Natriuretiske peptidhormoner finnes i hjertemuskulatur og utskilles normalt i små mengder i blodbanen. De regulerer blodtrykk og elektrolytt- og væskebalansen og kan påvirke myokardstruktur og -funksjon. De fysiologiske virkningene til natriuretiske peptider er økt natriurese og diurese, hemming av renin-angiotensin-aldosteronsystemet og det sympatiske nervesystemet, samt hemming av endotelinutskillelsen og vasodilatasjon. Dette fører til redusert belastning på hjertet. Frigjøringen av natriuretiske peptider reguleres av graden av myokardialt veggstrekk, slik at sekresjonen øker ved økt intrakardialt trykk og/eller volum.
Peptidhormonet BNP (brain eller B-type natriuretisk peptid) produseres både i atriene og ventriklene. BNP består av 32 aminosyrer og dannes ved spaltning av et prohormon; proBNP (108 aminosyrer), samtidig som det avspaltes en inaktiv del, NT-proBNP. BNP har kortere halveringstid i plasma, foreligger i lavere konsentrasjon og er mindre stabil in vitro enn NT-proBNP.
Diagnostikk ved mistanke om hjertesvikt. Vurdering av prognose og effekt av behandling hos pasienter med påvist hjertesvikt. Prognosevurdering ved iskemisk hjertesykdom.
Pasientforberedelse: Pasienten bør ikke ha fått nesiritid (et syntetisk BNP brukt i behandling av hjertesvikt) like før prøvetaking, da dette medbestemmes ved analysering.
Prøvetaking: EDTA-plasma. Etter sentrifugering må prøven oppbevares ved 2-8 °C og analyseres innen 24 timer.
Aldersgruppe | ng/L | Ref. |
0-12 mnd | < 24 | 5 |
1-5 år | < 30 | 5 |
6-10 år | < 15 | 5 |
11-14 år | < 21 | 5 |
15-17 år | < 20 | 5 |
18-59 år, kvinner | < 16 | 6 |
18-59 år, menn | < 14 | 6 |
60-69 år, kvinner | < 35 | 6 |
60-69 år, menn | < 37 | 6 |
70-79 år, kvinner | < 46 | 6 |
70-79 år, menn | < 58 | 6 |
≥80 år, kvinner | < 89 | 6 |
≥80 år, menn | < 96 | 6 |
Barn har høyere verdier, høyest første uken etter fødselen1. Konferer utførende laboratoriums referanseområder.
Biologisk variasjon
Intraindividuell biologisk variasjon: 28–44 %2,3.
Grenser for å utelukke hjertesvikt
Måling av BNP er av særlig verdi for å kunne utelukke hjertesvikt. Ved denne indikasjonen er de anbefalte beslutningsgrensene satt lavt for å gi høy sensitivitet og dermed høy prediktiv verdi av en negativ test:
Høye verdier ses ved hjertesvikt, uansett årsak. Den vanligste årsaken er hjertesvikt på bakgrunn av iskemisk hjertesykdom eller hypertensjon. Økningen i BNP er proporsjonal med graden av hjertesvikt etter NYHA-klassifiseringen. Høye verdier indikerer alvorlig systolisk svikt. Diastolisk dysfunksjon gir mindre uttalt økning. Jo høyere BNP er, jo mer sannsynlig er det at pasienten har hjertesvikt. Andre årsaker til økt BNP er blant annet kardiomyopatier, venstre ventrikkelhypertrofi, akutt koronarsyndrom, klaffefeil, arytmier, myokarditter og lungeemboli. Nyresvikt, særlig av moderat og alvorlig grad, gir økt BNP, men økningen er mindre uttalt enn for NT-proBNP. BNP faller med økende kroppsmasseindeks.
Feilkilder
Metodeavhengige. Pasienter som har heterofile antistoffer eller andre antistoffer rettet mot analysereagenser, kan risikere å få feil analyseresultat (sjelden).
Schindler E et al. Short- and long-term biologic variability of galectin-3 and other cardiac biomarkers in patients with stable heart failure and healthy adults. Clin Chem. 2016 Feb;62(2):360-6.
Bruins S et al. High intraindividual variation of B-type natriuretic peptide (BNP) and amino-terminal proBNP in patients with stable chronic heart failure. Clin Chem. 2004 Nov;50(11):2052-8.