Urat, P

Urat (urinsyre) er sluttproduktet fra metabolismen av puriner som er byggesteiner i DNA, RNA og en rekke andre viktige molekyler. Puriner blir i ulike reaksjoner omdannet til xantin, som oksideres til urat. Xantinoksidase katalyserer denne siste reaksjonen. Hvert døgn produseres 3–6 mmol urat og av dette kommer omtrent to tredjedeler fra nedbrytning av puriner som er laget i kroppen, og resten fra puriner i maten. En tredjedel av det produserte urat fjernes via tarmkanalen der det nedbrytes av bakterier, mens de resterende to tredjedelene blir utskilt i urinen. Urat filtreres fritt i nyrenes glomeruli, men mesteparten bli reabsorbert i proksimale tubuli ved hjelp av transportmolekylet URAT1. Denne reabsorpsjonen hemmes av urikosurika som probenecid og salisylat (i høye doser), og stimuleres av økt plasmakonsentrasjon av anioner som ß-hydroksybutyrat, acetoacetat, laktat og salisylat (i lave doser) som utskilles i bytte med urat.

Høy p-urat er assosiert med en rekke tilstander, blant annet fedme, redusert glukosetoleranse, hypertensjon og preeklampsi, og er årsak til urinsyregikt. Løselighetsgrensen for urat i plasma er omkring 400 µmol/L. Trolig danner urat lett dissosierbare komplekser med plasmaproteiner, noe som kan forklare at urat ikke feller ut som natriumurat allerede ved konsentrasjoner innenfor referanseområdet. Årlig insidensrate av urinsyregikt hos menn er ca. 0,4 % ved p-urat omkring 450 µmol/L, stiger til ca. 4 % ved 550 µmol/L og til ca. 7 % ved p-urat > 600 µmol/L (1). Merk at p-urat kan være innenfor referanseområdet når en pasient kommer til lege med akutt urinsyregiktanfall.

Mistanke om urinsyregikt. Avdekke utvikling av tumorlysesyndrom ved cytostatika-/strålebehandling. Eventuelt ved kontroll av preeklampsi.

Pasientforberedelse
Ingen.

Prøvetaking
Serum eller heparinplasma.

Dersom pasienten behandles med rasburikase (Fasturtec®), gjelder spesielle forholdsregler ved prøvetaking: Blodet må oppsamles i et (på forhånd) nedkjølt heparinrør som senkes i is/vannbad, deretter umiddelbart sentrifugeres i på forhånd nedkjølt kjølesentrifuge (+ 4 ºC), og det avpipetterte plasma må oppbevares i is/vannbad før det analyseres innen 4 timer etter prøvetaking. Dersom prøven ikke håndteres riktig, vil urat nedbrytes i prøverøret og den målte verdien blir lavere enn pasientens reelle verdi.

Kommentarer

Referanseområdene for barn er hentet fra CALIPER, og er basert på analyser utført på friske multietniske barn i alderen 0–18 år (2). Referanseområdene for voksne er hentet fra NORIP og er basert på analyser av friske, nordiske personer (3). Kraftig muskelarbeide gir høyere verdier. Gravide har normalt lavere verdier fra 7. til 28. svangerskapsuke, med påfølgende stigning frem til fødselen.

Figuren er gjengitt fra https://caliper.research.sickkids.ca/#/ med tillatelse.

Høye verdier sees ved
Økt produksjon: Stort vevshenfall, høyt inntak av puriner, økt nukleinsyremetabolisme som ved psoriasis, myeloproliferative sykdommer, sekundær polycytemi, karsinomatose, kronisk hemolytisk anemi, cytostatikabehandling, alkoholmisbruk og metabolske forstyrrelser (idiopatisk, glukose-6-fosfatase-mangel, Lesh-Nyhan-syndromet).

Redusert utskillelse i nyrene: Idiopatisk, legemidler (tiazider, salisylat i lave doser), kronisk nyresvikt, ketoacidose, laktacidose, preeklampsi, hyperkalsemi, alkoholmisbruk (via laktacidose og ketoacidose), blyforgiftning. Ved kronisk nyresvikt stiger p-urat som regel ikke før p-kreatinin kommer opp i 300–400 µmol/L. Etter hvert som nyresvikten forverres, stiger p-urat til omkring 600 µmol/L, men sjelden høyere. P-urat over ca. 600 µmol/L tyder på at nyresvikten ikke er eneste årsak til hyperurikemi. Hos pasienter med preeklampsi brukes p-urat til å predikere komplikasjoner hos mor og barn, men den diagnostiske nøyaktighet er ikke særlig god (4).

De fleste tilfeller av høy p-urat skyldes nedsatt utskillelsesevne i nyrene, men fordi produksjonshastigheten er normal i slike tilfeller, er også utskillelseshastigheten - og dermed urinurat - normal. Hvis høy p-urat skyldes økt produksjon, vil u-urat være høy og gi økt risiko for dannelse av uratsteiner i sur urin.

Lave verdier sees ved
Redusert produksjon: Xantinuri (mangel på xantinoksydase), behandling med allopurinol (hemmer xantinoksydase), alvorlig leverskade.

Økt utskillelse i nyrene: Wilsons sykdom, Fanconi-syndrom. Lave verdier kan også sees ved ulcerøs kolitt.

Feilkilder

Dersom pasienten behandles med rasburikase (Fasturtec^®) og prøven ikke håndteres riktig, vil urat nedbrytes i prøverøret og den målte verdien blir lavere enn pasientens reelle verdi. Se prøvetakingsrutiner.

Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager–måneder.