Tourettes syndrom (TS) er en nevrobiologisk utviklingstilstand som karakteriseres av motoriske og vokale tics.1
Et tic er en ufrivillig, kortvarig, plutselig, rask, gjentagende, ikke-rytmisk bevegelse (motorisk tic) eller lyd (vokalt tic). Eksempler på hyppig forekommende tics er blunking, hodebevegelser (motoriske tics) eller harking/kremting (vokale tics). Utføring av tics kan utsettes helt eller delvis. Hvor lenge tics kan undertrykkes varierer fra person til person, og kan variere fra tic til tic.
Diagnosekriteriene for Tourettes syndrom (TS) er beskrivende. Ifølge ICD-10 kreves debut før 18 års alder av både multiple motoriske tics og ett eller flere vokale tics, men motoriske og vokale tics behøver ikke opptre samtidig. Symptomene (=ulike tics) skal ha opptrådt daglig eller nesten daglig i minst 12 måneder, og uten opphold i mer enn 2 måneder (det siste er beskrevet i ICD-10 forskningskriterier). Diagnosen "kroniske motoriske tics" defineres i ICD-10 på samme måte som TS, men vokale tics er fraværende. Diagnosen "kroniske vokale tics" defineres på tilsvarende måte med fravær av motoriske tics. Funksjonsnedsettelse er ikke et krav for å stille diagnosen. Personer med TS er svært ulike og vanligvis er andre tilstander til stede i tillegg (se Sameksisterende tilstander og vansker). I ICD 10 har TS diagnosekoden F 95.2 og kronisk motoriske eller vokale tics har diagnosekoden F95.1.
De fleste med Tourettes syndrom, opp til 90%, har sameksisterende tilstander og vansker. Se kapittel om Sameksisterende tilstander og vansker.