Kolesterol

Kolesterol er en meget viktig komponent i cellemembraner og er utgangsmateriale for dannelse av steroidhormoner og gallesyrer. Ca. 70 % av kolesterolet i plasma er forestret med fettsyrer, resten er fritt. Lipider er relativt lite løselige i vann og blir transportert som lipoproteinpartikler. Ytterst har partiklene apolipoproteiner, fosfolipider og fritt kolesterol. I kjernen sitter triglyserider og forestret kolesterol, som er minst løselige i vann. Partiklene kan deles inn i fem hovedtyper:

• Kylomikroner som transporterer triglyserider fra tarm til lever og perifert vev.
• VLDL (very low density lipoproteins) transporterer triglyserider fra lever til perifert vev.
• IDL (intermediate density lipoproteins) er et omdanningsprodukt fra VLDL og en forløper for
• LDL (low density lipoproteins), som transporterer kolesterol til perifert vev.
• HDL (high density lipoproteins) transporterer kolesterol tilbake til leveren.

Av kolesterolet i plasma finnes 60–70 % i LDL-partiklene, 25–35 % i HDL og bare mindre mengder i VLDL og kylomikroner. Det er imidlertid store individuelle forskjeller i fordelingen mellom LDL- og HDL-kolesterol i serum. Høye konsentrasjoner av LDL-partikler er forbundet med økt risiko for arteriosklerose. S-kolesterol brukes ofte som et estimat for LDL-kolesterol, P.

Vurdering av risiko for arteriosklerotisk hjerte-karsykdom. Kontroll av kjent hyperkolesterolemi.

Pasientforberedelse
Faste er ikke nødvendig. S-kolesterol bør ikke bestemmes ved pågående akutt sykdom, fordi verdiene da kan være lavere enn vanlig. En bør vente med analyse til tre uker etter lett sykdom, og tre måneder etter alvorlig sykdom som hjerteinfarkt. For å kunne sammenlikne resultater fra gang til gang, er det viktig å standardisere prøvetakingen, for eksempel ved at pasienten sitter og hviler i minst 15 minutter før prøven tas.

Prøvemateriale

Serum (eventuelt heparin-plasma)

Prøvetaking

Serumrør med gel

Unngå langvarig stase

Prøvebehandling

Blodet blandes ved å vende røret minimum 8 ganger straks etter prøvetaking.

Prøven oppbevares stående i minst 30 minutter og sentrifugeres innen 2 timer.

Prøvevolum

Ønsket: 1,5 mL serum/tilsendt helt fylt serumrør med gel

Minimumsvolum: 0,3 mL avpip.serum

Holdbarhet og oppbevaring

Romtemperatur: 7 døgn

Kjøleskap: 7 døgn

Oppbevares 5 døgn på laboratoriet

Analysen utføres ved

Medisinsk biokjemi, SI

Analysekode

KOL

Utføres

Øyeblikkelig hjelp

Daglig

Kommentarer

Laboratoriet benytter Abbott Alinity som analysemetode og referanseområdene er basert på det.

S-kolesterol øker under graviditet med maksimal verdi i 30. svangerskapsuke. Konsentrasjonen synker ved akutt sykdom.

Høyre verdier

Risiko for arteriosklerotisk hjerte-karsykdom øker med økende s-kolesterol over ca. 5 mmol/L.

Ved vurdering av risiko må det tas hensyn til fordelingen mellom s-LDL- og s-HDL-kolesterol og andre risikofaktorer som røyking, høyt blodtrykk, inaktivitet, alder, kjønn, arvelig belastning og diabetes mellitus. Til beregning av slik samlet risiko finnes tabeller og dataprogrammer. NORRISK 2-kalkulatoren kan benyttes. Retningslinjer for forebygging av arteriosklerotisk hjerte-karsydom finnes på Helsedirektoratets nettside.

En rekke primære hyperlipoproteinemier kan gi høyt s-kolesterol, særlig familiær hyperkolesterolemi (defekter i opptak av LDL-partikler), familiær kombinert hyperkolesterolemi og familiær dysbetalipoproteinemi (broad beta-disease).

Sekundære hyperlipoproteinemier med høyt s-kolesterol og økt risiko for arteriosklerotisk hjerte-karsykdom kan sees ved diabetes mellitus, hypotyreose og visse nyresykdommer. S-kolesterol kan falle 20–50 % fra første til andre døgn etter hjerteinfarkt med stigning til tidligere nivå først etter 2–3 måneder.

Lave verdier

Kan sees bl.a. ved alvorlig leverskade og hypertyreose.

se tabell Analytisk og biologisk variasjon