Koronar angiografi

Sist oppdatert: 14.09.2021
Utgiver: Oslo universitetssykehus
Versjon: 1.1
Forfatter: Eigil Fossum

Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Generelt 

For koronar angiografi og medikamentell behandling ved akutte hjertetilstander.

Indikasjoner 

Utredning av hjertepasienter med henblikk på hjertekirurgi eller PCI. Videre hos pasienter med uavklarte brystsmerter, ventrikulære arytmier og i spesielle tilfeller som kontroll etter behandlingsprosedyrer.

Metode 

Koronar angiografi kan gjennomføres ved CT angiografi eller kateterbasert via innstikk i a. radialis eller femoralis i lokalbedøvelse. Kateterbasert undersøkelse er best egnet hos pasienter med høy sannsynlighet for koronarpatologi og gir muligheter for påfølgende intervensjon. Den er også best egnet hos pasienter med utbredt aterosklerose og/eller komorbiditet da utbredt koronarforkalkning vanskeliggjør tolkning av CT undersøkelsen. Valg av modalitet skal klareres med angiolab.

 

CT angiografi

CT angiografi er godt egnet til koronarfremstilling hos pasienter med liten til moderat risiko for koronarpatologi. Tidligere krav til langsom og regelmessig hjertefrekvens er ikke lenger en absolutt forutsetning for CT-undersøkelse. Pasientene må imidlertid kunne gis betablokade.

Forberedelser før kateterbasert koronar angiografi 

Henvisning skal skje etter avtale med ansvarshavende kardiolog ved hjerteposten eller kardiologisk bakvakt slik at undersøkelsen kan tilpasses det øvrige program. Henvisning leveres på angiolab (H1/H2) med opplysninger om pasientens kliniske tilstand og spesielt angitt om pasienten har diabetes og/eller nyresykdom (kreatinin!) og/eller bruker Marevan. Hb, kreatinin/GFR og evt. INR SKAL være kjent før undersøkelse. Dersom pasienten er ACB operert eller PCI behandlet på annet sykehus, SKAL operasjonsbeskrivelse følge henvisningen.

 

Pasienten skal være informert om undersøkelsen og potensielle komplikasjoner. Det finnes pasientinformasjonsbrosjyrer på Hjertemedisinsk sengepost. Pasientene trenger ikke å faste og bør oppfordres til rikelig væskeinntak for å unngå kontrastindusert nyrepåvirkning.

 

Vanlige medikamenter unntatt diuretika tas om morgenen. INR skal være ≤2,5 for undersøkelse via a. femoralis, tilgang via a. radialis kan vurderes ved INR < 5. Pasienter med mekaniske hjerteventiler håndteres individuelt etter avtale med angiolab. Metforminholdige preparater kan brukes som vanlig hvis GFR >60 før og etter prosedyre. Metforminholdige preparater må være seponert 2 dager før undersøkelsen og 2 dager etter hvis GFR < 60. Kontroll av GFR før oppstart av Metformin.

Forbehandling væske pasienter med redusert nyrefunksjon 

Forbehandling med væske hos pasienter med redusert nyrefunksjon (GFR< 60)

Alle pasienter med forhøyet kreatinin eller GFR< 60 bør prehydreres med mindre det foreligger kontraindikasjoner som f. eks. ukompensert hjertesvikt. Ved CT angiografi er GFR grensen for prehydrering 45.

 

I.V. NACL (0,9%):

 

Gis 6-12 timer før og 6-12 timer etter undersøkelsen. Anbefalt volum 1-1,5 ml/kg/t, dvs. ca. 100 ml /t.

 

Ved behov for raskere prehydrering kan man alternativt vurdere følgende opplegg, dog med noe begrenset dokumentasjon:

 

I.V. NaCl (0,9 %):

 

1 time før us.: Anbefalt volum 3 ml/kg/t.

 

6-12 timer etter us.: Anbefalt volum 1 ml/kg/t.

 

Pasientene bør i tillegg drikke rikelig, forutsatt at de tåler volumet.

Oppfølging etter radialispunksjon 

Pasientene kan være oppegående når de kommer på post, om den kliniske situasjonen gjør det forsvarlig. Løsne ALLTID på trykket på kompresjonen etter 1 time. Kompresjonen fjernes normalt etter 4 timer, men noen trenger lengre kompresjonstid. Må vurderes individuelt.

Oppfølging etter femoralispunksjon 

OPPFØLGING ETTER FEMORALISPUNKSJON HVOR "VASCULAR CLOSURE DEVICE" (FOR TIDEN "ANGIO-SEAL") HAR VÆRT BENYTTET

Etter inspeksjon av lyske kan pas < 70 år stå opp etter 1 time etter angiografi og 2 timer etter PCI. Pas > 70 år vurderes individuelt.

 

Er det ikke brukt "Vascular closing device" kan pas stå opp etter 4 timer. Vurder eldre pas individuelt for evt. noe lengre sengeleie. Pas bør generelt holde seg i ro resten av angio/PCI-dagen.

 

Ved blødning/hematom: sengeleie, kompresjon, evt. trykkbandasje eller Femostop. Ved smerter i abdomen, blekhet og trykkfall, bør indre blødning mistenkes. Ta snarest CT av lyske/retroperitoneum og Hb. Om pulserende "kul", mistenk pseudoaneurisme og ta ultralyd.

 

Har det vært problemer under angiografi/PCI, pas har vært ustabil, blodtrykk >180 mmHg etc., bør pasienten holde sengen til neste dag.