med veksten. Far eller mor har ofte det samme. Dersom det er svært plagsomt med gnag mot nabotå, problemer med sko etc kan operasjon vurderes i sjeldne tilfeller. Det gjøres da kun tenotomi av begge fleksorsenene til tåen i nivå med midtfalangen.
Overliggende 5.tå
Relativt vanlig at 5.tå ligger vridd over 4. tå. Kirurgisk behandling bør først overveies hvis mye plager med smerter, trykksår fra skotøy el. l. Opereres da med Lapidus plastikk.
Polydactyli
For mange tær, vanligvis et ekstra lilletåanlegg. Fjernes ofte kirurgisk i småbarnsalderen dels av kosmetiske grunner og dels fordi det kan gi problemer med skotilpassing.
Syndactyli
Sammenvoksing av to eller flere tær ved at huden mellom tærne ikke er skikkelig spaltet (zygosyndaktyli). Vanligst mellom 2. og 3. tå. Skal ikke opereres.
Beinet syndaktyli kan gi skjevvekst og må følges for å utelukke dette. Spaltes ved økende/plagsom deformitet.
Macrodactyli
En eller flere av tærne er alt for store i forhold til de andre. Vanskelig å behandle. Reseksjon av tå, evt med stråle kan være aktuelt. Ofte sekundær til hemihypertrofi med større ekstremitet.